Hverdagsliv, Reise

Nødvendig reise?

Hva mener egentlig regjeringen med «nødvendig reise»?


Dette er nok opp til hver enkelt å tolke, får man tro mange man snakker med, og når man leser om folk som reiser nært og fjernt, i hytt og pine. Men vi prøver å holde oss til de rådende reglene, og har holdt oss hardt i skinnet hele veien. Selv om det er forbanna tøft og kjipt til tider.

Byråkraten og jeg har siden jul vært utenfor Oslo kommunes bygrense 3 ganger. Den ene gangen traff jeg en hundevalp til venninna mi i nabokommunen, og den andre gangen var vi i Lier og hentet en skiboks til bilen, og i påsken var vi på dagstur til Vestfold for utendørs grilling.

Jeg må kanskje legge til at jeg frem til dags dato ikke har truffet min mor på nesten halvannet år, og mine søsken med familier har jeg ikke sett på ca. 1 år og 3 måneder. Hele familien min bor i Sverige, og jeg savner dem alle så inderlig. Men det er likevel godt å vite at byråkraten sin familie i hvert fall bor i samme land som oss – selv om vi ikke treffer dem noe særlig, på grunn av smitterisiko.

Vi følte derfor at når byråkratens lillesøster disputerer i Trondheim; da er det definitivt en nødvendig reise.

Så vi reiste.

For å unngå unødvendig kontakt med fremmede underveis, kjørte vi. Og hadde med oss niste.

Høydepunktet under den korte helgen i Trondheim var selvsagt disputeringen med påfølgende middag på To rom og kjøkken. Det må også sies at der hadde de virkelig tatt smittevernet på alvor. Vi hadde et stort, eget rom med langbord, slik at de ulike kohortene (med til sammen syv personer) holdt minst to meters avstand til hverandre.


Men vi fikk også med oss litt annen moro:

  • Joggende sightseeing i regnvær (dette ble ikke byråkraten med på…)
  • Kort vandring til gapahuk i marka med pølsegrilling og lek med hund
  • En herlig roadtrip i vakre Norge

Denne lille turen ut av Oslo og det litt monotone livet med hjemmekontor vil både byråkraten og jeg leve lenge på. ❤️


Friluftsliv

Jeg feiga ut!

Endelig ferie! Og endelig skulle jeg gå Kjerag, som jeg hatt lyst til i mange år!


Kjerag og Kjeragbolten ligger innerst ved Lysefjorden, opp fjellet fra Lysebotn. Det er med andre ord et godt stykke fra Oslo, så byråkraten fikk oppgaven om å finne beste kjørerute og planlegge lading av elbilen underveis. En oppgave han tok meget seriøst og med stor entusiasme. Det ble mye snakk om kWh, Wt/km og avstander… Dette passet byråkraten som hånd i hanske! 🤓


Reisen fra Oslo tok nærmere 12 timer…! 😅 Men det var nok litt på grunn av at byråkraten insisterte å lese alle tekstplakatene ved Heddal Stavkirke, og nerde om en gammel steinbru midt ute i ingenmannsland i Telemark (TØRRMURT gammel steinbru, rettet byråkraten☝️). Men – jeg er helt for hyggelige og kulturelle stopp underveis på en roadtrip, altså. 🤗


Anyway. Tilbake til den VIRKELIGE turen jeg ville fortelle om. Fotturen opp/ned Kjerag. Turen skulle ifølge både VisitNorway og DNT ta ca. 5 timer tur/retur. Den starter med en ganske heftig oppoverbakke, så er det noe nedover, enda en heftig motbakke – med litt klyving – så litt nedover igjen før siste oppoverbakken, som er lengst og seigest. Men det er masse flotte fjell og vakre omgivelser å ta innover seg på veien! 🏔😎


Vel fremme ved Kjeragbolten, stilte jeg meg i kø (!) for å gå ut på den svære steinen, slik at byråkraten kunne ta et bilde av meg. Jeg gledet meg! Men da det ble min tur feiget jeg totalt ut… Jeg satt med begge beina på steinen, men turte bare ikke å ta det siste skrittet ut. Det skal sies at det er ca 1000 m ned på begge sider av steinen, og man må gå ut helt uten sikring. Jeg fikk skikkelig kjenne på høydeskrekk her, egentlig for første gang i mitt liv..! Så – det ble ikke et tøft bilde med meg på Kjeragbolten, men en strålende tur likevel! 🤩🤗