Restaurantbesøk, Sko

Oslos franske brasserier

Vi spiser oss igjennom Oslo «the French way».


Å teste ut Oslos franske brasserier er byråkraftens idé. Men jeg er ikke vond å be! Egentlig begynte vår franske reise gjennom hovedstaden lenge før jeg startet denne bloggen. Flere av brasseriene jeg vil «anmelde» fremover har vi altså enten vært på for lenge siden og/eller besøkt flere ganger.

I dette første innlegget vil jeg fortelle om vår opplevelse på «Hos Thea», et lite brasseri på Skillebekk på beste vestkant. Kanskje ikke et klassisk fransk brasseri i den forstand, men mere en moderne variant.

Byråkraten har i lengre tid prøvd å ta meg med hit.

Og endelig fikk han bord i forrige uke, helt tilfeldig, midt i uken! Takket være en avbestilling. Flaks for oss!

En fin anledning til å bruke pensko…


Det første inntrykket er super service. Og dette skinner igjennom hele kvelden. En dyktig og hyggelig servitrise tar seg av oss og viser oss til bords. Svarer på spørsmål og kan sine saker. Byråkraten bestiller to forretter og en hovedrett og jeg bestiller en forrett og en hovedrett, men nevner at jeg nok kommer til å smake på byråkratens første forrett. Når maten kommer, har de valgt å lage en ekstra forrett til meg, men halvparten så stor. For en service!


Våre neste retter kommer uten lang ventetid. Samme gjelder drikkevarer og påfyll av vann. Veldig oppmerksomt personale! Etter hovedretten tar vi en velfortjent pause – men bestiller etterhvert en dessert på deling.

Desserten kommer – og den er helt nydelig. Det er flere mini-desserter, en «varieté av søte nytelser». Begges favoritt var en liten rabarbrakreasjon, og vi fortalte servitrisen vår om denne – og om å hilse kokken for et nydelig måltid. Straks etterpå kom det en overraskelse fra kjøkkenet: hver vår ekstra dessert – rabarbrakreasjonen!

For et flott avslutt på en herlig kveld. Og igjen, for en service! Hit kommer vi gjerne tilbake.


Sko

Shoe lover…

Høye heler. Ballerinas. Sneakers. Men aller helst høye heler!
I dag poppet det opp et minne fra 9 år siden, da jeg kjøpte 5 par sko på et shopping raid i New York City. Dette minnet meg på at jeg burde dele en annen av mine store pasjoner: SKO.


Jeg har selvsagt to eksemplarer av dette skiltet. Et hjemme, og et på jobben.

Der jeg bodde før kalte jeg hjemmet mitt for «Maria´s Shoe Palace».

Jeg har gjennom årene kjøpt meg ganske mange par sko, og er en stor tilhenger av heler á la Carrie Bradshaw i Sex and the City (og selvsagt har jeg hennes bryllupssko…).

Totalt hadde jeg nok rundt 150 par sko på det meste.

Manolo Blahnik. The one and only.


Når jeg skulle flytte sammen med min byråkrat lot han det skinne gjennom at han ville sette pris på det om jeg kvittet meg med noen av skoene mine. Det vil si, han ønsket nok at jeg skulle kvitte meg med halvparten, om ikke mer… Jeg fikk nesten hjertestans! Nesten hvert par har jo en historie, et minne…

Disse skoene kjøpte jeg på Hawaii, etter et par glass vin…


Heldigvis gikk flyttinga i to omganger. Først til hans leilighet, der jeg fikk lånt en stor bod der omtrent alt mitt pikk-pakk, inkludert flere esker med sko, ble stablet. Noen få par (ca. 8-10 par, tenker jeg…) hadde jeg oppe i leiligheten. På denne måten fikk jeg gått igjennom alle parene, prøve om jeg kunne ha dem (og fortsatt ville ha dem…) osv.

Gjennomgang av sko før flytting…


Flere måneder senere, ved flytteomgang nr 2 fikk jeg gå igjennom de eskene med sko jeg hadde igjen. Da var det jo faktisk noen par sko jeg nesten hadde «glemt»… og kunne gi bort til andre som ønsket eller trengte dem. Og jeg ga faktisk bort omtrent 30 par!

MEN – sko er og forblir mitt svake punkt. Jeg telte akkurat alle sko med heler – og det er faktisk ikke mer enn 51 par. Så det er nok plass til noen flere… Og ja, de blir brukt, men kanskje ikke like ofte nå, som før. Uansett – de er jo veldig pene å se på!

These shoes were made for walking…