Dette er meg

Ekte svorsk #1

Etter mer enn 20 år i Norge tenkte jeg det er jeg endelig klar for å bli norsk statsborger – håper jeg…


🇳🇴+🇸🇪=SANT

21 år, 8 måneder og 16 dager (pr. 3 juli) har det blitt siden jeg flyttet fra Sverige til Norge. For å være helt eksakt. Jeg husker at da jeg feiret min 10-årsdag i Norge, fikk jeg «søknad om norsk statsborgerskap» i gave av et vennepar. Det ble aldri til at jeg søkte den gangen. Delvis fordi jeg ikke ville oppgi mitt svenske statsborgerskap.

Jeg fikk også nesten hjertestans da jeg måtte få norsk førerkort siden jeg ikke fikk fornyet mitt svenske lenger. Hadde nemlig bodd i utlandet for lenge. Dette var i 2015… Må innrømme at jeg nesten gråt en skvett da jeg måtte levere fra meg mitt svenske førerkort hos Vegvesenet. Det var nesten som om min svenske identitet forsvant sammen med førerkortet. Så da var jeg i hvert fall ikke klar til å bli norsk.


Søknad i boks – nesten…

Men fra 1. januar 2020 er det jo lov til å ha dobbelt statsborgerskap – også i Norge!
Så da var det jo bare å søke da… (Byråkraten mumlet noe om klarering og samboerskap med en utlending, men det får være hans sak, tenker jeg.) Den 28. april leverte jeg inn søknaden elektronisk. Da hadde jeg allerede fått nødvendige dokumenter fra Sverige og det norske politiet, og til og med hatt dem en god stund. Så var det jo korona-tid, da… Som gjorde at den siste delen av søknaden, det å møte opp fysisk, ikke var mulig. Og det viste seg at det ville ta lang tid før det ble mulig å bestille time!


Så per i dag, 3. juli 2020, venter jeg fremdeles på å få lov å booke time hos politiet.
To be continued…

Ikke noe norsk statsborgerskap i sikte…