Ski

Årets første skitur

Oslomarka leverer! De nye skia leverer! Jeg leverer greit...


Nyåret startet med at jeg kjøpte nye langrennski. Byråkraten har hatt felleski i et par års tid allerede, og selv har jeg gått på mine gamle markaski fra… pja, jeg husker ikke en gang når jeg kjøpte dem! 😅

Mine gamle gode ski har vært med på mye. I 2014 gikk jeg HalvVasan (45 km) og året etter gikk jeg både Holmenkollmarsjen (54 km) og Vasaloppet (90 km). Galskap. 🤪

Med så mange «gode» minner med de skia, kommer jeg selvsagt til å beholde dem. De kan få bli mine «skitski» til bruk i før- og ettersesong, når det er større risiko for skader på skia.


Oida, nå ble det litt mimring… så tilbake til de NYE skia! Disse fikk sin premieretur i fine Oslomarka, på årets første skitur. En kveldsrundtur med start og slutt på Frognerseteren.

Det ble en herlig tur på drøyt 11 km. Vi startet med å gå mot Ullevålseter. Herifra ble det færre folk (det var ikke veldig mye folk i løypa hit heller; de fleste gikk treningstur i lysløypa rundt Holmenkollen).


Turen gikk videre mot Skjennungstua, men vi tok ikke avstikkeren opp til hytta. Her valgte vi å gå mot Tryvannstua, men svingte av før vi kom dit og tok raskeste veien opp til Frognerseteren igjen – begge våre hodelykter sang da på siste verset hva gjelder batteri, og jeg kan lett innrømme at det er LITT skummelt å stå langrenn ned mørke løyper uten ordentlig lys…

Alt-i-alt en kjempefin rundtur – men jeg kjenner veldig godt at jeg ikke har gått langrenn på lenge…. stiv i muskler jeg ikke visste fantes! 😱

Gleder meg nå til mange flere langrennsturer – og andre type skiturer – i vinter!


Friluftsliv

På villspor med byråkraten

Ikke akkurat Lars Monsen…


Søndagsturen forrige uke gikk til Vettakollen. Jeg så for meg en enkel tur med start og slutt ved Sognsvann – men når man har med byråkraten på tur, skal man helst gå utenfor de store stiene. Helst skal man faktisk gå der det ikke er sti i det hele tatt… 🙈


Så vi startet på grusveien oppover, men vek raskt av og gikk inn i skogen på en mindre sti. Etterhvert ble stiene mindre og mindre, og med færre og færre spor fra andre. Til sist var det ikke sti og vi trasket gjennom snø og lyng – og vassdrag. 😳

Panoramautsikt.

Men, selv om overskriften sier «på villspor», er man aldri helt det når man tråkker rundt med byråkraten. Heldigvis. Så vi kom oss til topps, og fant dessuten frem til Vettakollen sitt høyeste punkt etter litt leting. Utsikten vi ble lovet fra turbeskrivelsene vi leste, derimot, den uteble. 😇

Alt i alt en herlig søndagstur! 🤩


Friluftsliv, Hverdagsliv

Kveldstur med hodelykt

Når byråkraten må luftes må man tenke litt utenfor boksen.


Da er det fint å finne på noe bittelitt utover det vanlige. Som en liten skogstur med hodelykt – sent på kvelden!

Hvorfor tur sent på kvelden, spør du kanskje? 🧐

For det første så er det ingen eller veldig få andre mennesker ute på tur. Å ha skogen for seg selv – selv ved normalt travle Sognsvann, er magisk! At det er veldig koronavennlig er selvsagt også en fordel.

Når det gjelder det å være på tur i mørket, har jeg faktisk blitt inspirert av broren min, som pleier å ta med seg barna sine (en 7-åring og to 5-åringer…) på hodelykttur i skogen der de bor. Jeg tenkte at dette vil jeg nok få byråkraten med på!


Og jeg fikk ham med! Han var ikke spesielt vond å be heller. Og vel ute på tur, da vi hadde sett to rådyr stå blikkstille bare 20 meter unna, var jegerbyråkraten superfornøyd. Det var nesten som han logret der han stod og så på rådyrgeita og killingen hennes.

Dette var en hit som må gjentas! 🤩


Friluftsliv

Highway to Hell

Noen dager føles mer ut som helvete enn andre. Men det trenger ikke bety at dagen er dårlig…


Forrige ukes søndagstur gikk til Bjørnsjøhelvete. Et veldig kult turmål i Nordmarka!

For å unngå «autostradaen» gikk vi fra Hønefoten via brannfeltet til Fagervann (hit dro vi på søndagstur i sommer, forresten!). Et stykke opp er det superfin utsikt over Maridalen og Maridalsvannet, så veldig greit å ta en pust i bakken her!


Fra Fagervann gikk vi videre mot Bjørnholt. Da vi krysset grusveien begynte det å bli litt mer «folkelig»… Kort tid senere var vi fremme ved den kjente hengebrua og tok turen over – en etter en.

Etter en deilig nistepause gikk vi samme vei tilbake, men tok grusveien nedover til Hammeren.

Deilig søndagstur på drøye 16 km!


Turmat

Mat på tur #4

Natt til fredag sov vi i hengekøye i Oslomarka. Og torsdag kveld laget vi selvsagt god middag utendørs!


Kveldens middag var for meg en «klassiker» når det kommer til mat på tur. Jeg har laget denne flere ganger, også sammen med byråkraten.


Ingredienser:

  • Kylling
  • Ris (i pose)
  • Chili
  • Ingefær
  • Gulrot
  • Hvitløk
  • Vårløk
  • Cashewnøtter
  • Woksaus

Som oftest pleier jeg å lage dette med nudler, men det funker altså minst like bra med ris – man må bare huske på at den må koke lenger.

Kyllingen kuttet vi i mindre biter hjemme før vi dro. Gulroten og ingefæren skrellet vi også hjemme, men ellers kuttet vi alle grønnsaker på plass – på en bitteliten fjøl, med en samekniv!


Ellers var «juksinga» denne gang at vi faktisk tok med en wokpanne, og brukte denne på gassbrenneren, i stedet for den vanlige stekepannen som hører til stormkjøkkenet. Men det går altså helt fint å bruke stekepannen, det har jeg gjort mange ganger før. Kyllingen ble stekt først, og vi sørget for at den var brunet før vi la til gulrot og de andre ingrediensene. Risen kokte vi i Jetboilen mens kyllingmiksen putret godt sammen med sausen i wokpannen.

Resultatet ble ikke så verst – og som alltid smaker mat veldig godt utendørs, gjerne ved et deilig bål!


Sjekk gjerne ut tidligere innlegg på mat på tur – og bli inspirert!


Jobb

Høstkos med herlige kollegaer

Koronapandemien herjer fremdeles verden over, og de siste ukene har smitten økt mange steder – også i hovedstaden.


Denne uken varslet både regjering og Oslo kommune om inskjerpa smittevernregler. Torsdag var det alvor. Da var det tilbake på hjemmekontor igjen. 😳😷

For å holde motet og håpet oppe, hadde jeg en idé. Jeg fikk med meg verdens kuleste kollegaer på grilling i marka! 🔥🌭


En kort tur fra parkeringen så var vi på plass. Helt alene på Grefsenkollen utsiktspunkt! Det skjer ikke ofte, og i hvert fall ikke en så fin ettermiddag som denne. Vi fikk kongeplassen, verdig oss dronninger… 👸🏻🤴🏻

Vi fikk raskt i gang et lite bål, og begynte å grille. Det ble gode samtaler og hygge rundt bålet, og alle ble enig om at dette må vi gjøre igjen! ❤️


Turmat

Mat på tur #1

Er du også litt lei av frysetørket turmat? Vel, det skal ikke så mye til for å lage god mat på tur! Jeg tenkte at jeg fremover skal dele noen av de erfaringene jeg har med å lage mat på tur – så følg gjerne med!


I våres var vi på kanotur i Østmarka. Da er det enklere å ha med seg litt mere «stæsj» – både i form av utstyr og selvsagt mat/råvarer. For å ikke snakke om en mengde ved. Siden dette var påskehelgen hadde vi lyst til å lage noe skikkelig snadder.

Menyen vi landet på var:

  • Entrecôte
  • Bakt potet
  • Grilla maiskolbe
  • Bearnaise-saus

Byråkraten sier: «Skal man ha med seg ferskt kjøtt på tur, er det best å ha med seg hele stykker av oksekjøtt. Det har mindre sykdomsfremkallende bakterier, og proteinene denaturerer ikke så mye når man går over kjøleskapstemperatur. Men også her må man utvise forsiktighet.»

Dessuten er jo oksekjøtt veldig godt… 😋


Vi hadde ikke med så mye ekstra kokeutstyr denne gangen, kun enkle kjøttbestikk var med utover det vanlige turutstyret (og plastvinglass, da… Men de hører vel til standard-utstyret..?). Vi brukte stekepanna til stormkjøkkenet, men la den rett på bålet. Potetene og maisen la vi også rett på bålet. Sausen juksa vi litt med og hadde med oss ferdigkjøpt bearnaise, og varmet den opp på stormkjøkkenet.

Resultatet ble faktisk veldig bra! Den ene delen av stykkene ble litt overstekt, mens ytterkanten på motsatt side ble litt under. (Derfor tok byråkraten med seg en fransk jernpanne på 3 kilo på neste tur – det forteller jeg mer om i neste innlegg om mat på tur!). Maiskolbene ble litt småbrente, men potetene ble perfekte. Til sammen ble det faktisk utrolig godt. Det kan selvsagt ha hjulpet at vi spiste i vannkanten under en stjerneklar himmel, foran et knitrende bål, men… Det ble i alle fall syyykt godt! Dette ble et skikkelig festmåltid! 🥳🙌


Friluftsliv

På eventyr i Oslomarka

Den ville jakten på den forlatte gruven.


Det var en gang en gruve midt i dypeste skogen i Oslos nordmark. Her ble jernmalm utvunnet på midten av 1500-tallet.

Gruven ble nedlagt for lenge siden, men en gammel luftesjakt kan fortsatt besøkes. Gruvegangen er kun åpen i sommerhalvåret – fra 1. mai til 30. september – da det tydeligvis overvintrer flaggermus her. Flaggermus er fredet i Norge og Gaustadgruven i Oslomarka er dermed et flaggermusreservat vinterstid.


Byråkraten hadde lest om Gaustadgruven tidligere i våres (han har klisterhjerne og husker omtrent alt han leser – og han leser MYE!), så det var han som kom på ideen om å finne og besøke denne.

Takket bære Google maps gikk vi så å si rett på gruven. Litt på grusvei, litt på sti, og noe utenfor allfarvei. Heldigvis hadde byråkraten fått med seg en hodelykt slik at vi kunne utforske inne i gruvegangen også. Kul og annerledes opplevelse – og det midt i Oslo!

Midt i Oslo – særlig, tenker du kanskje. Ja, faktisk ligger Oslos geografiske midtpunkt i marka, ikke langt fra Sognsvann. Etter vår gruvetur tok vi også turen hit, slik at vi fikk med oss dette – i tillegg til vannene Sognsvann, Nedre Blanksjø og Svartkulp i herlig høstvær. 🌊🍂🌥


Friluftsliv

Søndagstur til Fagervann

Sist søndag fikk vi til en herlig og fin tur til Fagervann i Nordmarka – men litt ekstra «besøk» under pausen.


Søndag ettermiddag pakket byråkraten og jeg sekkene og dro til Nordmarka, ikke langt fra Maridalsvannet. Vi hadde hatt en lang og herlig formiddag hjemme, men følte vi trengte en tur ut, og hadde funnet frem til en relativt kort tur: Tur/retur Fagervann, ca. 7 km. Det var byråkraten som fant frem til turen etter litt googling.
Det som ikke helt fremkom av turbeskrivelsen var at turen gikk omtrent vertikalt oppover nesten 200 høydemeter…


Etter noen pust i bakken, kom vi frem til Fagervann og tok en velfortjent lengre pause. Drakk litt kaffe og spiste litt kvikklunsj.
Og fikk besøk… Verdens søteste andunger spaserte rett opp fra vannet og gikk nest inntil rett opp på beina våre. Har aldri vært borti ender som er så lite redde for mennesker! Dessverre er det nok mange som har matet dem med brød eller noe fra sin egen niste, noe man absolutt ikke skal gjøre, påpekte byråkraten.


Men – har du veldig lyst til å mate ender (eller andre fugler) når du er på tur – ta med fuglemat, mais, kokt ris… Eller druer (uten stein) – dette liker de, og skal være helt ufarlig!


Stisykling

Byråkratfruen stisykler

Stisykling er skummelt. Jeg har riktig nok gjort det før, og fått bedre utstyr, men selv om jeg ikke er helt newbie, så er det fortsatt noe med det å sette full fart ned en steinrøys som får hjertet til å slå litt fortere. Men først og fremst er det veldig gøy!


Denne sesongen kom jeg litt tregt i gang – noe som egentlig er litt merkelig, siden jeg jo har vært delvis permittert siden slutten av mars, og sesongen egentlig startet allerede rundt da (så jeg i sosiale medier). Men dagene og ukene gikk, og både jeg og byråkraten var trege med å klargjøre syklene våre.


Men NÅ er vi endelig i gang!

Sesongens første tur med fulldemperen gikk på nye stier. Alltid gøy å sykle steder man ikke har syklet før! Blir liksom litt ekstra spenning i det… Uken før hadde jeg jogget i marka ved Krigsskolen, og syntes stiene virket veldig fine her – noen steder faktisk med perfekt flytsti. Så jeg googlet meg frem til litt mere info, og fant selvsagt masse moro på terrengsykkel.no. Det ble en kort men veldig bra tur, akkurat passe som første stisykkeltur for sesongen. Ble passe sliten og tungpustet.


Dette ga mersmak!