Turmat

Mat på tur #1

Er du også litt lei av frysetørket turmat? Vel, det skal ikke så mye til for å lage god mat på tur! Jeg tenkte at jeg fremover skal dele noen av de erfaringene jeg har med å lage mat på tur – så følg gjerne med!


I våres var vi på kanotur i Østmarka. Da er det enklere å ha med seg litt mere «stæsj» – både i form av utstyr og selvsagt mat/råvarer. For å ikke snakke om en mengde ved. Siden dette var påskehelgen hadde vi lyst til å lage noe skikkelig snadder.

Menyen vi landet på var:

  • Entrecôte
  • Bakt potet
  • Grilla maiskolbe
  • Bearnaise-saus

Byråkraten sier: «Skal man ha med seg ferskt kjøtt på tur, er det best å ha med seg hele stykker av oksekjøtt. Det har mindre sykdomsfremkallende bakterier, og proteinene denaturerer ikke så mye når man går over kjøleskapstemperatur. Men også her må man utvise forsiktighet.»

Dessuten er jo oksekjøtt veldig godt… 😋


Vi hadde ikke med så mye ekstra kokeutstyr denne gangen, kun enkle kjøttbestikk var med utover det vanlige turutstyret (og plastvinglass, da… Men de hører vel til standard-utstyret..?). Vi brukte stekepanna til stormkjøkkenet, men la den rett på bålet. Potetene og maisen la vi også rett på bålet. Sausen juksa vi litt med og hadde med oss ferdigkjøpt bearnaise, og varmet den opp på stormkjøkkenet.

Resultatet ble faktisk veldig bra! Den ene delen av stykkene ble litt overstekt, mens ytterkanten på motsatt side ble litt under. (Derfor tok byråkraten med seg en fransk jernpanne på 3 kilo på neste tur – det forteller jeg mer om i neste innlegg om mat på tur!). Maiskolbene ble litt småbrente, men potetene ble perfekte. Til sammen ble det faktisk utrolig godt. Det kan selvsagt ha hjulpet at vi spiste i vannkanten under en stjerneklar himmel, foran et knitrende bål, men… Det ble i alle fall syyykt godt! Dette ble et skikkelig festmåltid! 🥳🙌


Friluftsliv

På eventyr i Oslomarka

Den ville jakten på den forlatte gruven.


Det var en gang en gruve midt i dypeste skogen i Oslos nordmark. Her ble jernmalm utvunnet på midten av 1500-tallet.

Gruven ble nedlagt for lenge siden, men en gammel luftesjakt kan fortsatt besøkes. Gruvegangen er kun åpen i sommerhalvåret – fra 1. mai til 30. september – da det tydeligvis overvintrer flaggermus her. Flaggermus er fredet i Norge og Gaustadgruven i Oslomarka er dermed et flaggermusreservat vinterstid.


Byråkraten hadde lest om Gaustadgruven tidligere i våres (han har klisterhjerne og husker omtrent alt han leser – og han leser MYE!), så det var han som kom på ideen om å finne og besøke denne.

Takket bære Google maps gikk vi så å si rett på gruven. Litt på grusvei, litt på sti, og noe utenfor allfarvei. Heldigvis hadde byråkraten fått med seg en hodelykt slik at vi kunne utforske inne i gruvegangen også. Kul og annerledes opplevelse – og det midt i Oslo!

Midt i Oslo – særlig, tenker du kanskje. Ja, faktisk ligger Oslos geografiske midtpunkt i marka, ikke langt fra Sognsvann. Etter vår gruvetur tok vi også turen hit, slik at vi fikk med oss dette – i tillegg til vannene Sognsvann, Nedre Blanksjø og Svartkulp i herlig høstvær. 🌊🍂🌥


Hverdagsliv

Oppdagelsesferd i nabokommunen

Hytteforbudet er opphevet! Men siden hytta mi ligger i Sverige, burde det vel være lov å dra på en liten dagstur til nabokommunen i stedet?

Vi tok i hvert fall sjansen denne skjønne lørdag i begynnelsen av mai. Det var lovet Bondens Marked på Bærums Verk («vi må jo finne på noe som har med mat å gjøre» sa byråkraten), og hverken jeg eller byråkraten har vært der på mange år. Turister i nabokommunen, kan du si 🤓


Strålende sol, deilig temperatur – og faktisk ikke så mange mennesker som man skulle trodd på en dag som denne. Kanskje alle har dratt til hyttene sine denne helgen…?

Shopping ble det til og med; vi kom hjem med ostepølser fra Bakken Øvre Gårdsmat og flatbiff av lam fra Haugen Gardsmat. Dermed er to nye grillmiddager sikret! 👌✌️


Bærums Verk – med eller uten Bondens Marked – er et veldig hyggelig sted å rusle rundt i, synes jeg. Her finnes kunsthåndverkere av flere slag – glassblåsere, keramikere og kurvmakere. I tillegg til koselige kafeer og ikke minst er det mye historie her! Alt ligger omringet av en elv og nydelig skog, som gir hele stedt en flott ramme. Jeg er begeistret, og kommer gjerne tilbake! 🤩