Friluftsliv, Ski

10 år på Highcamp Turtagrø

2022 edition. The Finale.


Endelig! Etter 2 år uten Highcamp-festival var det endelig på tide igjen. Og for meg ble det endelig mulig å feire mitt 10-årsjubileum som deltaker på Highcamp Turtagrø.

Det var egentlig Highcamp-festivalen i 2020 som det skulle bli min 10. festival. Men som kjent kom det en pandemi imellom, som gjorde at festivalen – og mitt 10-årsjubileum – måtte utsettes, ikke 1, men 2 år!

Årets festival hadde jeg altså gledet meg til i mer enn 2 år. Og sist helg ble den altså virkelighet.


Festivalen ble dog ikke helt som jeg hadde forventet. Flere endringer hadde blitt gjort, blant annet at teltcampen var flyttet til andre siden av veien – det var ikke lov å telte bak hotellet. Det ble satt opp et stort partytelt i stedet for en koselig lavvo, og foredragene ble også holdt i teltet – selv om mange som satt der ikke var der for å lytte, noe som gjorde at de som faktisk hadde lyst å høre på foredragene, ble forstyrret av masse prating.


Denne gangen var det en god og herlig venninnegjeng som dro sammen. Vi hadde alle vært med på flere festivaler før, og kanskje har vi bare blitt eldre – men vi fikk aldri helt den «Highcamp-følelsen».

Jeg skal innrømme at jeg var superstressa når vi dro. Dette påvirket selvsagt min opplevelse, og jeg satt faktisk og jobbet hele fredagen. I tillegg hadde jeg blitt innmari forkjølet, noe dom jo også satte en liten demper på det hele.


Ok. Litt av stemningen kom faktisk tilbake under den legendariske quizen. Var dette året vi skulle gå helt til topps? For 2 år siden endre vi på en litt sur 2. plass… Så nå ville vi ha revansj!

Og det fikk vi. G3-teamet – aka Geriatric Glam Girls – vant årets quiz!


Og en topptur ble det, selv om det ikke ble en tipp! Været og turfølget var bedre enn best, så hva kan man mere ønske da? Og en god pils i strålende solskinn i campen etterpå var ikke helt feil, det heller.

Så. 10 år som deltaker på Highcamp Turtagrø. Nå er jeg ferdig. Og fornøyd med det – disse 10 årene har gitt masse glede, utrolige minner, magiske øyeblikk og fantastiske vennskaper.


Mimring

For et par år siden skrev jeg et innlegg om Highcamp Turtagrø, siden festivalen den gang ble avlyst og kjøpte billetter ble tilbakebetalt eller flyttet til året derpå. Innlegget handlet om mine mange fine minner fra nettopp denne festivalen – så les gjerne innlegget igjen!

Highcamp Turtagrø – mimring


Jobb, Reise

Hjemme bra, men borte best

Kontor, altså.


Siste del av forrige uke hadde jeg bortekontor – på Færøyene!

Før jul ble jeg invitert til å være med på en «Fam Shop», en studietur og workshop i et, på denne lille, vakre øygruppa langt ute i Atlanterhavet. Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst til å reise til Færøyene, og når jeg så fikk sjansen, nølte jeg ikke et sekund. Selv om både kollegaene mine og jeg er inne i en ekstremt travel periode nå, så jeg frem til turen og ville gjøre mitt beste for å nyte opplevelsen.

Litt jobbing foran PCn ble det i løpet av helgen, men med slik kontorutsikt, var det helt greit!


Programmet var lagt opp slik at man fikk se både viktige hoteller og venues, oppleve naturen og det lokale samfunnet og treffe forskjellige leverandører og potensielle partnere gjennom «speed-dating», samt noe egentid. En god miks, med andre ord!


På aktivitetsdagen kunne man velge mellom Active, Highlights og I Vikingernes Fotspor. Jeg valgte (selvsagt) Active. Dagen startet med en tur til Kirkebø, ca. 15 min kjøring vestover fra Tórshavn. Her besøkte vi en bondegård, fikk historien bak denne og domkirkeruinen som lå like ved, og ble så invitert inn på lunsj på kjøkkenet til bonden!


En av de mer aktive delene av dagen var en RIB-båttur rundt Hesturoy, en ganske stor øy rett utenfor Kirkebø, kjent for sine fuglefjell, vakre fjellformasjoner og grotter. Noen grotter kjørte vi til og med inn i med båten… En helt magisk tur, for å si det milt!


Turen gikk videre tilbake til Tórshavn, der vi fikk en guidet sykkeltur i utkanten av byen og dens mange og flotte grøntarealer. Dette kan varmt anbefales!


Siste dagen gikk jeg rundt i Tórshavn på egen hånd. Den lille byen er kjempekoselig, og er bygget opp rundt havnen og det gamle fortet, Havnar Skans. Dette var utgangspunktet for enkelte norske operasjoner under andre verdenskrig, i tillegg til at britene hadde et hovedkvarter her under krigen. I Tórshavn finnes en liten gamleby med trange små grender og gamle små trehus med gress på takene, i tillegg til noen av verdens eldste parlamentariske bygninger som fortsatt er i bruk. Masse interessant historie, altså!


Noen fantastiske og hendelsesrike dager på Færøyene, har gjort at jeg bare har enda mere lyst til å oppleve og se mer av denne vakre øygruppa. Og ikke minst er jeg ekstremt inspirert til å selge denne destinasjonen videre til mine kunder!


Jobb, Reise

Edinburgh

Studietur til Skottlands hovedstad.


Det har vært noen hektiske uker på jobben, og jeg har hverken hatt tid eller energi til å skrive ned mine opplevelser i det siste. Men nå har jeg tatt et krafttak!

Fordi i mars var jeg endelig på tur igjen – utenfor landets grenser! Vår partner i Skottland inviterte oss på studietur til Edinburgh, og jeg var den heldige som fikk reise.

Og for en tur det ble!


Jeg reiste ut tidlig og fikk dermed flere timer å disponere selv i Edinburgh, før det offisielle programmet begynte. Denne tiden brukte jeg godt til å gå rundt og bli bedre kjent med byen, se hoteller og restauranter som er booket eller er på opsjon for kommende grupper.


Så begynte det offisielle programmet med skotsk Afternoon Tea i selveste Signet Library. Et fantastisk flott lokale med mye historie i veggene. Etter en koselig og fin start, så gikk det slag-i-slag! I løpet av de få dagene vi var i Skottland var vi blant annet innom Edinburgh Castle (et must!) og vakre Dalmahoy, samt luksushotelskipet Fingal, i tillegg til at vi smakte både på nydestillert og blended whisky, og selvsagt haggis – i tre forskjellige former.


Men det jeg mest vil trekke frem var utflukten til det skotske høylandet og Loch Lomond. For en dag, og for en opplevelse! Vakre omgivelser, utrolig hyggelige og kunnskapsrike guider – og sååå moro å kjøre svær 4×4 offroad… For å så bli overrasket midt ute i ingenmannsland med sekkepipe og kaffe, frukt og hjemmelaget kake. Top notch!


Jeg reiste tilbake til Norge med masse gode og fine inntrykk og minner i bagasjen, og gleder meg nå enda mere til å få vist frem Edinburgh til mine kunder.


Hundeliv, Reise

Utlandsferie

I år feires julen i utlandet. I Sverige.


Det er nå 3 år siden sist vi feiret jul i Sverige. Korona-pandemien har satt en stopper for dette de siste 2 årene, men i år var det altså endelig mulig. Til tross for stengte svenske grenser.


Dalarna hadde i år fått ganske mye snø, i hvert fall i Oslo-målestokk. Flere minusgrader gjorde også at snøen var skikkelig tørr og fin – dette var en veldig gøyal opplevelse for Gaia.

På den første feriedagen ble det litt «sightseeing» – Gaia måtte jo bli kjent med min hjemregion!


Vil du lese mere om Gaias eventyr – eller snarere mine erfaringer som hundeeier? Sjekk ut mine tidligere innlegg her:


Jobb, Reise

Enda en suksess!

Verdt alt av blod, svette og tårer.


Tilbake fra en strålende helg i Helsinki. Min første utlandstur siden januar 2020 (om man ikke teller Sverige…), og andre store reise etter gjenåpningen. 120 gjester på tur; med faglig program, sauna, lunsjer, middager og fest. Nå kjenner jeg at vi er i gang igjen – på ordentlig!


Men jeg må innrømme at jeg ikke har rutinene på plass helt enda. Det – og at det de siste ukene har vært stor pågang av nye innkommende forespørsler – har gjort at det har blitt litt mye «armer og bein». At SAS bestemte seg for å kansellere sine direkteflyvninger mellom Oslo og Helsinki få uker før avreise (jeg hadde 70 seter med SAS), gjorde at stressnivået mitt nådde nye høyder.


Men også den utfordringen tok jeg på strak arm – og ordnet opp i.

Når det så på søndagen tikker inn en SMS fra konsernsjefen hos kunden med følgene tekst;

Hei Maria. Takk for nok et prikkfritt arrangement for oss. Du er helt rå!👍💪💪🤓🤓

er alt blodslit i forkant av reisen nesten glemt. Blod, svette og tårer, som jeg skrev i ingressen. Vel, jeg må innrømme at jeg ikke har blødd, og ikke svetta noe særlig – men har felt en tåre eller to i et svakt øyeblikk, når jeg ikke har følt at jeg helt har strukket til og ikke klart å se for meg hvordan jeg skal rekke å få alt på plass i tide.

Men alt løser seg. Og det gjorde det jo også denne gangen.

Og når man leser tilbakemeldingen så tør jeg å påstå at jeg besto med glans. 🏆


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv, Jobb, Reise

Røros i regn og rusk

Men koselig «lell»!


Sist helg var vi på hyttetur i Røros. Denne helgen hadde to hovedtemaer:

  • Henge med byråkratens søster med familie
  • Sosialisere Gaia med søsterens hund Clio (les: valpoppdragelse fra voksen hund)

I tillegg ville jeg snike meg til litt jobbing – det er jo ikke hver dag man er i Røros, og litt har jo faktisk skjedd siden sist jeg var der. Jeg har attpåtil en gruppe som skal til Røros i desember, så da er det jo fint å ha stedet ferskt i minne.


Røros er et kjempekoselig sted, med et lite sentrum som er preget av gammel trebebyggelse, svære slagghauger og masse hyggelige kafeer, spesielle butikker og gallerier. Bergstaden, som Røros kalles på folkemunne, har hatt verdensarvstatus siden 1980.

Har du forresten sett Pippi Langstrømpe? Vinterscenene til den originale TV-serien ble faktisk spilt inn i Røros.


Å ha arrangementer for bedrifter her er kjempefint! Her får man både kultur, historie, opplevelser og nydelig mat – alt på ett sted.

Dette var også Gaias første skikkelige lange Road Trip – og hun klarte det med glans!

Så selv om ikke været viste seg fra sin beste side, var helgen i Røros en suksess!


Jobb

Første store tur

… siden gjenåpningen etter at koronapandemien startet.


Som nevnt begynte kollegaene mine og jeg å jobbe 100% igjen etter ferien. Men jeg må ærlig innrømme at det har vært en tøff overgang fra normale 50% til mine normale 100% – som egentlig er 150%. Hang du med?

Det jeg prøver å si er at i normale tider, særlig i høysesong for bedriftsarrangementer, jobbes det intenst og mye overtid, altså lange dager, med en følelse av å aldri helt komme ovenpå.

Men det er GØY. Selv om jeg nå i disse dager er veldig sliten.


Nå har jeg endelig gjennomført den første større reisen post-corona. En studietur for 90 arkitekter langs sørlandskysten. Dette var moro, herlig og utrolig givende! Og dessuten få lov å være på tur med en koselig gjeng, som jeg har vært på tur med flere ganger før.

Nå gleder jeg meg til en fullpakket høst med flere mindre og større arrangementer og turer. Endelig er vi skikkelig i gang igjen!


Reise

Søndagstur med overraskelse

Og det var ikke en spesielt hyggelig overraskelse.


Denne helgen fikk vi en skikkelig smak av sommer på Hvasser. En deilig ettermiddag og kveld på hytta til en kompis av byråkraten, god grillmat og hyggelig selskap.

I dag var ikke været like sommerlig og herlig, men byråkraten og jeg tok likevel en liten kjøretur i Vestfold før vi kjørte hjem til Oslo igjen. Tanken var å rekognosere steder for hengekøying senere i sommer.


Så vi dro til Vallø. Her hadde ikke en gang byråkraten vært før! Det viste seg at Nordens første oljeraffineri har ligget her, men at stedet nå er ryddet (noe arbeid under vann gjenstår fremdeles).

Omtrent hele området er fylt med grus, så det var egentlig et litt merkelig sted. Langt ute på tippen av Vallø var det noen få trær, men dessverre med litt for lang avstand fra hverandre for at de skulle funke til hengekøyer. Helt ytterst var det et grøntareal med tre kanoner fra tidlig 1800-tall. Historikeren i byråkraten syntes selvsagt dette var ekstra stas! Det viste seg at denne delen kalles for Batteriodden på Vallø.


På vei tilbake kom overraskelsen. Det begynte først å dryppe litt, men så åpnet himmelen seg i tillegg til at vinden tiltok. Det ble en meget våt gåtur tilbake til bilen…


Jobb

Lyset i enden av tunnelen

…er innen rekkevidde!


1 år, 3 måneder og noen dager siden pandemien var et faktum og Norge stengte grensene sine.

Men nå begynner det virkelig å røre på seg! Museskrittene har blitt lenger, og tempoet øker. Oslo åpner opp enda mere, vaksiner settes og det blir større bevegelighet med korona-passet.

Selvsagt er ikke pandemien over enda, og det er stadig en risiko for at nye mutasjoner oppstår. Her i Norge er det jo flere steder der smittespredningen fremdeles er høy, og samfunnet er delvis nedstengt pga. det.

Men det går riktig vei!


Og 3 av mine herlige og lojale kunder har bekreftet arrangementer den siste uken. Dette viser at en blødende bransje så smått begynner å leve igjen. Herlighet!

Det ligger an til å bli en travel høst! Og selv om den årstiden er kjent for å bli mørkere for hver dag, ser jeg nå bare lysere på høsten 2021, og ikke minst neste år.

Det gledes!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Reise

Toast på Lilleskagen

Lenge siden vi hadde en natt-i-naturen! På tide å teste et nytt sted å sove.


Vi dro til Vestfold og avtalte med byråkraten sin søster med familie om en hyggelig ettermiddag på Lilleskagen. Vel fremme fant vi et perfekt sted for teltet til kidza og søstern, en plass til hengekøyen til mannen hennes – og en svær strand der byråkraten og jeg skulle sove.


Jepp, denne gangen skulle det bli overnatting rett på marken! Sist gang vi gjorde det var det masse snø og minus 15 grader…. Denne dagen var det strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen – og 23 grader i skyggen… Om natten var det meldt ca 13 grader, så vi var ganske sikre på at vi ville ha en langt mer behagelig (i hvert fall varmere) natt denne gangen, enn sist vi sov på marken.


Det ble enkel grilling på kvelden, med gode pølser fra Annis Pølsemakeri – og selvsagt måtte vi ha marshmallows som dessert (til kidza)… Og selv om det er sesong for bålforbud, og at vi attpåtil var i en nasjonalpark, sørget vi for å ha et lite og koselig kaffebål, som holdt utover kvelden. Vi hadde selvsagt sjekket de lokale reglene først.


Etter en veldig hyggelig kveld med mange gode samtaler, rigget byråkraten og jeg til sengene våre rett på stranda rundt midnatt.

Vi sov så godt!

Men jeg må innrømme at jeg våknet litt i løpet av natten… Men faktisk bare en gang, og helt tilfeldig var dette akkurat ved soloppgang. For et nydelig og vakkert syn det var!