Friluftsliv, Hengekøying

Topptur i Maridalen

Mellomkollen i Maridalen byr på en fantastisk utsikt!


Planen vår var egentlig å få til «kollerangling» i Maridalsalpene, men min venninne og jeg var nok så overivrige på å komme i gang, at vi ikke leste kartet godt nok – og endte opp med en helt annen tur enn planlagt. Men det ble en superfin tur likevel!


Vi startet turen fra Skar og gikk opp til Øyungen. Her passerte vi Skarselva rett ved demningen, og forsto her at vi hadde startet helt feil for å gå Maridalsalpene. Vi prøvde derfor å komme oss opp i skogen mot Furumokollen herifra, men det viste seg å bli litt for strabasiøst i den tettere og tettere skogen, der terrenget også ble brattere og brattere. Vi hadde tross alt alt ca. 20 kg på ryggen… Så vi snudde og fortsatte i stedet på stien på østre siden av Øyungen.


Stien tok oss via Liggeren og Tømte Gård, og endelig begynte det å gå litt mere konkret oppover. Vårt mål for dagen var Mellomkollen, som visstnok skulle ha en superfin utsikt over Maridalsvannet og Oslofjorden i det fjerne. Og den skuffet ikke!


Vi satte opp camp (hengekøyer), og spiste vår middag (hjemmelaget pastasalat), og nøt utsikten – til det begynte å dryppe litt. Heldigvis hadde vi tarp, og flyttet oss inn under den – og fortsatte praten over litt vin og snacks. En herlig avslutning på dagen og kvelden!


Morgenen etter strålte solen igjen, og etter en rask Real-frokost var tanken å prøve å gå via Maridalsalpene tilbake til Skar. Her klarte vi igjen å drite på draget, og endte opp med å bare gå stien ned til Skar. Men det var en fin tur det også, altså! Skogen man går gjennom er gammel og gir en trolsk stemning. Herlig!

Kort oppsummert: en veldig fin tur i Maridalen!

Og Maridalsalpene er jo der fremdeles, så da får det bli «kollerangling» en annen gang! Nå vet vi mer eksakt hvor startpunktet for den turen er…


Stisykling

Sykkelferie 2021

Endelig ble det mulighet for stisykling igjen!


Årets tre uker lange sommerferie ble tilbrakt i både Norge og Sverige. Og syklene våre ble selvsagt med på tur, for endelig var byråkratens tommel så og si bra igjen. Som vi begge har lengtet etter å få sykle på kule stier!

Sommerens – og årets – første sykkeltur ble gjennomført i skogen rundt Frodeåsen i Tønsberg. Her er det mest mindre grusstier, men også noen skogsstier. Altså ikke noe særlige crux, røtter eller stein – perfekt start på sesongen, altså.


Så dro vi videre til Sverige og mitt hjemsted: Orsa. Dalarna er kjent for store skoger med herlige barnålsstier, skogsveier med sand og tidvis litt røtter. Veldig moro, med andre ord! Min søster og svoger tok oss med på en nydelig runde på drøyt 8 km. Det kjentes i låra etterpå, men på en god måte!

Få en liten smakebit av Orsas skoger ved å sjekke ut videoen på YouTube-kanalen min.


Sverigeferden fortsatte nordover. Neste destinasjon var Åre. Dette er et skikkelig mekka for sti- og downhillsyklister! Her ble det også en liten «trip down memory lane» da vi bodde i pappas barndomshjem i Järpen, som søsknene mine og jeg nå har solgt. Jeg håper og tror at vi likevel vil komme tilbake hit i fremtiden, siden både sykle- og skikjøringsmulighetene her er av ypperste klasse, selv om vi da må finne annet egnet sted å bo.


Siste planlagte reisemål for sykling i sommer er Trysil. Dette blir i slutten av august, så det får jeg heller skrive om senere.

Men dersom du er nysgjerrig på sykling i Trysil, kan du jo lese mitt innlegg om fjorårets tur dit! 🤓

Lunch with a view @ Hummelstugan i Åre

Hundeliv

Byråkratfruen passer hunder

To små dansk-svenske gårdshunder har vært på besøk hos byråkraten og byråkratfruen.


Når en venninne spurte om byråkraten og jeg ville passe på hundene hennes en helg, var det ikke noe å tenke over! Vi er begge veldig glade i dyr, og spesielt i hunder, og har faktisk også bestemt oss for å få oss en egen hund.

Tilbake til de små dansk-svenske gårdshundene; Luna på ca. 1 år og Wesla på ca. 5 år.


Vi passet på dem fra torsdag til søndag. De var med på joggeturer, skogsturer, byturer, parkturer og kultur/historieturer. Totalt 13 turer registrert på Strava. 🤣

Dansk-svenske gårdshunder er aktive små krabater, som krever oppmerksomhet, turer (korte og lange), og trening (hodebry). Selv om Luna og Wesla er av samme rase, merker man veldig godt forskjellen på de to – de har virkelig veldig forskjellige personligheter og liker og kan forskjellige ting. Artig! 🤓


Disse dagene med to herlige hunder på besøk, som har dratt oss med på turer og som har ligget i sofaen sammen med oss på kveldene, har virkelig gjort at vi har innsett at vi har tatt riktig valg i å få oss en egen hund. Dette har vært skikkelig stas! 🐶

Og selvsagt gleder vi oss til å ha Luna og Wesla på besøk igjen. ❤️


Hengekøying

Lørdag kveld i Oslo sentrum

Hva gjør man i den nedstengte hovedstaden en lørdag kveld?


Jo, man drar til sentrum. Oslos geografiske midtpunkt, altså. Dette ligger i Nordmarka, en enkel og kort spasertur fra Sognsvann parkering og t-bane.

Her finnes mange fine trær å henge i, det er utsikt over det lille vannet Nedre Blanksjø og det beste av alt: her finnes et godkjent ildsted til kveldsbålet. Kan lørdagskvelden bli bedre?


Ja, kvelden ble faktisk enda bedre når legen (kompis til byråkraten) duket opp med marinert lammefilet på spyd! Dette var helt fantastisk nydelig. Og hovedrett ble biff, potetsalat og rødvinssaus.

Men best av alt var jo de hyggelige samtalene med kohorten rundt bålet.

For en lørdag!

Oslo sentrum leverer!


Friluftsliv

Sun is shining…

…and so are you!


Det er en av mine favorittsanger! Man blir bare glad, og jeg har bare gode minner knyttet til den sangen.

I dag sto solen høyt på himmelen, selv om den prøvde å gjemme seg bak noen skyer innimellom. Selv med litt mye vind til tider, var dagen i dag en perfekt dag for tur – midt i uka!


Det ble en tur til Sognsvann etter lunsj, noe som har blitt en vane i nedstengningen. Denne gangen fikk jeg også med meg byråkraten på turen. Ved Sognsvann møtte vi grunnleggeren av Facebook-gruppa «Min tur» (som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg).

Det ble en skikkelig deilig tur – og med sosial avstand til litt uventa selskap!

Selvsagt ble det også tid til en pause med kaffe i favorittkoppen i sola. Så kan man jo lure på hvem som strålte mest – sola aller meg… ☀️


Siste nytt
til innboksen din!



Hengekøying

Henger høyt

Testet et nytt overnattingssted i natt.


Natt til i dag sov jeg ute. Deilig med #nattinaturen midt i uka! Denne gangen fikk jeg med meg fetteren min som selskap.

Når jeg sover ute synes jeg alltid det er hyggelig å ligge ved et vann eller med en fin utsikt, litt høyt oppe. Men det er jo også digg å slippe å drasse på veden et langt stykke…

Denne gangen prøvde vi ut Årvollåsen. Etter at ha søkt litt rundt på det store internettet, fant jeg ut at dette burde være en relativt kort og enkel tur, og en fin utsikt å nyte på kvelden.


turveninner.no sin Facebook-side fant jeg en god beskrivelse av turen opp. Og det var ikke vanskelig å finne frem! Blåsti hele veien fra starten ved Tonsenhagen skole, unntatt de siste 50 m til toppen (men stien her var lett å finne). Litt bratt i starten, men vi tok det rolig så det gikk i grunn helt fint å bestige de 150 høydemetrene til topps.

Vel fremme (det tok en drøy halvtime til toppen i lavt tempo) fant vi gode trær å henge køyene i, og det var en stor og fin bålplass midt på toppen. Utsikten mot øst viste oss det svære innendørs skisenteret SNØ, så herifra så man ganske langt! Og vi var veldig heldige med været.


Pølser og bål, god drikke og fine samtaler dominerte kvelden. Veldig kos med kvalitetstid med fetteren min!

Etter en meget god natts søvn våknet vi til en fin og klar morgen. Fetteren min sørget for årets første utefrokost: bacon, eggerøre, nybakt surdeigsbrød og kokekaffe.

For en start på dagen… 🤩❤️


Friluftsliv

Søndagsturer

Ut på tur – aldri sur!


Det er søndag og meldt pent vær en stor del av dagen – på tide med tur altså! Byråkraten må bevege andre deler av kroppen enn bare tommelen sin, så jeg foreslo at vi skulle gå rundt Ulsrudvannet.

Kjører man er det en det god plass til å parkere ved Østmarksetra. Dette er altså et supert sted for mange typer turer!

  • Stisykling; her kan man blant annet sykle Trulsrunden med delvis nydelig flytsti. 🚵🏻‍♀️
  • Klatring; et stykke inn- og oppover ligger Hauktjern med mange fine ruter, både bolta og ruter med naturlig sikring. 🧗🏻‍♀️
  • Overnatting; jeg har mista tellinga på hvor mange ganger jeg har sovet i hengekøye her! Supert sted – hele året! ⛺️
  • Gåtur; flott utgangspunkt for fine gåturer. Her er det fine grusstier og utallig stimuligheter med litt «off the beaten track-preg». 🚶🏻‍♀️
  • Jogging/løping; som gåtur – bare i raskere tempo… 🏃🏻‍♀️

I dag ble det faktisk ikke bare én gåtur. Det ble tre! Vi gikk først som planlagt rundt Ulsrudvannet, men fulgte ikke blåmerket sti hele veien, så det ble tur på grus, sti, is og gjørme…


Etterpå dro vi på to rekognoseringsturer:

1. Grefsenkollen utsiktstpunkt, fordi der hadde byråkraten aldri vært. Her tok vi en liten kopp kaffe og nøt utsikten.

2. Steinbruvannet, fordi der hadde ingen av oss vært før. Da vi kom hit begynte det å regne, så det ble bare en rask tur. Hit tror jeg vi får komme tilbake i sommer for å utforske mere!


Friluftsliv

Testing av nytt turutstyr

Greit å ha testet stæsjet sitt før den store «ildprøven».


Gjennom årene har både byråkraten og jeg samlet på oss en god del utstyr. Og samlinga blir merkelig nok større i takt med årene, og etterhvert som friluftsinteressen utvides.

De siste innkjøpene er pulk, truger og multifuel-brenner. Disse tingene testet vi for første gang i helgen som var. Planen var enkel: kort tur bare for å lære utstyret å kjenne.


Og en kort tur ble det! 😅

Hele 900 meter over Nordre Movatn. Her fant vi et hyggelig lite sted, som var flatt nok til å legge ut «sengene våre» og en grei plass til bål og kokkelering.

Note to self: Ikke lag bålplass oppå en bekk. Da blir det fort vått nedenfra…


Pulkene funket veldig bra! Vi har kjøpt den minste varianten av Fjellpulken, men det er likevel godt med plass i – og på. Litt småvanskelig å feste de små karabinene i selen med votter på, men tenker at det går seg til når man blir bedre vant. Ellers var det null stress å trekke en pulk med rundt 35 kg (byråkraten trakk all mat, drikke, kokeutstyr og 2 sekker ved… jeg hadde kun 1 sekk ved i tillegg til mitt overnattingsutstyr, ekstra tøy og min elskede campingstol), over et flatt vann!

Note to self (eller byråkraten): Ikke legg 2 vedsekker oppå hverandre. Da velter pulken ved første lille ujevne underlag…

Trugene var vi egentlig mest spent på. Vi har kjøpt et par ganske billige truger, som stort sett består av plast. Plast vet vi jo av erfaring blir sprøtt når det blir gammelt og kan vel også lettere sprekke opp når det er kaldt. Denne dagen var det meldt 12 minusgrader, og da kan det jo faktisk bli enda kaldere… Men trugene funket ypperlig de også, og var enkle å ta av og på – også med votter.

Multifuelen tok byråkraten seg av (mens jeg ordnet sengeplass). Den store fordelen er at man kan bruke alle typer flytene brennstoff (utenom alkohol) og gass uten å gjøre noen endringer på brenneren – det er bare «plug and play», sier byråkraten. Brenneren har veldig høy makseffekt og er lett å regulere ned. Ulempen er at den er litt tung, men blir veldig kompakt når den er pakket sammen. Funket veldig bra å lage gryterett på – men dette skal jeg skrive mere om i et senere innlegg!


Neste steg er å satse på en litt lenger tur på fjellski, med en eller to overnattinger i marka.

Åh, ja! Den store «ildprøven». Vi planlegger 5 dager på fjellski i Rondane i påsken (men vi får nå se om det blir med pulk…). 🤩😱


Friluftsliv, Hengekøying

Januarnatt i det fri

Byråkraten har nytt utstyr som må testes.


Byråkraten fikk seg ny hengekøye i julegave. I tillegg har han kjøpt seg en underquilt (uten å kjøpe en til meg…). Så da er det bare for meg å bli med da. Og når det gjelder å sove ute i det fri er jeg skikkelig vond å be… 🤣🤣

Så hvem av oss sov best – byråkraten med underquilt, eller jeg med jervenduk? 💁🏻‍♀️


Faktisk sov vi veldig godt begge to – hele natten, uten å våkne og uten å fryse! Ca 4-5 minusgrader var altså ikke noe problem.
Spørsmålet er nå om jeg burde kjøpe meg en underquilt..? 🧐

Jervenduk eller underquilt?

Selv har jeg altså ikke noen erfaring med underquilt, og må her stole på byråkratens ord. Denne gangen droppet vi å ta med tarp da værmeldinga sa at det ikke skulle være noe som helst nedbør. Det viste seg å ikke stemme… Det snødde hele kvelden, mer eller mindre, og også litt i løpet av natten.
Fordelen for meg var jo da at jeg fikk pakket inn soveposen i jervenduken – som er vanntett. Det får du ikke gjort når du kun har underquilt som ekstra varmelag.

Hva bruker du på vintercamping? Jervenduk eller underquilt? Eller begge deler?!
Kommenter gjerne.
🤓

Uansett – det er alltid NYDELIG å våkne opp i friluft. ❤️

God morgen!

Blir du inspirert av hengekøying?

La meg friste deg mere med mine tidligere innlegg – de ligger nå samlet under den nye kategorien «Hengekøying«. 🤓


Ski

Årets første skitur

Oslomarka leverer! De nye skia leverer! Jeg leverer greit...


Nyåret startet med at jeg kjøpte nye langrennski. Byråkraten har hatt felleski i et par års tid allerede, og selv har jeg gått på mine gamle markaski fra… pja, jeg husker ikke en gang når jeg kjøpte dem! 😅

Mine gamle gode ski har vært med på mye. I 2014 gikk jeg HalvVasan (45 km) og året etter gikk jeg både Holmenkollmarsjen (54 km) og Vasaloppet (90 km). Galskap. 🤪

Med så mange «gode» minner med de skia, kommer jeg selvsagt til å beholde dem. De kan få bli mine «skitski» til bruk i før- og ettersesong, når det er større risiko for skader på skia.


Oida, nå ble det litt mimring… så tilbake til de NYE skia! Disse fikk sin premieretur i fine Oslomarka, på årets første skitur. En kveldsrundtur med start og slutt på Frognerseteren.

Det ble en herlig tur på drøyt 11 km. Vi startet med å gå mot Ullevålseter. Herifra ble det færre folk (det var ikke veldig mye folk i løypa hit heller; de fleste gikk treningstur i lysløypa rundt Holmenkollen).


Turen gikk videre mot Skjennungstua, men vi tok ikke avstikkeren opp til hytta. Her valgte vi å gå mot Tryvannstua, men svingte av før vi kom dit og tok raskeste veien opp til Frognerseteren igjen – begge våre hodelykter sang da på siste verset hva gjelder batteri, og jeg kan lett innrømme at det er LITT skummelt å stå langrenn ned mørke løyper uten ordentlig lys…

Alt-i-alt en kjempefin rundtur – men jeg kjenner veldig godt at jeg ikke har gått langrenn på lenge…. stiv i muskler jeg ikke visste fantes! 😱

Gleder meg nå til mange flere langrennsturer – og andre type skiturer – i vinter!