Aktivitet og trening, Sko

Koronakroppen 2021: Lavere intensitet i juni

Sommeren er her, og jeg vil leve det gode liv.


Og det gode liv har jeg i hvert fall vært flink til å leve i juni, årets første sommermåned. Det har vært flere restaurantbesøk og et mye mere sosialt liv – selvsagt takket være sommeren, men også mest takket være at restaurantene endelig har åpnet opp i Oslo igjen, etter mange måneder med stengte dører.

Det gode liv har dessverre noen baksider… For meg har det resultert i mindre trening generelt i juni. Men jeg er fornøyd likevel! Juni har gitt energi i og med nystarten av det sosiale livet – og treningsmessig har jeg endelig begynt å få rutine på styrketreningen igjen, takket være min PT på SATS – snart er jeg «back on track» igjen.


Jeg var i hvert fall med på ET løp i juni måned! I begynnelsen av juni deltok jeg, sammen med mine søsken, på det virtuelle løpet «Alzheimerloppet». Så måneden startet jo bra…

Strava – min kjære følgesvenn – er en skikkelig motivator. Det har jeg sagt før, og jeg sier det igjen.

Til tross for lavere intensitet på treningsfronten denne måneden, har formen min forbedret seg noe ifølge Strava sin statistikk, og jeg har en «positive fitness trend».

Så jeg tar med meg det jeg får, jeg!

Neste måned er det ferie og vi har en del aktive ferieplaner – så er spent på å se hvordan dette vil påvirke den generelle formen.


Mat, Sko

Manolo Blahnik går på restaurant

Oslo har endelig åpnet opp igjen, etter mer enn et halvt år uten mulighet å gå på restaurant.


På selveste lillelørdag denne uken, åpnet Oslos restauranter, kafeer og barer opp dørene igjen, etter at ha vært stengt i nærmere 7 måneder.

Byråkraten og mitt første restaurantbesøk ble på Fryd, et av de lokale stedene i nabolaget – et sted som vi heller ikke rakk å teste ut før Oslo stengte ned i november i fjor. Vi har dog kjøpt burgere på take away herifra, så visste det var er bra sted.


Og endelig fikk jeg ta på meg pensko igjen! Jeg har jo noen par å velge mellom… Men valgte til slutt «The Manolo’s». En slik dag må jo feires med det fineste man har!

«Det fineste du har, det er vel meg, det?» sa byråkraten. «Jaaaa….» sa jeg (men så med glitrende øyne på mine kjære «Manolo’s»).

For en herlig ettermiddag! Strålende sol, herlige folk, uteservering, latter, ute-pils og inne-pils- og god mat. Dette var etterlengtet!


Sko

New shoes!

Nettshopping rokker fett!


Vel, det ble ikke akkurat nye, flotte pumps… Men sko er sko, og for en skoelsker er alle typer nye sko kjært velkomne. 👠👡👢🥿👞👟🥾

For en drøy uke siden oppdaget jeg plutselig at jeg fikk gnagsår av joggeskoene mine. Vel hjemme igjen – etter en mye kortere tur enn tenkt pga. gnagsåra – så jeg at de var totalt utslitt bak på helene. Krise! 😱

Jeg som har kommet så godt i gang med treninga, og spesielt med løpinga.


Så – det var da bare å finne frem Macen å kjøpe nye joggesko… Normalt vil man jo prøve sko før man kjøper dem, men med den situasjonen vi er i nå blir jo det litt vanskelig. Jeg fant et par nye Asics-sko i samme størrelse som de gamle, så satset på at de ville passe bra.

Få dager senere (halleluja!) kunne jeg hente dem på postens utleveringssted.

Og i går ble de innviet… Det føltes nesten som at jeg fløy! Og etterpå så jeg at jeg klarte å forbedre en PR på en Strava-strekning med 5 sek! YEY! 🥳🏃🏻‍♀️

Siste nytt
til innboksen din!



Sko

Shoe lover…

Høye heler. Ballerinas. Sneakers. Men aller helst høye heler!
I dag poppet det opp et minne fra 9 år siden, da jeg kjøpte 5 par sko på et shopping raid i New York City. Dette minnet meg på at jeg burde dele en annen av mine store pasjoner: SKO.


Jeg har selvsagt to eksemplarer av dette skiltet. Et hjemme, og et på jobben.

Der jeg bodde før kalte jeg hjemmet mitt for «Maria´s Shoe Palace».

Jeg har gjennom årene kjøpt meg ganske mange par sko, og er en stor tilhenger av heler á la Carrie Bradshaw i Sex and the City (og selvsagt har jeg hennes bryllupssko…).

Totalt hadde jeg nok rundt 150 par sko på det meste.

Manolo Blahnik. The one and only.


Når jeg skulle flytte sammen med min byråkrat lot han det skinne gjennom at han ville sette pris på det om jeg kvittet meg med noen av skoene mine. Det vil si, han ønsket nok at jeg skulle kvitte meg med halvparten, om ikke mer… Jeg fikk nesten hjertestans! Nesten hvert par har jo en historie, et minne…

Disse skoene kjøpte jeg på Hawaii, etter et par glass vin…


Heldigvis gikk flyttinga i to omganger. Først til hans leilighet, der jeg fikk lånt en stor bod der omtrent alt mitt pikk-pakk, inkludert flere esker med sko, ble stablet. Noen få par (ca. 8-10 par, tenker jeg…) hadde jeg oppe i leiligheten. På denne måten fikk jeg gått igjennom alle parene, prøve om jeg kunne ha dem (og fortsatt ville ha dem…) osv.

Gjennomgang av sko før flytting…


Flere måneder senere, ved flytteomgang nr 2 fikk jeg gå igjennom de eskene med sko jeg hadde igjen. Da var det jo faktisk noen par sko jeg nesten hadde «glemt»… og kunne gi bort til andre som ønsket eller trengte dem. Og jeg ga faktisk bort omtrent 30 par!

MEN – sko er og forblir mitt svake punkt. Jeg telte akkurat alle sko med heler – og det er faktisk ikke mer enn 51 par. Så det er nok plass til noen flere… Og ja, de blir brukt, men kanskje ikke like ofte nå, som før. Uansett – de er jo veldig pene å se på!

These shoes were made for walking…