Mat, Sko

Manolo Blahnik går på restaurant

Oslo har endelig åpnet opp igjen, etter mer enn et halvt år uten mulighet å gå på restaurant.


På selveste lillelørdag denne uken, åpnet Oslos restauranter, kafeer og barer opp dørene igjen, etter at ha vært stengt i nærmere 7 måneder.

Byråkraten og mitt første restaurantbesøk ble på Fryd, et av de lokale stedene i nabolaget – et sted som vi heller ikke rakk å teste ut før Oslo stengte ned i november i fjor. Vi har dog kjøpt burgere på take away herifra, så visste det var er bra sted.


Og endelig fikk jeg ta på meg pensko igjen! Jeg har jo noen par å velge mellom… Men valgte til slutt «The Manolo’s». En slik dag må jo feires med det fineste man har!

«Det fineste du har, det er vel meg, det?» sa byråkraten. «Jaaaa….» sa jeg (men så med glitrende øyne på mine kjære «Manolo’s»).

For en herlig ettermiddag! Strålende sol, herlige folk, uteservering, latter, ute-pils og inne-pils- og god mat. Dette var etterlengtet!


Sko

Shoe lover…

Høye heler. Ballerinas. Sneakers. Men aller helst høye heler!
I dag poppet det opp et minne fra 9 år siden, da jeg kjøpte 5 par sko på et shopping raid i New York City. Dette minnet meg på at jeg burde dele en annen av mine store pasjoner: SKO.


Jeg har selvsagt to eksemplarer av dette skiltet. Et hjemme, og et på jobben.

Der jeg bodde før kalte jeg hjemmet mitt for «Maria´s Shoe Palace».

Jeg har gjennom årene kjøpt meg ganske mange par sko, og er en stor tilhenger av heler á la Carrie Bradshaw i Sex and the City (og selvsagt har jeg hennes bryllupssko…).

Totalt hadde jeg nok rundt 150 par sko på det meste.

Manolo Blahnik. The one and only.


Når jeg skulle flytte sammen med min byråkrat lot han det skinne gjennom at han ville sette pris på det om jeg kvittet meg med noen av skoene mine. Det vil si, han ønsket nok at jeg skulle kvitte meg med halvparten, om ikke mer… Jeg fikk nesten hjertestans! Nesten hvert par har jo en historie, et minne…

Disse skoene kjøpte jeg på Hawaii, etter et par glass vin…


Heldigvis gikk flyttinga i to omganger. Først til hans leilighet, der jeg fikk lånt en stor bod der omtrent alt mitt pikk-pakk, inkludert flere esker med sko, ble stablet. Noen få par (ca. 8-10 par, tenker jeg…) hadde jeg oppe i leiligheten. På denne måten fikk jeg gått igjennom alle parene, prøve om jeg kunne ha dem (og fortsatt ville ha dem…) osv.

Gjennomgang av sko før flytting…


Flere måneder senere, ved flytteomgang nr 2 fikk jeg gå igjennom de eskene med sko jeg hadde igjen. Da var det jo faktisk noen par sko jeg nesten hadde «glemt»… og kunne gi bort til andre som ønsket eller trengte dem. Og jeg ga faktisk bort omtrent 30 par!

MEN – sko er og forblir mitt svake punkt. Jeg telte akkurat alle sko med heler – og det er faktisk ikke mer enn 51 par. Så det er nok plass til noen flere… Og ja, de blir brukt, men kanskje ikke like ofte nå, som før. Uansett – de er jo veldig pene å se på!

These shoes were made for walking…