Friluftsliv

Jeg feiga ut!

Endelig ferie! Og endelig skulle jeg gå Kjerag, som jeg hatt lyst til i mange år!


Kjerag og Kjeragbolten ligger innerst ved Lysefjorden, opp fjellet fra Lysebotn. Det er med andre ord et godt stykke fra Oslo, så byråkraten fikk oppgaven om å finne beste kjørerute og planlegge lading av elbilen underveis. En oppgave han tok meget seriøst og med stor entusiasme. Det ble mye snakk om kWh, Wt/km og avstander… Dette passet byråkraten som hånd i hanske! 🤓


Reisen fra Oslo tok nærmere 12 timer…! 😅 Men det var nok litt på grunn av at byråkraten insisterte å lese alle tekstplakatene ved Heddal Stavkirke, og nerde om en gammel steinbru midt ute i ingenmannsland i Telemark (TØRRMURT gammel steinbru, rettet byråkraten☝️). Men – jeg er helt for hyggelige og kulturelle stopp underveis på en roadtrip, altså. 🤗


Anyway. Tilbake til den VIRKELIGE turen jeg ville fortelle om. Fotturen opp/ned Kjerag. Turen skulle ifølge både VisitNorway og DNT ta ca. 5 timer tur/retur. Den starter med en ganske heftig oppoverbakke, så er det noe nedover, enda en heftig motbakke – med litt klyving – så litt nedover igjen før siste oppoverbakken, som er lengst og seigest. Men det er masse flotte fjell og vakre omgivelser å ta innover seg på veien! 🏔😎


Vel fremme ved Kjeragbolten, stilte jeg meg i kø (!) for å gå ut på den svære steinen, slik at byråkraten kunne ta et bilde av meg. Jeg gledet meg! Men da det ble min tur feiget jeg totalt ut… Jeg satt med begge beina på steinen, men turte bare ikke å ta det siste skrittet ut. Det skal sies at det er ca 1000 m ned på begge sider av steinen, og man må gå ut helt uten sikring. Jeg fikk skikkelig kjenne på høydeskrekk her, egentlig for første gang i mitt liv..! Så – det ble ikke et tøft bilde med meg på Kjeragbolten, men en strålende tur likevel! 🤩🤗


Friluftsliv, Reise

Tilbakeblikk: Kungsleden 2013

Heldige meg har vært på noen fantastiske fjellturer. Denne gang vil jeg gjerne dele et herlig minne fra svenske Kungsleden.


Kungsleden er Sveriges lengste fjellrute med sine ca. 440 km. Den strekker seg fra Abisko i nord til Hemavan i sør. Å gå denne turen var en drøm i mange år, og for 7 år siden ble drømmen virkelighet – selv om jeg og venninnene mine bare gikk 84 km av strekningen.


Ruten

Vi startet i Abisko, med ca. 26 kg på ryggen. Mat, klær, telt og annet utstyr ble båret med hele veien. Det føltes tungt i starten, men ruten var fin og enkel så man ble fort ganske vant til den tunge sekken. Uansett ville vi jo ikke løpe – det beste med å gå i fjellene er jo å gå sakte og ta inn alle inntrykkene i de vakre omgivelsene.

Turen gikk videre innover i fjellverdenen, og da kom myggene. Veldig irriterende! På hver eneste lille pause ble det nesten til en konkurranse over hvem som laget den morsomste koreografien av mygg-dansen… Hahaa 🙂

Været ble dårligere og vi var søkk våte da vi kom frem til Alesjaure, vårt andre delmål for turen. Her satte vi opp telt ved en liten hytte, og tok en rask dukkert i «jåkken» (elv av brevann) før en deilig tur i vedfyrt badstue. Flott avslutning på dagen!


På dag tre var planen å sette opp camp ved Kungsledens høyeste punkt, Tjäktapasset på 1150 moh. Planen ble fulgt til punkt å prikke og jeg vil nok si nå i etterkant, at dette var nok den absolutt beste teltplassen på hele turen. For en utsikt!

Dagen etter våknet vi til strålende vær og nøt morgenen, før vi startet dagens tur. Det ble en relativt kort og lett dag, i fantastisk vakre omgivelser. Vi gikk bare 9 km den dagen, den korteste av alle etappene, og godt var det – vi begynte å kjenne på kroppen at vi hadde båret tunge sekker noen dager!

Den femte dagen var en lang og tung dag. Fra Sälka, der vi sov natten før, hadde vi lest om en snarvei som ville gjøre etappen noe kortere, og dermed var det mulig å gå helt til Kebnekaise Fjällstation, for å få en hviledag der. Snarvei my ass… Dette var en dårligere og vanskeligere sti, med flere høydemetre… Jaja. Det svenske ordtaket «genvägar äro senvägar» popper opp i hodet mitt…
MEN – vi klarte det. 23 km senere og uendelig mange timer, var vi endelig på Kebnekaise Fjällstation og fikk satt opp teltet under noen flotte fjellbjørketrær. Vi nøt både badstue, middag og øl inne på hytta den kvelden – vel fortjent!

Vi fikk så vår etterlengta hviledag.


Toppstøtet

Og på den syvende dagen… (Bibelske referanse bør man være varsom med, mener byråkraten, men det er vel ikke akkurat skapelsen vi snakker om her…) Var det jammen ingen hviledag!
Dette var dagen med stor D – dagen for Toppturen med stor T:
Vi skulle på toppen av Sveriges høyeste fjell – Kebnekaise.
Vi valgte å gå en guidet tur via den Östra leden; den kortere men mer krevende ruten til topps. Langs ruten var det mye variasjon; bratte bakker, fosser, brevandring og klatring på Via Ferrata. Lykke! 🙂

Værmessig var vi utrolig heldige. Perfekte forhold!
10 timer og 1400 høydemeter senere var vi tilbake på Kebnekaise Fjällstation – meget stolte. For en dag!


Siste dagen på vårt Kungsleden-eventyr. Vi tok helikopter ut til sivilisasjonen igjen… Følte at det var vi faktisk verdt! Så i stedet for å gå 19 km til Nikkaloukta var vi fremme på noen få minutter. Og fikk jo en fantastisk flytur med strålende utsikt på kjøpet!

Å gå Kungsleden er en av de beste naturopplevelsene jeg har hatt. Anbefales!


Innlegget er redigert fra mitt gamle innlegg på Jentesportbloggen fra august 2013.


Friluftsliv, Ski

High Camp Turtagrø

Dette er helgen. Helgen jeg har ventet på siden i fjor. Men årets happening er avlyst.

Vel – da får man mimre tilbake til tidligere år i stedet!


2011 – Min første toppturfestival
Min andre sesong som toppturist, så veldig fersk. Men det hindret meg ikke fra å bli med på HighCamp Turtagrø. Og jeg var solgt… dette ble starten på en årrekke med fantastiske opplevelser i den norske fjellheimen!
Beste minne fra dette året: Storebjørn, 2222 moh.


2014 – Store Ringstind beseiret
Jeg har vært på Turtagrø mange ganger, og Store Ringstind er et av fjellene som jeg siklet lenge på… Dette var året jeg kom meg til topps! Fantastisk vær, helt sykt varmt (måtte flærre av meg klær og gikk i nettingstilongsen…) – og selvsagt tåke når jeg sto på toppen…


2017 – Store Dyrhaugstind (nesten)
Dette året var det fantastiske forhold i fjellene – og masse snø! Var dette året jeg skulle komme meg helt til topps på Store Dyrhaugstind? Jeg har gått turen opp til platået utallige ganger – både på ski og til fots – men aldri gått ut eggen helt til toppen.
Jeg kom ikke helt ut denne gangen heller – men nesten… kom til den første toppen på eggen 🙂


2019 – Byråkratens første toppturfestival
Ikke det beste været – mye regn og tåke, ganske ufyselig egentlig. Byråkraten var meldt på frikjøringskurs (noe jeg selv har deltatt på et par ganger tidligere), som viste seg å ikke akkurat være for nybegynnere… men skam den som gir seg, byråkraten sto på og gjennomførte! Det ble tydeligvis en strabasiøs dag, der til og med en av instruktørene skada kneet sitt, og deltakerne måtte være med på første hjelp og bæring ut av fjellet…
Samme dag tok jeg og venninnene mine (vi «erfarne» toppturister) en gåtur opp til bommen hvor vi tok en øl.
Men dagen etter fikk vi en fantastisk skidag på breen opp mot Kalven – med masse nysnø!

2020 – Året det skulle blitt 10-årsjubileum…
Jepp, i år skulle det blitt mitt 10-årsjubileum på HighCamp Turtagrø. Men da får feiringen utsettes til neste år i stedet! Og Fri Flyt arrangerer i år en virtuell HighCamp – så da blir det i hvert fall Quiz med The Ultimate Quiz Master i år også – men denne gangen blir det fra sofaen 🙂


Avslutter mimringen med en snap-slideshow fra 2018!