Jobb, Reise

Enda en suksess!

Verdt alt av blod, svette og tårer.


Tilbake fra en strålende helg i Helsinki. Min første utlandstur siden januar 2020 (om man ikke teller Sverige…), og andre store reise etter gjenåpningen. 120 gjester på tur; med faglig program, sauna, lunsjer, middager og fest. Nå kjenner jeg at vi er i gang igjen – på ordentlig!


Men jeg må innrømme at jeg ikke har rutinene på plass helt enda. Det – og at det de siste ukene har vært stor pågang av nye innkommende forespørsler – har gjort at det har blitt litt mye «armer og bein». At SAS bestemte seg for å kansellere sine direkteflyvninger mellom Oslo og Helsinki få uker før avreise (jeg hadde 70 seter med SAS), gjorde at stressnivået mitt nådde nye høyder.


Men også den utfordringen tok jeg på strak arm – og ordnet opp i.

Når det så på søndagen tikker inn en SMS fra konsernsjefen hos kunden med følgene tekst;

Hei Maria. Takk for nok et prikkfritt arrangement for oss. Du er helt rå!👍💪💪🤓🤓

er alt blodslit i forkant av reisen nesten glemt. Blod, svette og tårer, som jeg skrev i ingressen. Vel, jeg må innrømme at jeg ikke har blødd, og ikke svetta noe særlig – men har felt en tåre eller to i et svakt øyeblikk, når jeg ikke har følt at jeg helt har strukket til og ikke klart å se for meg hvordan jeg skal rekke å få alt på plass i tide.

Men alt løser seg. Og det gjorde det jo også denne gangen.

Og når man leser tilbakemeldingen så tør jeg å påstå at jeg besto med glans. 🏆


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv, Jobb, Reise

Røros i regn og rusk

Men koselig «lell»!


Sist helg var vi på hyttetur i Røros. Denne helgen hadde to hovedtemaer:

  • Henge med byråkratens søster med familie
  • Sosialisere Gaia med søsterens hund Clio (les: valpoppdragelse fra voksen hund)

I tillegg ville jeg snike meg til litt jobbing – det er jo ikke hver dag man er i Røros, og litt har jo faktisk skjedd siden sist jeg var der. Jeg har attpåtil en gruppe som skal til Røros i desember, så da er det jo fint å ha stedet ferskt i minne.


Røros er et kjempekoselig sted, med et lite sentrum som er preget av gammel trebebyggelse, svære slagghauger og masse hyggelige kafeer, spesielle butikker og gallerier. Bergstaden, som Røros kalles på folkemunne, har hatt verdensarvstatus siden 1980.

Har du forresten sett Pippi Langstrømpe? Vinterscenene til den originale TV-serien ble faktisk spilt inn i Røros.


Å ha arrangementer for bedrifter her er kjempefint! Her får man både kultur, historie, opplevelser og nydelig mat – alt på ett sted.

Dette var også Gaias første skikkelige lange Road Trip – og hun klarte det med glans!

Så selv om ikke været viste seg fra sin beste side, var helgen i Røros en suksess!


Jobb

Første store tur

… siden gjenåpningen etter at koronapandemien startet.


Som nevnt begynte kollegaene mine og jeg å jobbe 100% igjen etter ferien. Men jeg må ærlig innrømme at det har vært en tøff overgang fra normale 50% til mine normale 100% – som egentlig er 150%. Hang du med?

Det jeg prøver å si er at i normale tider, særlig i høysesong for bedriftsarrangementer, jobbes det intenst og mye overtid, altså lange dager, med en følelse av å aldri helt komme ovenpå.

Men det er GØY. Selv om jeg nå i disse dager er veldig sliten.


Nå har jeg endelig gjennomført den første større reisen post-corona. En studietur for 90 arkitekter langs sørlandskysten. Dette var moro, herlig og utrolig givende! Og dessuten få lov å være på tur med en koselig gjeng, som jeg har vært på tur med flere ganger før.

Nå gleder jeg meg til en fullpakket høst med flere mindre og større arrangementer og turer. Endelig er vi skikkelig i gang igjen!


Reise

Søndagstur med overraskelse

Og det var ikke en spesielt hyggelig overraskelse.


Denne helgen fikk vi en skikkelig smak av sommer på Hvasser. En deilig ettermiddag og kveld på hytta til en kompis av byråkraten, god grillmat og hyggelig selskap.

I dag var ikke været like sommerlig og herlig, men byråkraten og jeg tok likevel en liten kjøretur i Vestfold før vi kjørte hjem til Oslo igjen. Tanken var å rekognosere steder for hengekøying senere i sommer.


Så vi dro til Vallø. Her hadde ikke en gang byråkraten vært før! Det viste seg at Nordens første oljeraffineri har ligget her, men at stedet nå er ryddet (noe arbeid under vann gjenstår fremdeles).

Omtrent hele området er fylt med grus, så det var egentlig et litt merkelig sted. Langt ute på tippen av Vallø var det noen få trær, men dessverre med litt for lang avstand fra hverandre for at de skulle funke til hengekøyer. Helt ytterst var det et grøntareal med tre kanoner fra tidlig 1800-tall. Historikeren i byråkraten syntes selvsagt dette var ekstra stas! Det viste seg at denne delen kalles for Batteriodden på Vallø.


På vei tilbake kom overraskelsen. Det begynte først å dryppe litt, men så åpnet himmelen seg i tillegg til at vinden tiltok. Det ble en meget våt gåtur tilbake til bilen…


Friluftsliv, Reise

Toast på Lilleskagen

Lenge siden vi hadde en natt-i-naturen! På tide å teste et nytt sted å sove.


Vi dro til Vestfold og avtalte med byråkraten sin søster med familie om en hyggelig ettermiddag på Lilleskagen. Vel fremme fant vi et perfekt sted for teltet til kidza og søstern, en plass til hengekøyen til mannen hennes – og en svær strand der byråkraten og jeg skulle sove.


Jepp, denne gangen skulle det bli overnatting rett på marken! Sist gang vi gjorde det var det masse snø og minus 15 grader…. Denne dagen var det strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen – og 23 grader i skyggen… Om natten var det meldt ca 13 grader, så vi var ganske sikre på at vi ville ha en langt mer behagelig (i hvert fall varmere) natt denne gangen, enn sist vi sov på marken.


Det ble enkel grilling på kvelden, med gode pølser fra Annis Pølsemakeri – og selvsagt måtte vi ha marshmallows som dessert (til kidza)… Og selv om det er sesong for bålforbud, og at vi attpåtil var i en nasjonalpark, sørget vi for å ha et lite og koselig kaffebål, som holdt utover kvelden. Vi hadde selvsagt sjekket de lokale reglene først.


Etter en veldig hyggelig kveld med mange gode samtaler, rigget byråkraten og jeg til sengene våre rett på stranda rundt midnatt.

Vi sov så godt!

Men jeg må innrømme at jeg våknet litt i løpet av natten… Men faktisk bare en gang, og helt tilfeldig var dette akkurat ved soloppgang. For et nydelig og vakkert syn det var!


Hverdagsliv, Reise

In da zone…

På kveldstur til distrikts-Norge.


Lillesøsteren til byråkraten, og familien hennes, vurderer å flytte til Østlandet, og hva er vel da bedre med en storebror som kan hjelpe med å rekognosere områder å bo i?

«Har du vært i son?» spurte byråkraten.
«Ja, det har jeg. Flere ganger!» sa jeg.
«Selvsagt har du det…» mumlet byråkraten knapt hørbart.
«Vil du dra dit på kveldstur?» spurte han håpefullt.
«Gjerne!» svarte jeg.

And off we went.


Son kan nesten minne om en liten sørlandsidyll, med hvite trehus og små, trange gater. Og stedet ligger rett ved Oslofjorden, så havet tar med seg både lukter og lyder som kan minne om enhver liten norsk kystby.

Vi parkerte i havnen og ruslet en kort tur langs vannet og i sentrum. Utrolig koselig sted, dette hadde jeg nesten glemt!


Oppdaget også at Kyststien går rett gjennom Son – så dette må jeg undersøke nærmere. Kanskje den kan sykles? Jeg hadde jo en kjempefin opplevelse på Kyststien i Vestfold sist sommer, så utforsker gjerne andre deler av Kyststien a på sykkel eller til fots.

Jeg fikk skikkelige vibber om sommer og lange, lyse, så det må nok bli en liten «staycation» på Son Spa når landet vårt har åpnet opp litt igjen.


Siste nytt
til innboksen din!



Hverdagsliv, Reise

Nødvendig reise?

Hva mener egentlig regjeringen med «nødvendig reise»?


Dette er nok opp til hver enkelt å tolke, får man tro mange man snakker med, og når man leser om folk som reiser nært og fjernt, i hytt og pine. Men vi prøver å holde oss til de rådende reglene, og har holdt oss hardt i skinnet hele veien. Selv om det er forbanna tøft og kjipt til tider.

Byråkraten og jeg har siden jul vært utenfor Oslo kommunes bygrense 3 ganger. Den ene gangen traff jeg en hundevalp til venninna mi i nabokommunen, og den andre gangen var vi i Lier og hentet en skiboks til bilen, og i påsken var vi på dagstur til Vestfold for utendørs grilling.

Jeg må kanskje legge til at jeg frem til dags dato ikke har truffet min mor på nesten halvannet år, og mine søsken med familier har jeg ikke sett på ca. 1 år og 3 måneder. Hele familien min bor i Sverige, og jeg savner dem alle så inderlig. Men det er likevel godt å vite at byråkraten sin familie i hvert fall bor i samme land som oss – selv om vi ikke treffer dem noe særlig, på grunn av smitterisiko.

Vi følte derfor at når byråkratens lillesøster disputerer i Trondheim; da er det definitivt en nødvendig reise.

Så vi reiste.

For å unngå unødvendig kontakt med fremmede underveis, kjørte vi. Og hadde med oss niste.

Høydepunktet under den korte helgen i Trondheim var selvsagt disputeringen med påfølgende middag på To rom og kjøkken. Det må også sies at der hadde de virkelig tatt smittevernet på alvor. Vi hadde et stort, eget rom med langbord, slik at de ulike kohortene (med til sammen syv personer) holdt minst to meters avstand til hverandre.


Men vi fikk også med oss litt annen moro:

  • Joggende sightseeing i regnvær (dette ble ikke byråkraten med på…)
  • Kort vandring til gapahuk i marka med pølsegrilling og lek med hund
  • En herlig roadtrip i vakre Norge

Denne lille turen ut av Oslo og det litt monotone livet med hjemmekontor vil både byråkraten og jeg leve lenge på. ❤️


Reise

Bypåske. Igjen…

Ufrivillig. Igjen…


Blir det ikke påske på fjellet, får det bli påske i byen som er omringet av fjell.
Vestlandets hovedstad. Porten til fjordene. Byen med de syv fjell. Kjært barn har mange navn!

Bergen, altså.

Både byråkraten og jeg har vært i Bergen flere ganger, men aldri sammen. Så dette så vi frem til!


Men slik ble det nå ikke likevel. Med denne pandemisituasjonen, og økende smitte i hovedstaden, ber regjeringen oss uten egen hytte om å bli hjemme i egen kommune.

Så da ble det ufrivillig bypåske i Oslo. Igjen…


Påskeplanene for 2021 i prioritert rekkefølge:

  1. Hyttepåske i Sverige.
  2. Hyttepåske i Norge.
  3. Bypåske i Bergen.
  4. Bypåske i Oslo.

I år var jo byråkraten i tillegg skadet, så det ble heller ikke en gjentakelse av fjorårets fine kanotur i Østmarka.


Men vi sørget for en fin påske likevel, også i år:

  • Utendørs grilling i Norges eldste by med byråkratens familie, selvsagt med god sosial avstand (ja, dette er utenfor egen kommune, men det er høyt smittetrykk her også…)
  • God matlaging hjemme, matprosjekter kan man jo ikke ha for mange av…
  • Soving under åpen himmel, i herlige Oslomarka
  • Soving med tak over hodet… Vi syntes at vi fortjente en liten «staycation»

I de kommende innleggene vil jeg fortelle litt mere inngående om det vi fant på i påsken. Så følg med!


Siste nytt
til innboksen din!



Reise

Goe Goa

Det å lage indisk mat hjemme trigget hukommelsen, så i dette innlegget mimrer jeg tilbake til min reise til Goa.


Det var i månedsskiftet januar/februar 2012 beslutningen om å reise til India ble tatt. Og den ble tatt veldig på sparket. 🇮🇳

En venninne og jeg spilte Wordfeud på hver vår kant i Oslo, og jeg skrev inn ordet «Goa» (ble egentlig overrasket at det var lov å skrive!). I chattefunksjonen skrev venninnen min at hun skulle til Goa senere i måneden. Jeg spurte om jeg kunne slenge meg på – og hun sa ja, så gøy!

Så var det bare å hive seg rundt å ordne med flybilletter og ikke minst visum… Det var på håret, men det gikk i boks og 6 uker senere var jeg på vei! Jeg valgte å reise til Mumbai et par dager først, for så å møte venninnen min på flyplassen og derfra reise sammen til Goa.

Turen til India ga meg mange flotte opplevelser – deriblant et bittelite innblikk i en veldig fremmed kultur, ekstreme kontraster mellom luksus og fattigdom, indisk matlagingskurs, besøk på lokale markeder og deilig, avslappende strandliv.

Og ikke minst ga denne reisen meg en god venninne for livet. ❤️


Dette er meg

Et halvt år som blogger

Ja, det er sant! I dag feirer jeg 6-månedersdagen siden første blogginnlegg!


Jeg lanserte bloggen min stille og rolig 2. april i år. Tanken var først å lansere den dagen før – men jeg tenkte det ville vært litt for nær en aprilspøk. Og bloggen min er jo dønn seriøs…! 🤪🤣

Uansett – jeg er glad for at jeg fortsatt synes det er gøy å skrive, og at det faktisk er noen som følger med på hva jeg deler. 🤗

Mitt første innlegg var mest en introduksjon. Etterhvert har jeg delt en god del om min hverdag, hvordan alt har blitt snudd på hodet pga. pandemien og litt om hvordan jeg prøver å være positiv i disse tider ved å gjøre ting jeg er glad i – trene, lage mat, og være ute i friluft. 🤓


Her er de forskjellige kategoriene jeg har delt inn innleggene i:

Siden jeg startet bloggen har jeg også startet en YouTube-kanal – mest fordi jeg synes det er gøy å sette sammen små filmklipp fra de sprellene jeg finner på.

Jeg satser på å fortsette å dele min verden med dere fremover – selv om jeg selvsagt inderlig håper å komme tilbake i full jobb igjen. Håper du vil følge meg videre! 🥳❤️