Jakt

Min første jakt

Bedre sent enn aldri!


Det har gått nesten et helt år siden jeg tok jegerprøven. Etter det har jeg fått våpenlisens, kjøpt våpen, vært på jakttrening i vinterfjellet med Gaia, skytetrening med NJFF og kjøpt litt annet «jaktstæsj».

Men det ble ikke jaktdebut på Byråkratfruen før nå i slutten av oktober. Men det var en fin debut som ga mersmak!


Byråkraten og jeg har kjøpt hvert vårt sesongkort for småviltjakt i Koppang. Nå fikk vi endelig bruk for det! Vi bodde på Trya Camping i en koselig liten hytte, og hadde jaktterreng i skogen og oppå fjellet rett bak.

Skjøt jeg? Nei.

Ble det noe fugl? Nei.

Så vi fugl? JA!


Første dag kom vi opp relativt sent så det ble en tur på ca halvannen time i terrenget. Vi kom oss opp rett ovenfor tregrensa før vi snudde. Dessverre ingen fugl, men en herlig ettermiddag der returen gikk i skumring med hodelykt.


Andre dag startet vi litt lenger nede, og gikk i en annen del av skogsterrenget. Det tok sin tid, men etterhvert fant Gaia fugl og ble helt crazy! Dette var jo gøy! Vi tok en pause i et lite skogholt der skogsfuglen hadde ligget, og Gaia aksepterte omsider å sitte i Jervenhiet sitt. Etter pausen var det på’n igjen – og Gaia fant fugl igjen – og igjen! Men – hun sto ikke, og støkket dem opp med en gang, så det ble ikke til at vi skjøt, selv om fuglenes flukt i seg selv gav perfekte skuddsjangser (ifølge byråkraten, som jo har noe mer erfaring med dette).

Så – var dette en opplevelse? Definitivt!

Dette var friluftsliv 2.0!


Jobb, Reise

Ut på jobbtur – nr. 3

Viva España. Igjen!


Så var det på tide å dra til Spania igjen da – denne gang sto Madrid på planen. Fire hele dager i Spanias hovedstad, med nærmere 80 arkitekter.

Det var intens jobbing i forkant, for å få alle detaljer på plass. INTENS. Selv om vi startet «tidlig» (helt tilbake i slutten av mars…) med planleggingen, var ikke alt på plass før like før turen skulle gjennomføres. Det hjalp jo ikke akkurat at det kom en norsk fellesferie og en spansk fellesferie imellom…


Nå skal det sies, at det å planlegge en studietur for arkitekter er ikke gjort i en håndvending. Og ikke når det gjelder 80 pers. Og ikke når man har mindre enn 5 måneder på seg…

Men hva gjør man? Man fikser det.


Og det ble en veldig fin langhelg i Spanias hovedstad. Det ble gåturer, besøk i bygninger og bakgårder, og en herlig sykkeltur. Og mat. Masse god mat! På noen av Madrids mest trendy restauranter og en av byens beste takterrasser.


Madrid er virkelig en by jeg vil anbefale! En storby som har alt: Trange smug og små gater, svære avenyer, parker og grøntareal, masse kultur og museer, strålende arkitektur og ikke minst restauranter av toppkvalitet.

Vel blåst, Madrid. Hasta la vista!


Jobb

Jobbreise nr. 2

Dubrovnik i høljregn.


I hvert fall var det høljregn som var meldt. Og lyn, og torden. Høstens andre «sydentur» for meg så altså ikke sååå kos ut, værmessig.


Men – været kan man ikke gjøre noe med. Og som kjent: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær… Selv om det kanskje er sant, er det ikke særlig hyggelig å dra på tur en helg, når man «forventer» sol og varme, og får regn. Dessuten ble alle båter til de nærliggende øyene innstilt pga ekstremværvarselet, noe som gjorde at jeg måtte snu meg rundt og finne alternative turforslag til store deler av gruppen. 😱

Og det fikset jeg. Selvsagt. Fordi det MÅ man bare; man må jo sørge for at gjestene får en god opplevelse. Og det skal sies, jeg vil være evig takknemlig til vår partner i Dubrovnik – de står på og leverer, alltid! Og alltid med et smil! 😁


Høstens andre jobbreise gikk altså til Dubrovnik. Men den startet i Stavanger, hvor vi hadde chartret et fly fra til gruppen – det var nesten 100 glade konsulenter, med følge, som skulle på tur. Innsjekkingen på Stavanger flyplass var et kapittel for seg… Ting som var bekreftet og lovet, ble ikke levert. Alt gikk vanvittig tregt, som resulterte i irriterte gjester som sto i kø i mer enn 2 timer! Her har Widerøe Groundhandling en jobb å gjøre, ikke minst for å forbedre rutiner. De var uheldige med mange tekniske problemer, men da må man bare finne andre løsninger, som f eks å ordne opp manuelt. Skuffende. 🙄

Men vi fikk med alle om bord (unntatt 4 bagasjer, viste det seg… enda en historie for seg!) og fikk heldigvis en ny slottid raskt, og kom oss av gårde.

Vel fremme på hotellet – Valamar Argosy Hotel – beliggende straks utenfor Dubrovnik – nøt vi en god lunsj og så fritid. For gjestene, vel å merke. Jeg dro på befaring av kveldens restaurant, sjekket ruten man kunne velge å gå, og sjekket at alt var på stell for kveldens velkomstmiddag. Restauranten lå ca 20 min gange, langs en fin og hyggelig strandpromenade, fra hotellet. Til tross for meget dårlig værmelding, endte det med å bli en strålende fin kveld.


Resten av helgen viste seg å bli mye bedre værmessig enn meldt. Nesten ikke en dråpe regn (ok, litt om natten bare…)!

På lørdagen dro gjestene på forskjellige turer vi hadde arrangert; en utflukt til Ston med både vin- og østerssmaking (som var back-up-planen for en båtutflukt til Elaphiti Islands, som ble avlyst pga. at båtselskapene kansellerte alle cruise grunnet røff sjø), en hikingtur opp over Gamlebyen med gondolbane tilbake og en guidet «Game of Thrones»-tur (veldig mange av scenene fra den populære tv-serien er spilt inn i Dubrovnik).


Siste kvelden spiste vi middag på en flott fine dining restaurant i Gamlebyen, rett ved vannet. Selvsagt leid eksklusivt bare for oss!

Alt-i-alt ble det en meget vellykket helg. Og at været faktisk ikke ble så verst til slutt hjalp nok litt på helhetsbildet… 🤣🙏


Denne turen fikk meg til å mimre tilbake til min backpackertur til Kroatia i mai 2003… Så jeg fant frem til de fysiske (!) bildene fra turen – og fant et bilde av meg selv fra et nattlig besøk på en lekepark i Dubrovnik. Kanskje hadde jeg et par Karlovačko innabords, men jeg ser ganske lykkelig ut – så tenker det blir en fin avslutning på dette innlegget. For selv om det er mye jobb med disse reisene, blir jeg uhyre glad når jeg får fornøyde kunder. ❤️


Jobb

Høstens første jobbreise

Viva España!


Høsten er her og jobbhverdagen er definitivt her. Det er en sykt travel periode vi er inne i på jobben, noe som vil vedvare i ukene som kommer, men med gode forberedelser så vil det gå fint uten alt for mye stress. Håper jeg… #evigoptimist 😇

Første jobbreise for høsten kom allerede i august, og det var en firmatur som har blitt utsatt to ganger pga. koronapandemien – så nå ble den endelig gjennomført! Det var 70 glade damer (og noen menn…) som reiste til den spanske solkysten, med høye forventninger.

Så da ble det en «Sydentur» på meg da…


Destinasjon: Sol Marbella Estepona Atalaya Park.

Et hotell med meget god beliggenhet på stranda litt utenfor Estepona, ca. et kvarters kjøring fra Marbella. En svær resort med to bassenger, tennisbane, tre barer og to restauranter, shop og spa. Og mange felles arealer, både innen- og utendørs, samt gode konferansefasiliteter. Ok, konferansesalene trenger en oppgradering, men ellers er hotellet flott og moderne!

Her arrangerte vi konferanse, lunsjer og middager. Gjestene hadde også litt fritid og flere tok, som meg, turen til både Marbella og Puerto Bañus. Det ble en også en riktig festlig siste kveld med DJ og påfølgende improvisert beach party med nattbading på noen…


Deg er hektiske og lange dager – som alltid – når man er på jobbreise, og spesielt når man har et arrangement som går over flere dager. Men for at alt skal gå smooth og knirkefritt er det viktig at man har gjort en god jobb i forkant, og at man har planlagt alt fra a til å.

Og alt gikk meget bra denne gangen også! 🥳


Deilig etter en travel vår, og litt for kort sommer, å få kickstarte høsten med et godt gjennomført arrangement. Og ikke minst fornøyde gjester!

På selveste Costa del Sol. ☀️


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Ridderspranget

Uten å ta spranget.


Enda et turtips fra Valdres!

Ridderspranget er en dyp kløft ca 4 mil nord for Valdresflyas høyeste punkt. Navnet Ridderspranget stammer fra nettopp det: En ridder som i følge sagnet hoppet over kløfta. Det finnes flere versjoner av dette sagnet, men historien er selvsagt at kjærlighet til en vakker kvinne fikk denne ridderen til å hoppe – med kvinnen i sin favn.


Sant eller ikke – det er en severdighet verdt å se! En enkel sti tar en ned fra den lille parkeringsplassen – kanskje 5-10 min å gå – og rett frem til kløftas korteste mellomrom, akkurat der denne ridderen skal ha hoppet. Elven Sjoa fosser langt der nede i kløfta. Vakkert og litt skummelt…


Med årets tørke, og altså mindre vann enn vanlig i elven, var det mulig å komme seg helt ned til elva, straks nedenfor selve spranget. Heftig å se fossen på så nært hold!


Vi tok så turen oppover elven, helt opp til det store fossefallet, som springer ut i en krapp sving. Imponerende og storslått! Deretter tok vi en veldig fin sti gjennom nydelig skog tilbake til parkeringen.

Dette var en kort men veldig fin stopp å gjøre – absolutt en anbefaling!


Siste nytt
til innboksen din!


Dette er meg, Hundeliv, Løping

Sverigeferie 2022 – del 3

Vol. 2 – Part 2


Siden vi var en hel uke i Sverige i denne omgangen, valgte jeg å dele opp opplevelsene mine i to innlegg. Her kommer altså andre del, som handler mer om Gaia, trening og mimring.

Løpeturer

Endelig har jeg kommer litt bedre i gang med løpetreningen igjen. Og det har vært en fin start på dagen for Gaia også, å få en løpetur i skogen. Å løpetrene med Gaia er gøy, men til dels litt utfordrende da hun kan være litt uberegnelig mot andre joggere. Men da krever det bare at vi må trene mer på det!

En morgen fikk jeg med meg broren min på joggetur! Da brukte vi tiden til å å finne tilbake til stier der gamle skispor gikk da vi var barn. Vi fant noen, så det ble da litt mimring. Og veldig hyggelig!


Mimring…

Apropos mimring… Det ble jo litt mere rydding i kjeller og boder, og her fant jeg blant annet frem til gamle tegninger og små fortellinger som jeg laget som barn. Veldig artig (og litt pinlig…) å lese!

Min niese hadde funnet frem til et gammelt Memory-spill, så det måtte vi jo selvsagt spille. Hun gruset meg! Jeg skylder på at vårens stress har gjort at korttidshukommelsen min er litt dårlig…).

Mamma fant min gamle ballkjole fra jeg tok «studenten» i 1995 (studenten = russ). Denne sydde vi litt om slik at jeg kunne bruke den på bryllupet til kusina mi i 2008, der kleskoden var «frack» (= galla).


Gaia svømmer!

Vår skjønne valp (eller, hun har jo blitt ett år nå så er vel egentlig en unghund…) har nå knekket koden, og har forstått at hun faktisk kan svømme. Det hjalp veldig med den nye vannleken hun fikk, og det var utrolig gøy å se at hun bare på en uke har blitt tøffere. Så stolt!


Reise

Sverigeferie 2022 – del 2

Vol. 2 – Part 1


Det er på tide å fortelle om andre del av årets sommerferie i Sverige! Denne gangen var vi en hel uke i Orsa, og fikk tid til litt av hvert. Siden jeg ikke liker å skrive altfor lange blogginnlegg, har jeg valgt å dele opp fortellingen i to innlegg, og starter her med våre natur- og kulturopplevelser.

Orsa-sandstein

Litt kultur og historie fikk vi altså med oss. Orsa har hatt stenhogger-industri siden 1700-tallet. Sandsteinen i kommunen egner seg meget godt som blant annet slipestein. Her finnes et lite museum og det er mulig å kjøpe souvenirer av sandstein. Selvsagt kjøpte vi litt stæsj – blant annet en slipestein og noen varmelysholdere.

I tillegg finnes en liten vandringssti i området, som går forbi de gamle gruvene, og det nåværende steinbruddet. Vi gikk turen sammen med broren min med kone og deres tre små barn, og selvsagt var også Gaia med. Det ble en kjempekoselig tur – med energipåfyll i form av ville bær!


Stopåns Naturreservat

På en av de andre dagene dro vi på utflukt til et av mange fine steder i Orsa. Stopåns Naturreservat og de vakre fossefallene her var denne dagens utfluktsmål. Denne dagen fikk vi ikke bare med oss broren min med familie (OK, det var faktisk broren min sin idé å dra hit..) men også søsteren min og lilla mamma!

Naturreservatet lå «off the grid» – på riktig! Helt utenfor dekning, til og med kartet på bilens GPS var hvitt…!

Her finnes to vandremuligheter – enten en rundtur på ca. 4-5 km eller en kortere variant der man går samme vei dit og tilbake – ca. 2.5 km totalt. Vi valgte den korte turen pga. kidza. Det var en koselig tur, og fossene var absolutt fine. Så vel verdt turen – kan anbefales!


Les gjerne om første delen av årets Sverigeferie!

I neste innlegg, som er det siste om Sverigeferien, skriver jeg mere om Gaia og trening – og litt mimring.


Reise, Restaurantbesøk

Sørlandtokt

I Kristiansand på eventyr.


Dyreparken og Abra Havn. Kanskje ikke det første stedet man tenker på som feriedestinasjon for et voksent par (ja, jeg vil nok kategorisere meg selv og byråkraten som voksne…), men i år ble det faktisk et helgebesøk i Dyreparken, med overnatting i Abra Havn. Vel å merke med hele byråkratens familie – med svigers og svigersøstre med familier, altså med unger og alt. Svigers hadde 50 års bryllupsdag og ba med hele familien på feiring. Skikkelig stas!


Og det skal sies – Abra Havn og Dyreparken med alle avdelinger er skikkelig bra gjennomført. Og de er proffe til fingerspissene!

Vi har testet ut både sjørøverfrokost og sjørøvertokt, vi har fått med oss Kaptein Sabeltann sitt kveldsshow, hilset på og sett dyr fra alle verdens hjørner, og selvsagt kjørt Jungelbob – to ganger!


Lørdag kveld hadde vi leid et eget lokale på Dyreparken Hotell for middag, som vi pyntet litt ekstra til gullbryllupssfeiringa. Det ble en kjempefin kveld med overraskende god mat – og meget god service!


Men vi startet faktisk vårt sørlandsbesøk med en date-night i Kristiansand. Vi bodde en natt på nyrenoverte Radisson Blu Caledonien og spiste en meget god middag – selvsagt valgte vi en 5-retters smakemeny med vinpakke – på Sjøhuset Restaurant rett ved vannkanten.

Både hotellet og restauranten kan jeg varmt anbefale!


Hundeliv, Reise

Sverigeferie 2022

Vol. 1


I år blir sommerferien dedikert Sverige – i stort sett. Min kjære mamma har kjøpt seg en leilighet og mitt barndomshjem skal altså selges til høsten. Det blir med andre ord den siste sommeren i villaen som jeg vokste opp i – noe vemodig, selvsagt, men jeg er glad på mamma sine vegner. Snart trenger hun ikke å tenke på å stelle i hagen med plenklipp og diverse, eller ordne med et stort hus. Det blir bra. ❤️


Så – første delen av ferien ble altså lagt til Sverige. Her ble det å gå igjennom esker med gammelt stæsj, fant blant annet frem til alle mine gamle LP-plater (og enda flere fra foreldrene mine sin «samling»), hestebøker og -permer, min lille frimerkesamling, bilder og brev. Og så hjalp vi mamma med å kaste ting på gjenbruksstasjon. ♻️


Men det ble selvsagt også tid til litt hygge og kos!

I sommer har vi et «større» prosjekt: å lære Gaia å svømme, og at hun skal synes at det er gøy! Orsa har en lang og fin sandstrand (stranden kalles faktisk for Dalarnas Riviera!), der det er ganske langgrunt, som passer ypperlig til å trene på dette. Vi har så hvitt begynt, men tror at dette kommer til å gå helt fint. 🐶


Friluftsliv, Ski

10 år på Highcamp Turtagrø

2022 edition. The Finale.


Endelig! Etter 2 år uten Highcamp-festival var det endelig på tide igjen. Og for meg ble det endelig mulig å feire mitt 10-årsjubileum som deltaker på Highcamp Turtagrø.

Det var egentlig Highcamp-festivalen i 2020 som det skulle bli min 10. festival. Men som kjent kom det en pandemi imellom, som gjorde at festivalen – og mitt 10-årsjubileum – måtte utsettes, ikke 1, men 2 år!

Årets festival hadde jeg altså gledet meg til i mer enn 2 år. Og sist helg ble den altså virkelighet.


Festivalen ble dog ikke helt som jeg hadde forventet. Flere endringer hadde blitt gjort, blant annet at teltcampen var flyttet til andre siden av veien – det var ikke lov å telte bak hotellet. Det ble satt opp et stort partytelt i stedet for en koselig lavvo, og foredragene ble også holdt i teltet – selv om mange som satt der ikke var der for å lytte, noe som gjorde at de som faktisk hadde lyst å høre på foredragene, ble forstyrret av masse prating.


Denne gangen var det en god og herlig venninnegjeng som dro sammen. Vi hadde alle vært med på flere festivaler før, og kanskje har vi bare blitt eldre – men vi fikk aldri helt den «Highcamp-følelsen».

Jeg skal innrømme at jeg var superstressa når vi dro. Dette påvirket selvsagt min opplevelse, og jeg satt faktisk og jobbet hele fredagen. I tillegg hadde jeg blitt innmari forkjølet, noe dom jo også satte en liten demper på det hele.


Ok. Litt av stemningen kom faktisk tilbake under den legendariske quizen. Var dette året vi skulle gå helt til topps? For 2 år siden endre vi på en litt sur 2. plass… Så nå ville vi ha revansj!

Og det fikk vi. G3-teamet – aka Geriatric Glam Girls – vant årets quiz!


Og en topptur ble det, selv om det ikke ble en tipp! Været og turfølget var bedre enn best, så hva kan man mere ønske da? Og en god pils i strålende solskinn i campen etterpå var ikke helt feil, det heller.

Så. 10 år som deltaker på Highcamp Turtagrø. Nå er jeg ferdig. Og fornøyd med det – disse 10 årene har gitt masse glede, utrolige minner, magiske øyeblikk og fantastiske vennskaper.


Mimring

For et par år siden skrev jeg et innlegg om Highcamp Turtagrø, siden festivalen den gang ble avlyst og kjøpte billetter ble tilbakebetalt eller flyttet til året derpå. Innlegget handlet om mine mange fine minner fra nettopp denne festivalen – så les gjerne innlegget igjen!

Highcamp Turtagrø – mimring