Friluftsliv, Turmat

#Trangia_moment

Det svenske stormkjøkkenet som ble verdenskjent.


Mitt første stormkjøkken var et Trangia-kjøkken modell mindre. Dette fikk jeg godt brukt av pappa. Pappa vokste opp i Järpen i Jämtland, ca. 3 mil fra Trångsviken, der Trangia kommer fra. I dag finnes det en liten fabrikksbutikk og et museum her – i tillegg til selve fabrikken.


I slutten av årets sommerferie besøkte vi museet og fabrikksbutikken. Her fikk jeg endelig tak i en ny stekepanne/lokk til mitt nåværende Trangia-kjøkken (modell større), som jeg har vært på jakt etter i drøyt tre år… I tillegg gikk vi «litt» bananas her og kjøpte en god del ekstra stæsj. Gøy!


Så måtte vi selvsagt besøke selve museet også. Her ble vi bedre kjent med historien – og det faktum at Trangia stormkjøkken ser nesten helt likt ut i dag som når det ble lansert i 1951. Siden den gang har selvsagt forbedringer blitt gjort, men disse har gått mer på materialer enn på designet.

Nå må vi bare komme oss ut og kokkelere!


Siste nytt
til innboksen din!


Turmat

Mat på tur #6

Vår første turmiddag sammen: Ryper.


I fjor nevnte jeg kort i et innlegg at vi en gang tilberedte ryper på stormkjøkken. Dette skjedde på vår første fjelltur sammen, i september 2018, rett etter byråkratens rypejakt i Rondane.

Nå har vi jo nettopp vært i Rondane igjen, og da mimret vi begge litt tilbake til denne første fjellturen vår.


Byråkraten hadde to ryper med seg fra jakta. Mens vi var på tur, hang de i forteltet.

Fuglene ble partert. Dette var første gang jeg var med på noe slikt, så det var veldig spennende! Jeg hjalp litt med å fjerne de siste fjærene fra brystene, men byråkraten gjorde det meste av jobben.

Så var det steking av rypene. På stormkjøkken. Her er det nesten helt umulig å regulere varmen, og rypekjøtt er ganske delikat – så dette tenkte vi ville bli interessant. Men det gikk faktisk kjempebra og det ble kjempegodt!


Til dette spiste vi ris (vi hadde med en ferdig porsjonspose), fløtesaus (ferdigprodusert, vi varmet den bare opp og tilsatte kjøttsaft fra stekinga av rypene) og tyttebærsyltetøy.

Et nydelig måltid i perfekt setting!


Turmat

Mat på tur #2

Det er lov å jukse litt når man lager mat på tur…


Sommerferien i år ble jo lagt til Norge, og spesielt til den norske fjellheimen. I år gikk vi blant annet Kjerag, og laget selvsagt en god middag etter denne fantastiske turen – det mente både byråkraten og jeg at vi var verdt!

Etter den herlige turen til Kjerag, kjørte vi tilbake over fjellet før vi slo leir på en camping (!) i Vrådal. Godstolene våre var med (stoler fra Helinox – de er heeeelt konge!), og vi startet å kokkelere – alt foregikk på stormkjøkken, og denne gangen hadde vi faktisk to sett med oss.


Menyen denne dagen var:

  • Entrecote
  • Fløtegratinerte poteter
  • Lettstekt paprika
  • Dampkokte gulrøtter og brokkoli
  • Peppersaus

Det vi jukset med denne gang var sausen. Vi tenkte det ble litt for mye styr å lage saus fra bunn av… De fløtegratinerte potetene var også ferdiglaga – uten ovn er det litt vanskelig å lage. Resultatet ble uansett tipp-topp!

Vil du ha flere tips på turmat? Sjekk ut mitt forrige innlegg på dette temaet!


Turmat

Mat på tur #1

Er du også litt lei av frysetørket turmat? Vel, det skal ikke så mye til for å lage god mat på tur! Jeg tenkte at jeg fremover skal dele noen av de erfaringene jeg har med å lage mat på tur – så følg gjerne med!


I våres var vi på kanotur i Østmarka. Da er det enklere å ha med seg litt mere «stæsj» – både i form av utstyr og selvsagt mat/råvarer. For å ikke snakke om en mengde ved. Siden dette var påskehelgen hadde vi lyst til å lage noe skikkelig snadder.

Menyen vi landet på var:

  • Entrecôte
  • Bakt potet
  • Grilla maiskolbe
  • Bearnaise-saus

Byråkraten sier: «Skal man ha med seg ferskt kjøtt på tur, er det best å ha med seg hele stykker av oksekjøtt. Det har mindre sykdomsfremkallende bakterier, og proteinene denaturerer ikke så mye når man går over kjøleskapstemperatur. Men også her må man utvise forsiktighet.»

Dessuten er jo oksekjøtt veldig godt… 😋


Vi hadde ikke med så mye ekstra kokeutstyr denne gangen, kun enkle kjøttbestikk var med utover det vanlige turutstyret (og plastvinglass, da… Men de hører vel til standard-utstyret..?). Vi brukte stekepanna til stormkjøkkenet, men la den rett på bålet. Potetene og maisen la vi også rett på bålet. Sausen juksa vi litt med og hadde med oss ferdigkjøpt bearnaise, og varmet den opp på stormkjøkkenet.

Resultatet ble faktisk veldig bra! Den ene delen av stykkene ble litt overstekt, mens ytterkanten på motsatt side ble litt under. (Derfor tok byråkraten med seg en fransk jernpanne på 3 kilo på neste tur – det forteller jeg mer om i neste innlegg om mat på tur!). Maiskolbene ble litt småbrente, men potetene ble perfekte. Til sammen ble det faktisk utrolig godt. Det kan selvsagt ha hjulpet at vi spiste i vannkanten under en stjerneklar himmel, foran et knitrende bål, men… Det ble i alle fall syyykt godt! Dette ble et skikkelig festmåltid! 🥳🙌