Mitt liv. Mine ord. Bare for moro!
Et skritt frem og to skritt tilbake.
To uker med pålagt hjemmekontor – igjen. Det føles som en evighet! Jeg jublet i juni da kollegaene og jeg så smått kunne flytte tilbake til kontoret (og vi har egne kontorer, hver og en av oss, altså).
Men så smalt koronaen til igjen. Med hjemmekontor uten ende i sikte. Og da er jeg altså igjen innelåst med byråkraten… 😱🤣
Men jeg tilrettelegger i denne omgangen en litt koseligere måte å jobbe på. 🤓🤣👩🏻💻
Det er tøffe tider nå – men litt hengekøying med gode venninner gjør underverker for humøret!
Fredag kveld og jeg er på hengekøyetur med to gode turvenninner. Denne gangen testet vi ut et sted ingen av oss hadde vært ved før:
Østernvann i Eiksmarka.
En drøy kilometer fra parkeringa kom vi frem til en demning på høyre hånd. Denne fulgte vi et lite stykke, før vi fant en strålende plass godt egnet som camp. Hengekøyer ble satt opp i en fei og bålet ble raskt fyrt opp.
Under kvelden ble det bålkos med grilling av pølser og marshmellows, godt drikke, fine samtaler og ikke minst herlig selskap. Kan det bli bedre? DETTE trengte vi nok alle tre – et deilig avbrekk fra «korona-hverdagen»! ❤️
Det ble en stjerneklar kveld. Jeg sov skikkelig godt frem til ca. 06.30 – da jeg våknet var det en helt magisk stemning. Tåke over hele den lille innsjøen, skikkelig trolsk…
Etter en deilig morgen med god frokost, og gode samtaler rundt bålet igjen, pakket vi sammen og forlot Eiksmarka for å nyte resten av helgen.
Koronapandemien herjer fremdeles verden over, og de siste ukene har smitten økt mange steder – også i hovedstaden.
Denne uken varslet både regjering og Oslo kommune om inskjerpa smittevernregler. Torsdag var det alvor. Da var det tilbake på hjemmekontor igjen. 😳😷
For å holde motet og håpet oppe, hadde jeg en idé. Jeg fikk med meg verdens kuleste kollegaer på grilling i marka! 🔥🌭
En kort tur fra parkeringen så var vi på plass. Helt alene på Grefsenkollen utsiktspunkt! Det skjer ikke ofte, og i hvert fall ikke en så fin ettermiddag som denne. Vi fikk kongeplassen, verdig oss dronninger… 👸🏻🤴🏻
Vi fikk raskt i gang et lite bål, og begynte å grille. Det ble gode samtaler og hygge rundt bålet, og alle ble enig om at dette må vi gjøre igjen! ❤️
Denne uken var kollegaene mine og jeg på visning på Miklagard Hotel. Dette kommer til å bli en skikkelig perle!
Miklagard (Miklagarðr) var det norrøne navnet på byen Bysants, senere Konstantinopel og dagens Istanbul i Tyrkia. «Mikla» er en bøyningsform av det norrøne mikill, som betyr «stor». Miklagard betyr altså direkte oversatt «den store byen». (Wikipedia)
Miklagard Hotel satser på uforglemmelige opplevelser.
Stedets historie og vikingenes møte med Konstantinopel er en viktig del av hotellet. Også Ullensaker, der hotellet ligger, har sterke bånd til vikingene og er oppkalt etter ski- og jaktguden Ull. I tillegg inkluderer området rundt hotellet både gravminner og arkeologisk viktige funn fra vikingtiden. Dette har gjort at hotellet har fått navnet Miklagard.
«Historie i blogginnlegg er alltid bra, særlig med kildehenvisning», sa byråkraten stolt (som i tillegg til å være byråkrat er historiker).
Denne uken var kollegaene mine og jeg så heldige å få en visning på denne perlen. Hotellet planlegger å åpne i februar 2021, men står så å si ferdig allerede. Det ligger rett ved en av Norges beste golfbaner, Miklagard Golf, med det store åpne landskapet rundt. Hotellet har store vinduer som slipper inn mye lys. Ellers er interiøret dust og det er brukt gjennomgående varme farger og detaljer. Hotellet blir stort – men likevel har de klart å skape en intim atmosfære. Dette liker jeg!
Kronen på verket er nok hotellets spa. Oppvarmet pool både inne og ute, i tillegg til kaldkulp og flere typer badstuer. Her finnes også et tyrkisk hamam… Gjett om jeg gleder meg til å prøve dette!
Favorittbyen har virkelig viset seg fra sin beste side denne høsten.
Jeg har tidligere skrevet litt om mine tanker om «den nye normalen». Noe av det jeg virkelig elsker med det å ha litt ekstra tid i hverdagen, er at jeg har større muligheter til å være enda litt mere impulsiv og finne på ting på sparket.
Tidligere i uken valgte jeg å gå en tur langs Akerselva. Dagen var helt fantastisk værmessig, med strålende sol og flere varmegrader – mye varmere enn en vanlig oktoberdag (kanskje dette også er «den nye normalen» med tanke på global oppvarming…? 🧐).
Anyway, kroppen min skrek etter at få komme ut og få frisk, deilig høstluft!
Rusleturen ble til en liten fotosafari. Det viset seg at Oslo Kommune valgte å åpne opp alle sluser fra Maridalsvannet og andre vann i marka, som gjorde at det var sykt mye vann i Akerselva. Alle fosser var mye større enn vanlig, og man kunne virkelig se vannmassenes styrke i strømmene. Fascinerende! Også for en med vannskrekk… 😅💦
Turen gikk fra Eventyrbrua på nedre Grünerløkka opp til Ring 2.
Andre del av turen – på denne delen fikk jeg faktisk med meg byråkraten på rusleturen – gikk fra Nydalen og en bit opp etter badeplassen, og tilbake.
For en herlig høstdag det ble! ☀️🍂
Ja, det er sant! I dag feirer jeg 6-månedersdagen siden første blogginnlegg!
Jeg lanserte bloggen min stille og rolig 2. april i år. Tanken var først å lansere den dagen før – men jeg tenkte det ville vært litt for nær en aprilspøk. Og bloggen min er jo dønn seriøs…! 🤪🤣
Uansett – jeg er glad for at jeg fortsatt synes det er gøy å skrive, og at det faktisk er noen som følger med på hva jeg deler. 🤗
Mitt første innlegg var mest en introduksjon. Etterhvert har jeg delt en god del om min hverdag, hvordan alt har blitt snudd på hodet pga. pandemien og litt om hvordan jeg prøver å være positiv i disse tider ved å gjøre ting jeg er glad i – trene, lage mat, og være ute i friluft. 🤓
Her er de forskjellige kategoriene jeg har delt inn innleggene i:
Siden jeg startet bloggen har jeg også startet en YouTube-kanal – mest fordi jeg synes det er gøy å sette sammen små filmklipp fra de sprellene jeg finner på.
Jeg satser på å fortsette å dele min verden med dere fremover – selv om jeg selvsagt inderlig håper å komme tilbake i full jobb igjen. Håper du vil følge meg videre! 🥳❤️
Et uttrykk som har blitt flittig brukt de siste månedene. Men vil situasjonen vedvare?
Jeg har det egentlig ganske fint.
Jeg er fremdeles delvis permittert, men jobber fra august av 60%. Det går med andre ord fremover, sakte men sikkert og med museskritt. Man begynner å bli vant til denne nye hverdagen; med tre dager på jobb og to ekstra dager «fri» i uka.
På en måte har jeg blitt mindre stresset av å jobbe mindre, noe som jo er veldig bra. Jeg har mer fritid, og mer tid til å finne på gøyale ting, og ikke minst mer tid til trening. Jeg kan godt like min nye hverdag.
Jobben er snudd på hodet, da.
Tidligere arrangerte vi omtrent 50% av eventene i utlandet. Nå må vi overbevise kunder om å reise i Norge i stedet for til utlandet:
I tillegg har dette med digitale møter og hybride events eksplodert. Både i større og mindre skala. Her er det mye å sette seg inn i..! Men det er jo bare gøy.
Det å omstille seg selv og det man driver med på denne måten er selvsagt en utfordring, men jeg mener seriøst at Norge har fantastisk mye å by på – og dessverre er det mange nordmenn som ikke har sett eller opplevd dette. Det er også gøy å få lov til å være kreativ; å tenke nytt og annerledes.
Det er bra, og det holder motivasjonen oppe!
Men deler av «den nye normalen» liker jeg ikke.
Det er en usikkerhet som henger over en, hele tiden. Man klemmer ikke sine gode venner, man treffer dem ikke en gang like ofte som før. Regjeringen letter på noen regler, eller åpner opp et land eller region, bare for å snu og gjøre det motsatte eller endre tilbake uken etter. Det gjør at man får håp, men man blir like knust hver gang man får kontrabeskjeden.
Men det sies jo også at det siste som dør er håpet – så jeg velger å være positiv, og fortsette å håpe. Fordi å leve i denne uvissheten, med disse jojo- reglene, liker jeg ikke – og jeg håper og tror det vil bli både mer stabilt og bedre. ❤️
Jeg bor i en nydelig by. Angrer ikke et sekund at jeg flyttet til Norges hovedstad – for snart 22 år siden!
Selv om jeg har bodd i Oslo lenge, føler jeg at det alltid er noe nytt å oppdage. Og byen har jo forandret seg enormt siden jeg flyttet hit for mer enn to tiår siden! Men jeg har også noen favorittsteder som jeg gjerne kommer tilbake til igjen og igjen.
I dag besto arbeidsdagen min kun av et kundemøte, så jeg bestemte meg for å rusle litt rundt litt i sentrum etterpå. For en herlig høstdag! Strålende sol, deilig temperatur, og den der friske luften som kommer om høsten. Jeg elsker det!
Min rusletur startet ved Rådhuset og gikk via Kaffebrenneriet ved Rådhusplassen (det er jo tross alt Den Store Kaffedagen i dag, så da måtte jeg jo få meg en god kaffe!) til Festningen. Akershus Festning er et av mine favorittsteder i byen – stolte gamle bygninger, koselige små brosteinsgater og vakker utsikt. Masse insta-vennlige steder… Akershus Festning og Slott har også en unik, interessant og til dels mørk historie, som også gjør stedet så spesielt.
Bilde 1: Måker i Spikersuppa. Bilde 2: Henrik Wergeland med Nationaltheatret i bakgrunn. Bilde 3: Karl Johans gate med slottet i bakgrunn. Bilde 4: Kontraskjæret. Bilde 5: Akershus Festning. Bilde 6: Akershus Festning. Bilde 7: Afternoon Tea på A.C. Perch’s Thehandel. Bilde 8: Byråkratfruen nyter teen sin.
Turen gikk videre via Karl Johan og mot slottet og tilbake via Nasjonalteateret og Spikersuppa til Kvadraturen. Her avsluttet jeg min Oslo-dag med en nydelig Afternoon-Tea-lunsj på A.C. Perch’s Thehandel, sammen med byråkraten (som klarte å slite seg fra jobben i hele 40 minutter! Hva han ikke gjør for sin Byråkratfrue… «Spise må man jo», sa byråkraten).
Kort sagt: en herlig Oslo-dag!
Jeg er fortsatt delvis permittert, men jeg har lært å utnytte min ekstra fritid til maks.
Jeg jobber nå 60% dvs. tre fulle dager i uken. I dag var en av mine «fridager» (les: jobbsøkerdager).
Dagen i dag har gått til å:
Flere av disse tingene har jeg gjennomført samtidig. Hvordan er det mulig, kanskje du tenker?
Multitasking! ✌️
«Det er ikke mulig», sier byråkraten.
Men her beviser jeg det motsatte:
Hvem sa at det ikke er mulig å multitaske? 🤪
Vi prøvde igjen. Men også denne gang uten hell.
Denne gangen kjørte vi i en annen retning fra Oslo, for å prøve lykken i en annen skog. «Vi leter etter en blandingsskog som gjerne er mer en 30 år gammel» sa byråkraten. 🌲🍂
(Hvilken treskalle skal vi spørre hvor gammel skogen er da, tenkte jeg. 🧐🤣)
Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Vi fant mye skog, men ikke «bra nok» skog. Eller så kom vi for sent – noen hadde rukket dit før oss.
Men vi fant EN sopp. En BITTELITEN gul piggsopp.
Og en hodeskalle fra en liten rådyrbukk. 💀🦌
Les gjerne mine tidligere innlegg om sopp:
🍄 Skogens gull
🍄 Byråkratens soppstuing
