Friluftsliv, Hengekøying

Topptur i Maridalen

Mellomkollen i Maridalen byr på en fantastisk utsikt!


Planen vår var egentlig å få til «kollerangling» i Maridalsalpene, men min venninne og jeg var nok så overivrige på å komme i gang, at vi ikke leste kartet godt nok – og endte opp med en helt annen tur enn planlagt. Men det ble en superfin tur likevel!


Vi startet turen fra Skar og gikk opp til Øyungen. Her passerte vi Skarselva rett ved demningen, og forsto her at vi hadde startet helt feil for å gå Maridalsalpene. Vi prøvde derfor å komme oss opp i skogen mot Furumokollen herifra, men det viste seg å bli litt for strabasiøst i den tettere og tettere skogen, der terrenget også ble brattere og brattere. Vi hadde tross alt alt ca. 20 kg på ryggen… Så vi snudde og fortsatte i stedet på stien på østre siden av Øyungen.


Stien tok oss via Liggeren og Tømte Gård, og endelig begynte det å gå litt mere konkret oppover. Vårt mål for dagen var Mellomkollen, som visstnok skulle ha en superfin utsikt over Maridalsvannet og Oslofjorden i det fjerne. Og den skuffet ikke!


Vi satte opp camp (hengekøyer), og spiste vår middag (hjemmelaget pastasalat), og nøt utsikten – til det begynte å dryppe litt. Heldigvis hadde vi tarp, og flyttet oss inn under den – og fortsatte praten over litt vin og snacks. En herlig avslutning på dagen og kvelden!


Morgenen etter strålte solen igjen, og etter en rask Real-frokost var tanken å prøve å gå via Maridalsalpene tilbake til Skar. Her klarte vi igjen å drite på draget, og endte opp med å bare gå stien ned til Skar. Men det var en fin tur det også, altså! Skogen man går gjennom er gammel og gir en trolsk stemning. Herlig!

Kort oppsummert: en veldig fin tur i Maridalen!

Og Maridalsalpene er jo der fremdeles, så da får det bli «kollerangling» en annen gang! Nå vet vi mer eksakt hvor startpunktet for den turen er…


Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 3

Sluttspurten på sommerens fjelleventyr.


I mitt siste innlegg om vårt Rondane-eventyr denne sommeren, forteller jeg om de siste dagene – og hva vi hadde med oss i sekkene våre.

Søndag: fra Bjørnhollia til Rondvassbu

Den siste vandreetappen i denne rundturen gikk fra Bjørnhollia og til Rondvassbu gjennom Illmanndalen. Dette er en relativt lett og vakker tur langs en rekke vann, med en diger morene på tvers av dalen.

To ganske slitne kropper gjorde at vi tok det veldig rolig denne dagen og startet ikke å gå før ved 10.30-tiden. Atter en gang stemte værmeldinga – men denne dagen var det sol i stedet for regn! Herlig!

Fjellstøvlene våre var fortsatt våte fra gårsdagens tur, så jeg valgte å teste å gå i mine nye lave fjelljoggesko. Det var litt uvant, men de funket knallbra! Byråkraten sto på og gikk med sine våte støvler… Imponerende!

Vi tok flere pauser og nøt været denne dagen. Turen var ca. 14,8 km lang og tok ca. 6 timer totalt.


Mandag: fra Rondvassbu til Spranget

Igjen ble det sykkeltur. Syntes vi hadde gått nok de siste dagene… Turen tilbake gikk litt raskere enn til, men ellers ikke mye å fortelle om denne etappen. Vel fremme ved Spranget pakket vi inn i bilen, og kjørte tilbake til Oslo – godt fornøyde med sommerens fjelleventyr i vakre Rondane!


Så hva hadde vi i sekkene?

Som nevnt i første innlegget om sommerens fjelleventyr, var dette litt av en luksusfjelltur. Vi gikk med dagstursekker og hadde altså ikke med oss telt eller soveposer. Vi pakket sekkene med følgende stæsj:

  • Vindsekk
  • Førstehjelps-kit
  • Gåstaver
  • Vaffel-liggeunderlag
  • Kart, kompass (hver vår) og GPS inkl. ekstra batterier
  • Mobil og lader (og kabel til Garmin-klokkene våre, samt en powerbank på 20.000mAh)
  • Camelbak
  • Jetboil og liten gassboks
  • Termos, snyltekopp og spork
  • Real turmat (1 pose hver)
  • Kaffeposer/solbærtoddypulver
  • Dunjakke
  • Fleecejakke
  • Shorts
  • Ullstilongs og ulltrøye med lange armer
  • Ull-T-skjorter
  • Fjellbukse
  • Badetøy (ble ikke brukt, gitt…)
  • Undertøy og ullsokker
  • Caps, lue, hals og hansker
  • Fjellstøvler og joggesko
  • Flip-flops
  • Toalettmappe

Sekken min veide ved start 11,7 kg og byråkraten sin veide 14,5 kg.


Fikk du lest de andre innleggene om Trekanten i Rondane? Hvis ikke kan du klikke videre og lese de her:


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 2

Fjelleventyret fortsetter – Høgronden beseiret!


I sist innlegg skrev jeg om de første to dagene på vår vandring gjennom Rondane. Her kommer fortsettelsen.

Lørdag: fra Nedre Dørålseter til Bjørnhollia via Høgronden

Dagens etappe visste vi at skulle bli lang, så vi spiste en tidlig frokost og kom oss av gårde. Planen var å gå via Høgronden, en av 2000-meterstoppene i Rondane, og en topp jeg ikke hadde vært på før.

Værmeldinga så ikke noe særlig ut, det skulle regne stort sett hele dagen, og det kunne bli vindkast på ca. 10 m/s. Været var faktisk ikke så verst den første timen, men så begynte det å dryppe. Og så ble det bare mer og mer regn. Attpåtil ble det mere vind. Akkurat som værmeldingen hadde spådd. Søren.

For en dag det ble… Gjennomvåte ble vi, med hvert vårt basseng i hver fjellsko (ja, det rant fra innsiden ned i våre vanntette sko… trivelig!). Ekstreme vindkast – langt mer enn spådd. Men vi beit tennene sammen og karret oss videre.

Og vi kom oss til topps på Høgronden (2118 moh) – men så bare ertesuppe. Ingen lang photo session her, vi satte i stedet ny kompasskurs, fant stien og gikk raskt nedover på andre siden.


Vår lille reddende engel ble en gammel steinbu, som lakk som en sil, men den ga i hvert fall ly for vinden. Her fikk vi fyrt opp Jetboilen og spist litt nydelig Real Turmat (byråkratens favoritt: Kylling i karri) før turen sakte men sikkert gikk nedover igjen.

10 timer tok det, ganske nøyaktig. Og nesten 23 km totalt. Gjett om dusjen på Bjørnhollia var digg?? Og om maten og pilsen smakte bra? Ja, det var heaven on earth.


Det er mulig å droppe toppturen på denne etappen, og da gå gjennom Langglupdalen til Bjørnhollia i stedet. Denne turen er noe kortere, i hvert fall i antall timer.


I mitt neste innlegg forteller jeg om den siste etappen, og hva vi hadde i sekken. Følg med!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 1

Sommerens fjelleventyr!


I romjula bestemte byråkraten og jeg oss for å gå Trekanten i Rondane på fjellski i påsken. Dette ble som kjent ikke noe av, og reservasjonene på hyttene vi hadde booket overnatting på ble flyttet til sommeren.

Nå er endelig helgen her – og vårt Rondane-eventyr kan begynne!

Turen var planlagt å gå fra torsdag til mandag, der torsdagen og mandagen var transportdager – fra og til Oslo med bil, og til og fra Rondvassbu på sykkel. Videre hadde vi som nevnt booket overnatting på hyttene, attpåtil med dobbeltrom og middag. Dette ville altså bli litt av en luksusfjellferie!

Siden hverken telt eller sovepose skulle med på tur denne gangen, trengtes bare dagstursekkk. Kommer tilbake til hva vi hadde i pakket med oss i et senere innlegg.


Torsdag: fra Spranget til Rondvassbu

Denne turen har jeg tatt før – flere ganger, både til fots og med sykkel. Vi leide sykler denne gangen, da jeg ærlig skal innrømme at denne turen er kjedelig å gå – nesten 7 km på grusvei.

Ved parkeringa på Spranget står det stort sett alltid mange sykler. Nytt siden sist jeg var her, var at syklene ikke er låst lenger, men man må i stedet vippse leiekostnaden til Rondvassbu.

Vel fremme på Rondvassbu, sjekket vi inn og spiste en veldig god middag på hytta.


Fredag: fra Rondvassbu til Øvre Dørålseter

Etter frokost startet dagen med båttur på Rondvatnet! I akkurat denne delen av Rondane har jeg ikke vært før, så vi tråkket her på ukjent mark. Spennende!

Grunnet korona gikk ikke båten med rutetider denne sommeren, men det var mulig å forhåndsbestille båttur et par dager i forveien. Det gjorde vi!

Vel fremme i andre enden av Rondvatnet, var planen å gå via Rondvassdalen, Bergedalen og Dørålen. Vi oppdaget etterhvert at vi faktisk gikk vinterruta, men det var likevel en T-merka og synlig sti – og vi var attpåtil helt alene, hele dagen!

Dette ble en relativt kort dag, men jeg synes det var fint å starte en vandretur litt lett, for å så bygge det opp de følgene dagene. Turen denne dagen ble nokså lang likevel – 13,4 km på drøyt 4,5 timer.

Vel fremme på Øvre Dørålseter ble vi godt tatt imot av vertskapet og tok en velfortjent pils i sola på terrassen. Senere på kvelden spiste vi en nydelig middag, og avsluttet kvelden med å spille litt spill i peisestuen.


Følg med på neste innlegg – da fortsetter ferden gjennom vakre Rondane!


Siste nytt
til innboksen din!


Hengekøying

Henger høyt

Testet et nytt overnattingssted i natt.


Natt til i dag sov jeg ute. Deilig med #nattinaturen midt i uka! Denne gangen fikk jeg med meg fetteren min som selskap.

Når jeg sover ute synes jeg alltid det er hyggelig å ligge ved et vann eller med en fin utsikt, litt høyt oppe. Men det er jo også digg å slippe å drasse på veden et langt stykke…

Denne gangen prøvde vi ut Årvollåsen. Etter at ha søkt litt rundt på det store internettet, fant jeg ut at dette burde være en relativt kort og enkel tur, og en fin utsikt å nyte på kvelden.


turveninner.no sin Facebook-side fant jeg en god beskrivelse av turen opp. Og det var ikke vanskelig å finne frem! Blåsti hele veien fra starten ved Tonsenhagen skole, unntatt de siste 50 m til toppen (men stien her var lett å finne). Litt bratt i starten, men vi tok det rolig så det gikk i grunn helt fint å bestige de 150 høydemetrene til topps.

Vel fremme (det tok en drøy halvtime til toppen i lavt tempo) fant vi gode trær å henge køyene i, og det var en stor og fin bålplass midt på toppen. Utsikten mot øst viste oss det svære innendørs skisenteret SNØ, så herifra så man ganske langt! Og vi var veldig heldige med været.


Pølser og bål, god drikke og fine samtaler dominerte kvelden. Veldig kos med kvalitetstid med fetteren min!

Etter en meget god natts søvn våknet vi til en fin og klar morgen. Fetteren min sørget for årets første utefrokost: bacon, eggerøre, nybakt surdeigsbrød og kokekaffe.

For en start på dagen… 🤩❤️


Aktivitet og trening, Friluftsliv, Løping

Kos på Kongsberg

Denne helgen var for lengst holdt av til fjelltur sammen med en venninne. Det ble en god miks av fjell, løping, hjemmespa og ikke minst latter og moro!


Mens byråkraten er på elgjakt, danser Byråkratfruen på bordet! 💃🏻🤣

Kanskje ikke helt slik – men helgen i Kongsberg ble fylt med etterlengtet venninne-sprell. Min gode venninne Kari Anne flyttet til Kongsberg fra Oslo for en stund siden, og dessverre har vi ikke sett hverandre så ofte som man vi kunne ønsket. Derfor var det ekstra stas med en hel helg med kvalitetstid! 🤩

Fredagen gikk til matlaging og skravling – og litt halvveis planlegging av resten av helgen. 


Når så lørdagen kom, våknet vi til bedre vær enn spådd. Det ga oss mer energi! Etter en god og lang frokost pakket vi sekkene og kjørte avgårde. Målet var Styggemann, 872 moh. ⛰

Det ble en kjempefin dag! Vi hadde opphold og flott utsikt hele dagen, og koste oss skikkelig. Det ble mange små omveier grunnet ekstremt vått underlag: stort sett alle stier hadde blitt til bekker, bekker hadde blitt til små elver og myrer til mindre vassdrag… Ellers var stiene ekstra gjørmete. Men vi ga oss ikke og kom oss til topps og tilbake! 🥳

Vi klarte akkurat å sette oss i bilen før det begynte å regne. Flaks! Vi rakk også akkurat ølsalget – kl. 17.59.43 ble ølen betalt. Flaks igjen! Vi kunne jo ikke gå glipp av en liten «After Hike» hjemme i stua, med pils, snacks og peis!  🍻🔥

Resten av kvelden ble dedikert til matlaging, gode samtaler og latter, lytting og synging til Power Ballads fra 90-tallet, film og fotpleie. En skikkelig jentekveld! 👯‍♀️


Søndagen startet med en deilig brunsj og avslapping, og de gode samtalene fortsatte over kaffe/tekoppen. Så tok Kari Anne meg med på en deilig joggetur i Gamlegrendåsen; skogen rett bak der hun bor. Det ble en veldig fin tur – men også veldig våt… 😅😱

For en herlig helg! Mer av dette – det er så viktig å bruke tid på de gode menneskene man har i livet sitt! Gleder meg til neste gang.  ❤️


Aktivitet og trening, Friluftsliv

Via ferrata Hemsedal

Det var lenge siden jeg klatret en via ferrata. Byråkraten på sin side hadde aldri vært i nærheten av en. Så vi grep sjansen da vi var i Hemsedal!


Via ferrata er et italiensk ord og er oversatt til engelsk med «Iron road» og til tysk med «Klettersteig». Til norsk kan det oversettes med «klatresti» eller «jernsti», men det omtales ofte som «klatresti med wire» (fra Wikipedia).

Hemsedal sin via ferrata er en av de aller første i Norge. Den ble bygget allerede i 2005 og går i tre deler oppover fjellsiden til Vesle Røgjin, 1260 moh.


Turen opp var kjempemorsom! Her var det mulig å bruke mye av fjellet, både til å gå/stå på og til å få gode grep. Noen steder var det litt vanskeligere, men det er jo bare artig å få bryne seg litt! På et sted var det er kort parti som var ganske luftig, og i tillegg måtte man henge ut/bakover – her kjente jeg adrenalinet pumpe! Det var deilig å klatre litt igjen – altfor lenge siden sist.

Her har jeg klippet sammen en liten video fra klatreturen – men merk at det denne gangen var det kun byråkraten som filmet, og dette ble kanskje litt for avansert for ham. Han er jo tross alt antikkhistoriker av utdanning og legning… «Jeg liker best penn og papir. Og aller helst fjærpenn og papyrus.» sier byråkraten snurt.


Har du lyst å teste denne turen? Her kan du lese mere om via ferrata Hemsedal.

Vil du lære mer om via ferrata i Norge, har Magasinet UTE laget en reportasje om via ferrataer i Norge – den kan du lese her. Jeg har selv gått flere av disse (Loen, Straumsfjellet, Trolltunga), men det er også flere jeg ikke har prøvd enda! Byråkraten forsøker å lure meg tilbake til Vestfold og en via ferrata på Tjøme – men vi får se. Artikkelen er fra i fjor høst, så det kan selvsagt ha kommer til flere via ferrataer etter det! 🤗


Friluftsliv

Rusletind eller Rasletind?

Etter at ha lest beskrivelsen av turen opp til toppen av Rasletind, lurte jeg egentlig på hvorfor den ikke heter Rusletind. Men så gikk jeg den.


På beskrivelsen høres turen nemlig ut som en barnevennlig rusletur. Men jeg har etterhvert begynt å skjønne at man ikke kan stole helt på disse beskrivelsene, og i hvert fall ikke på tidsangivelsene.

Nå skal det sies at vi gikk Rasletind dagen etter en skikkelig langtur, men likevel – jeg ville neppe kalt dette en spesielt barnevennlig tur, og her er hvorfor:

  • Den er lenger enn forventet, og har i tillegg en skikkelig luretopp. Eneste positive med denne luretoppen er at det er enda en 2000-meters-topp (om man nå samler på 2000-meters-topper)…
  • En stor del av turen er ur, og da mener jeg svære steinblokker i tillegg til «vanlig» ur, som kanskje ikke alltid er så lett å gå i for barn.
  • Man må vade over en svær foss, her måtte vi trå til og hjelpe andre med å komme over (og selv synes jeg den var litt småskummel å forsere)!


Men – en fin tur ble det til slutt, selv med ømme muskler, og spesielt ømme føtter, fra dagen før. Slitne kom vi til topps, og ned igjen!


I år har jeg endelig fått kompensert for at det ble null fjellturer i fjor sommer! Nå ser jeg frem til en høst med flere fjelleventyr. 🤩

Les gjerne om min fjellsommer i tidligere innlegg:


Friluftsliv

Norges topp nr. 7

Endelig enda en på listen over Norges 10 høyeste topper i boks. Surtningssue – du rokker!


Norge har noen fantastisk flotte fjell, og det er noe spesielt med å komme over 2000 meter over havet, og se ut over fjellheimen. Følelsen av å være «på toppen av verden» er magisk. ✨

På toppen av Surtningssue, 2368 moh, 31. juli 2020.

Lenge har jeg hatt en drøm om å bestige de 10 høyeste toppene i landet. En av de første 2000-meterstoppene jeg var på, var faktisk Norges desidert høyeste: Galdhøpiggen. Da gikk jeg den også på «riktig» måte, fra Spiterstulen. (Jeg har også vært der på ski, flere år senere, men da gikk jeg fra Juvasshytta). ✌️

Glittertind (2 ganger), Store Skagastølstind og Veslpiggen er også i boks. 🤓


Fire glade og friluftselskende jenter på tur – hva kan gå galt? Egentlig ikke noe. Unntatt at vi klarte å ikke se stien vi skulle ta av på for å gå over Raudhamra opp til toppen. 🙈 Så da ble det til at vi gikk den litt drøye Memurudalen begge veier… Men det ble absolutt en spektakulær tur uansett, og for en belønning det var å komme på toppen! 🥰

Så nå er altså også Surtningssue beseiret! Og for en tur det var… Varmt, strålende sol, og stort sett vindstille. Kan man ønske mer? 🤩🙏


Norges 10 høyeste fjell er:

  1. Galdhøpiggen, 2469 moh
  2. Glittertind, 2457 moh (nå 2452 moh – redigert 22. september 2020)
  3. Store Skagastølstind, 2405 moh
  4. Store Styggedalstind, 2387 moh
  5. Store Skardstinden, 2373 moh
  6. Veslpiggen, 2369 moh
  7. Surtningssue, 2368 moh
  8. Store Memurutinden, 2366 moh
  9. Gjertvasstind, 2351 moh
  10. Sentraltind, 2348 moh


Friluftsliv

Besseggens tøffe lillebror

Selvsagt var det ikke nok å gå Besseggen. Måtte jo også gå Knutshøe (andre gang for min del), når vi først var i området!


Det var ikke bare vi som tenkte å gå Knutshøe denne dagen… Parkeringsplassen var smekkfull, og det var biler parkert laaaangt langs veien, i begge retninger. Men vi fikk plass, parkerte, og begynte å gå.


På denne turen spiser man høydemeter ganske raskt, og det er morsom klyving underveis. Mye morsommere enn på Besseggen! 🤩

I dag var det som sagt mange som valgt å ta denne turen, og det ble selvsagt kø ved første klyving. Men, men, skam den som gir seg! Været var helt nydelig med strålende sol og nesten null vind!


Det er litt opp og ned også på denne turen, men ikke så mye som på Besseggen. Og vel oppe på toppen – men også underveis på turen – er det utrolig flotte vyer, med mange «Insta moments» («Kodak moment», mener byråkraten – uten å synes at det er gammeldags på noen måte.)


Returen denne gangen gikk via Leirungsdalen. Sist gang gikk jeg tur/retur samme rute, så det var gøy å prøve den litt lengre ruten denne gangen. Men det var et rent mygg- og knotthelvete langs elven i dalen, så da var det bare å speede opp tempoet for å unngå å bli spist opp..! 🦟😱


Les gjerne om min tur over Besseggen dagen før vi gikk Knutshøe, og turen til Kjeragbolten tidligere i sommer!