Reise

Goe Goa

Det å lage indisk mat hjemme trigget hukommelsen, så i dette innlegget mimrer jeg tilbake til min reise til Goa.


Det var i månedsskiftet januar/februar 2012 beslutningen om å reise til India ble tatt. Og den ble tatt veldig på sparket. 🇮🇳

En venninne og jeg spilte Wordfeud på hver vår kant i Oslo, og jeg skrev inn ordet «Goa» (ble egentlig overrasket at det var lov å skrive!). I chattefunksjonen skrev venninnen min at hun skulle til Goa senere i måneden. Jeg spurte om jeg kunne slenge meg på – og hun sa ja, så gøy!

Så var det bare å hive seg rundt å ordne med flybilletter og ikke minst visum… Det var på håret, men det gikk i boks og 6 uker senere var jeg på vei! Jeg valgte å reise til Mumbai et par dager først, for så å møte venninnen min på flyplassen og derfra reise sammen til Goa.

Turen til India ga meg mange flotte opplevelser – deriblant et bittelite innblikk i en veldig fremmed kultur, ekstreme kontraster mellom luksus og fattigdom, indisk matlagingskurs, besøk på lokale markeder og deilig, avslappende strandliv.

Og ikke minst ga denne reisen meg en god venninne for livet. ❤️


Dette er meg

Et halvt år som blogger

Ja, det er sant! I dag feirer jeg 6-månedersdagen siden første blogginnlegg!


Jeg lanserte bloggen min stille og rolig 2. april i år. Tanken var først å lansere den dagen før – men jeg tenkte det ville vært litt for nær en aprilspøk. Og bloggen min er jo dønn seriøs…! 🤪🤣

Uansett – jeg er glad for at jeg fortsatt synes det er gøy å skrive, og at det faktisk er noen som følger med på hva jeg deler. 🤗

Mitt første innlegg var mest en introduksjon. Etterhvert har jeg delt en god del om min hverdag, hvordan alt har blitt snudd på hodet pga. pandemien og litt om hvordan jeg prøver å være positiv i disse tider ved å gjøre ting jeg er glad i – trene, lage mat, og være ute i friluft. 🤓


Her er de forskjellige kategoriene jeg har delt inn innleggene i:

Siden jeg startet bloggen har jeg også startet en YouTube-kanal – mest fordi jeg synes det er gøy å sette sammen små filmklipp fra de sprellene jeg finner på.

Jeg satser på å fortsette å dele min verden med dere fremover – selv om jeg selvsagt inderlig håper å komme tilbake i full jobb igjen. Håper du vil følge meg videre! 🥳❤️


Aktivitet og trening, Friluftsliv

Via ferrata Hemsedal

Det var lenge siden jeg klatret en via ferrata. Byråkraten på sin side hadde aldri vært i nærheten av en. Så vi grep sjansen da vi var i Hemsedal!


Via ferrata er et italiensk ord og er oversatt til engelsk med «Iron road» og til tysk med «Klettersteig». Til norsk kan det oversettes med «klatresti» eller «jernsti», men det omtales ofte som «klatresti med wire» (fra Wikipedia).

Hemsedal sin via ferrata er en av de aller første i Norge. Den ble bygget allerede i 2005 og går i tre deler oppover fjellsiden til Vesle Røgjin, 1260 moh.


Turen opp var kjempemorsom! Her var det mulig å bruke mye av fjellet, både til å gå/stå på og til å få gode grep. Noen steder var det litt vanskeligere, men det er jo bare artig å få bryne seg litt! På et sted var det er kort parti som var ganske luftig, og i tillegg måtte man henge ut/bakover – her kjente jeg adrenalinet pumpe! Det var deilig å klatre litt igjen – altfor lenge siden sist.

Her har jeg klippet sammen en liten video fra klatreturen – men merk at det denne gangen var det kun byråkraten som filmet, og dette ble kanskje litt for avansert for ham. Han er jo tross alt antikkhistoriker av utdanning og legning… «Jeg liker best penn og papir. Og aller helst fjærpenn og papyrus.» sier byråkraten snurt.


Har du lyst å teste denne turen? Her kan du lese mere om via ferrata Hemsedal.

Vil du lære mer om via ferrata i Norge, har Magasinet UTE laget en reportasje om via ferrataer i Norge – den kan du lese her. Jeg har selv gått flere av disse (Loen, Straumsfjellet, Trolltunga), men det er også flere jeg ikke har prøvd enda! Byråkraten forsøker å lure meg tilbake til Vestfold og en via ferrata på Tjøme – men vi får se. Artikkelen er fra i fjor høst, så det kan selvsagt ha kommer til flere via ferrataer etter det! 🤗


Aktivitet og trening

Push-bike i Hemsedal

Jeg er nok egentlig for heisbasert sykling. Men nå har jeg i hvert fall testet ekte push-bike!


Første gangen jeg egentlig hørte om begrepet push-bike var tidligere i sommer, da byråkraten syklet sammen med en kompis i Skeikampen. Der er det ikke tilrettelagt for heisbasert stisykling, så de måtte gå med syklene opp fjellet for å så sykle på fine stier nedover.

I Hemsedal er det heller ikke tilrettelagt for heisbasert sykling i større grad – enda. Det jobbes med det, og fra juni neste år vil det finnes en helt ny og drøyt 8 km lang flytsti! Det gledes! 🥳
Har man lyst til å sykle på sti på og nedover fjellet i Hemsedal per i dag, er det altså push-bike som gjelder for å komme seg opp. Minimum 600 høydemeter! Det er et slit… 😅


Vel på toppen, der stien skulle starte, fikk vi endelig en liten pust i bakken. Byråkraten hadde funnet «Sollausstien» på trailguide.net, og det var den vi tenkte å prøve oss på. Den startet ganske fint, men vi oppdaget raskt at nivået på denne stien var langt over våre stisyklingskills og enda lenger utenfor vår komfortsone… Med tunge lår og såre legger etter push-bike-turen opp, ble denne sti rett og slett litt for hard for oss. Men vi kom oss ned og fikk syklet relativt mye på stien (jeg leide sykkelen min en god del…) før vi valgte å ta resten via grusveien i skiløypa. 🚵🏻‍♀️

Vi var ute i totalt 3.5 timer og fikk dermed masse frisk fjelluft – deilig! 🤗

Vi avsluttet med After Bike med noe godt i glasset på Pool Club på Fyri Resort i strålende sol. «Vel fortjent, spør du meg», sa byråkraten. ☀️


Jobb, Reise

Avslappet på Fyri Resort

Lett og likandes luksus med Skandinavias alper som bakteppe.


Fyri Resort åpnet egentlig dørene allerede i desember i fjor, men måtte som de fleste andre hoteller stenge i mars på grunn av korona-utbruddet. I august i år re-åpnet de – nå også med flunkende ny konferanseavdeling og en stilig Pool Club.


Heldige meg ble invitert med på en visningstur hit sammen med en kollega i forrige uke. Her fikk hotellet sjansen å vise seg frem i strålende høstvær! I tillegg hadde Hemsedal Aktiv en flott presentasjon om hva man kan gjøre i Hemsedal og omegn – og her finnes det mye gøyalt å finne på!

Her er noe aktivitetstips – utover ski, selvsagt:

  • Snøscooter på bane
  • Trugetur
  • Aking
  • Hundekjøring
  • Isklatring
  • Snorkling i Hemsila-elven
  • Mountain cart
  • Zipline over/gjennom(!) Rjukandefoss
  • Via Ferrata-klatring

Hotellet i seg selv er nydelig. Varme farger med et innbydende interiør og store fellesarealer som likevel føles intime. Flere spill (biljard, bordtennis og shuffleboard) i tillegg til brettspill (ikke i korona-tider) er tilgjengelige for hotellets gjester, noe som gjør at folk oppholder seg i fellesarealene og skaper liv og atmosfære. Imøtekommende og serviceminded personale i resepsjon, restaurant og Pool Club.

Pool Club, ja. Dette var stas! Som en oase – med flotte og store senger å slappe av på, peis, varmt basseng både inne og ute – og en bar med både gode drikkevarer, snacks og småretter. Herlig og avslappende! Her får man garantert hvilepuls.

Eneste «store» ting jeg vil sette fingeren på er gjesterommene. Disse er små. De har enorme senger, men liten plass til annet. Ingen pult og ikke plass til koffert. De har prøvd å løse dette med å ha store skuffer under sengen – men disse var stappet fulle av ekstra puter og dyne…


Jeg valgte å bli igjen resten av helgen, og min kjære byråkrat kjørte i sneglefart fra Oslo på fredag ettermiddag (sykt mye kø…) for å joine meg.
En helg til fjells sammen i nydelig høstvær ville gjøre oss godt!


Jobb

Sterke opplevelser på Voss

Arrangementet vi har jobbet så hardt med siden i våres er nå gjennomført. Terningkast 6!


«Velkomen til Voss – bygd for sterke opplevingar» står det på hjemmesiden til Visit Voss, bygdas offisielle reiseguide. Og jeg er enig – Voss setter sine spor!


Å arrangere et event i Voss har vært en fryd, fra start til slutt. Fantastisk flotte folk å jobbe med, høyt servicenivå, masse kunnskap, og for en glede de byr på!

Selv med korona-restriksjoner, gikk arrangementet over all forventning. Samarbeidspartnerne våre har gode, gjennomtenkte rutiner – så her var det bare «Party like it’s 2020»; akkurat slik Helsedirektoratet sier!


Voss har gjort et sterkt inntrykk på meg, og jeg tror også bygda ga våre gjester noen flotte opplevelser. Det finnes så utrolig mye å gjøre her! Fra klatring og zipline, til fjellvandring og stisykling, til elvepadling og innendørs fallskjermhopping.
Her får man teste sine grenser – og gjett om man får kjenne på mestringsfølelsen!

Takk for (V)oss!


Hverdagsliv, Mat

Hawaii #4: MAT!

Spise bør man – ellers dør man! Og Hawaii har mye god mat å by på.


Men skal jeg være helt ærlig, husker jeg ikke så mye av maten vi spiste under Hawaii-reisen. Det jeg husker er at det var her jeg spiste sushi for første gang – og likte det. 🤓🍣

Hawaii Oslo

Tror ikke det er mange steder i Oslo (eller i Norge..?) som serverer hawaiiansk mat. Men på Streetfood Oslo finnes en matbod med typisk poke. Veldig godt – kan lett anbefales!

Ellers har jeg i det siste notert at poké popper opp på menyer på flere steder. På Bislett, ikke langt fra jobben min, ligger Pacific Poke, som tydeligvis også satser på Hawaiiansk mat – så det virker litt som at det er litt av en Hawaiiansk mat-bølge som er på vei til hovedstaden!


Hawaii-inspirert

Matgeeks som vi er, byråkraten og jeg (byråkraten er verst, sier han selv), måtte vi jo prøve oss på Hawaii-inspirert mat en kveld.

Salmalaks, grønnsaker, chilli… Nam nam! Laksen ble først lagt i salt og sukker, slik at den ble litt speket. Etterpå ble den lagt i sous-viden, cooked to perfection. 👌

Ferske, kutta grønnsaker og en god kraftsaus gjorde dette til en formidabel middag!


Med dette innlegget avslutter jeg min lille Hawaii-føljetong her på byråkratfrue.no
Men les gjerne mine tidligere innlegg om Hawaii!


Reise

Hawaii #3: Big Island

Sist, men ikke minst!


Selv om Big Island er den yngste øya i øygruppa, er den størst. Faktisk nesten dobbelt så stor som de andre øyene til sammen! 😱

Big Island har også aktive vulkaner, faktisk en av verdens mest aktive. Her er det utbrudd omtrent hele tiden… Og det synes jeg er fascinerende – men selvsagt også litt skummelt. 🌋

I januar 2010 besøkte vi altså Big Island. Jeg har mange gode minner herfra, og det er vanskelig å velge ut ett… Men opplevelsen av å tråkke rundt på lava, gjennom vulkanske kratre – og til og med kjenne på varmen fra «ny» lava, er helt magisk. 🤩


Les gjerne mine tidligere innlegg om Hawaii!

  • Oahu – Stairway to heaven
  • Kauai – Ziplining og jungeltur

Friluftsliv

Norges topp nr. 7

Endelig enda en på listen over Norges 10 høyeste topper i boks. Surtningssue – du rokker!


Norge har noen fantastisk flotte fjell, og det er noe spesielt med å komme over 2000 meter over havet, og se ut over fjellheimen. Følelsen av å være «på toppen av verden» er magisk. ✨

På toppen av Surtningssue, 2368 moh, 31. juli 2020.

Lenge har jeg hatt en drøm om å bestige de 10 høyeste toppene i landet. En av de første 2000-meterstoppene jeg var på, var faktisk Norges desidert høyeste: Galdhøpiggen. Da gikk jeg den også på «riktig» måte, fra Spiterstulen. (Jeg har også vært der på ski, flere år senere, men da gikk jeg fra Juvasshytta). ✌️

Glittertind (2 ganger), Store Skagastølstind og Veslpiggen er også i boks. 🤓


Fire glade og friluftselskende jenter på tur – hva kan gå galt? Egentlig ikke noe. Unntatt at vi klarte å ikke se stien vi skulle ta av på for å gå over Raudhamra opp til toppen. 🙈 Så da ble det til at vi gikk den litt drøye Memurudalen begge veier… Men det ble absolutt en spektakulær tur uansett, og for en belønning det var å komme på toppen! 🥰

Så nå er altså også Surtningssue beseiret! Og for en tur det var… Varmt, strålende sol, og stort sett vindstille. Kan man ønske mer? 🤩🙏


Norges 10 høyeste fjell er:

  1. Galdhøpiggen, 2469 moh
  2. Glittertind, 2457 moh (nå 2452 moh – redigert 22. september 2020)
  3. Store Skagastølstind, 2405 moh
  4. Store Styggedalstind, 2387 moh
  5. Store Skardstinden, 2373 moh
  6. Veslpiggen, 2369 moh
  7. Surtningssue, 2368 moh
  8. Store Memurutinden, 2366 moh
  9. Gjertvasstind, 2351 moh
  10. Sentraltind, 2348 moh


Friluftsliv

Besseggens tøffe lillebror

Selvsagt var det ikke nok å gå Besseggen. Måtte jo også gå Knutshøe (andre gang for min del), når vi først var i området!


Det var ikke bare vi som tenkte å gå Knutshøe denne dagen… Parkeringsplassen var smekkfull, og det var biler parkert laaaangt langs veien, i begge retninger. Men vi fikk plass, parkerte, og begynte å gå.


På denne turen spiser man høydemeter ganske raskt, og det er morsom klyving underveis. Mye morsommere enn på Besseggen! 🤩

I dag var det som sagt mange som valgt å ta denne turen, og det ble selvsagt kø ved første klyving. Men, men, skam den som gir seg! Været var helt nydelig med strålende sol og nesten null vind!


Det er litt opp og ned også på denne turen, men ikke så mye som på Besseggen. Og vel oppe på toppen – men også underveis på turen – er det utrolig flotte vyer, med mange «Insta moments» («Kodak moment», mener byråkraten – uten å synes at det er gammeldags på noen måte.)


Returen denne gangen gikk via Leirungsdalen. Sist gang gikk jeg tur/retur samme rute, så det var gøy å prøve den litt lengre ruten denne gangen. Men det var et rent mygg- og knotthelvete langs elven i dalen, så da var det bare å speede opp tempoet for å unngå å bli spist opp..! 🦟😱


Les gjerne om min tur over Besseggen dagen før vi gikk Knutshøe, og turen til Kjeragbolten tidligere i sommer!