Stisykling

Push-bike i Hemsedal

Jeg er nok egentlig for heisbasert sykling. Men nå har jeg i hvert fall testet ekte push-bike!


Første gangen jeg egentlig hørte om begrepet push-bike var tidligere i sommer, da byråkraten syklet sammen med en kompis i Skeikampen. Der er det ikke tilrettelagt for heisbasert stisykling, så de måtte gå med syklene opp fjellet for å så sykle på fine stier nedover.

I Hemsedal er det heller ikke tilrettelagt for heisbasert sykling i større grad – enda. Det jobbes med det, og fra juni neste år vil det finnes en helt ny og drøyt 8 km lang flytsti! Det gledes! 🥳
Har man lyst til å sykle på sti på og nedover fjellet i Hemsedal per i dag, er det altså push-bike som gjelder for å komme seg opp. Minimum 600 høydemeter! Det er et slit… 😅


Vel på toppen, der stien skulle starte, fikk vi endelig en liten pust i bakken. Byråkraten hadde funnet «Sollausstien» på trailguide.net, og det var den vi tenkte å prøve oss på. Den startet ganske fint, men vi oppdaget raskt at nivået på denne stien var langt over våre stisyklingskills og enda lenger utenfor vår komfortsone… Med tunge lår og såre legger etter push-bike-turen opp, ble denne sti rett og slett litt for hard for oss. Men vi kom oss ned og fikk syklet relativt mye på stien (jeg leide sykkelen min en god del…) før vi valgte å ta resten via grusveien i skiløypa. 🚵🏻‍♀️

Vi var ute i totalt 3.5 timer og fikk dermed masse frisk fjelluft – deilig! 🤗

Vi avsluttet med After Bike med noe godt i glasset på Pool Club på Fyri Resort i strålende sol. «Vel fortjent, spør du meg», sa byråkraten. ☀️


Stisykling

Byråkratfruen stisykler

Stisykling er skummelt. Jeg har riktig nok gjort det før, og fått bedre utstyr, men selv om jeg ikke er helt newbie, så er det fortsatt noe med det å sette full fart ned en steinrøys som får hjertet til å slå litt fortere. Men først og fremst er det veldig gøy!


Denne sesongen kom jeg litt tregt i gang – noe som egentlig er litt merkelig, siden jeg jo har vært delvis permittert siden slutten av mars, og sesongen egentlig startet allerede rundt da (så jeg i sosiale medier). Men dagene og ukene gikk, og både jeg og byråkraten var trege med å klargjøre syklene våre.


Men NÅ er vi endelig i gang!

Sesongens første tur med fulldemperen gikk på nye stier. Alltid gøy å sykle steder man ikke har syklet før! Blir liksom litt ekstra spenning i det… Uken før hadde jeg jogget i marka ved Krigsskolen, og syntes stiene virket veldig fine her – noen steder faktisk med perfekt flytsti. Så jeg googlet meg frem til litt mere info, og fant selvsagt masse moro på terrengsykkel.no. Det ble en kort men veldig bra tur, akkurat passe som første stisykkeltur for sesongen. Ble passe sliten og tungpustet.


Dette ga mersmak!