Friluftsliv, Reise

Toast på Lilleskagen

Lenge siden vi hadde en natt-i-naturen! På tide å teste et nytt sted å sove.


Vi dro til Vestfold og avtalte med byråkraten sin søster med familie om en hyggelig ettermiddag på Lilleskagen. Vel fremme fant vi et perfekt sted for teltet til kidza og søstern, en plass til hengekøyen til mannen hennes – og en svær strand der byråkraten og jeg skulle sove.


Jepp, denne gangen skulle det bli overnatting rett på marken! Sist gang vi gjorde det var det masse snø og minus 15 grader…. Denne dagen var det strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen – og 23 grader i skyggen… Om natten var det meldt ca 13 grader, så vi var ganske sikre på at vi ville ha en langt mer behagelig (i hvert fall varmere) natt denne gangen, enn sist vi sov på marken.


Det ble enkel grilling på kvelden, med gode pølser fra Annis Pølsemakeri – og selvsagt måtte vi ha marshmallows som dessert (til kidza)… Og selv om det er sesong for bålforbud, og at vi attpåtil var i en nasjonalpark, sørget vi for å ha et lite og koselig kaffebål, som holdt utover kvelden. Vi hadde selvsagt sjekket de lokale reglene først.


Etter en veldig hyggelig kveld med mange gode samtaler, rigget byråkraten og jeg til sengene våre rett på stranda rundt midnatt.

Vi sov så godt!

Men jeg må innrømme at jeg våknet litt i løpet av natten… Men faktisk bare en gang, og helt tilfeldig var dette akkurat ved soloppgang. For et nydelig og vakkert syn det var!


Hengekøying

Henger høyt

Testet et nytt overnattingssted i natt.


Natt til i dag sov jeg ute. Deilig med #nattinaturen midt i uka! Denne gangen fikk jeg med meg fetteren min som selskap.

Når jeg sover ute synes jeg alltid det er hyggelig å ligge ved et vann eller med en fin utsikt, litt høyt oppe. Men det er jo også digg å slippe å drasse på veden et langt stykke…

Denne gangen prøvde vi ut Årvollåsen. Etter at ha søkt litt rundt på det store internettet, fant jeg ut at dette burde være en relativt kort og enkel tur, og en fin utsikt å nyte på kvelden.


turveninner.no sin Facebook-side fant jeg en god beskrivelse av turen opp. Og det var ikke vanskelig å finne frem! Blåsti hele veien fra starten ved Tonsenhagen skole, unntatt de siste 50 m til toppen (men stien her var lett å finne). Litt bratt i starten, men vi tok det rolig så det gikk i grunn helt fint å bestige de 150 høydemetrene til topps.

Vel fremme (det tok en drøy halvtime til toppen i lavt tempo) fant vi gode trær å henge køyene i, og det var en stor og fin bålplass midt på toppen. Utsikten mot øst viste oss det svære innendørs skisenteret SNØ, så herifra så man ganske langt! Og vi var veldig heldige med været.


Pølser og bål, god drikke og fine samtaler dominerte kvelden. Veldig kos med kvalitetstid med fetteren min!

Etter en meget god natts søvn våknet vi til en fin og klar morgen. Fetteren min sørget for årets første utefrokost: bacon, eggerøre, nybakt surdeigsbrød og kokekaffe.

For en start på dagen… 🤩❤️


Friluftsliv

Søndagsturer

Ut på tur – aldri sur!


Det er søndag og meldt pent vær en stor del av dagen – på tide med tur altså! Byråkraten må bevege andre deler av kroppen enn bare tommelen sin, så jeg foreslo at vi skulle gå rundt Ulsrudvannet.

Kjører man er det en det god plass til å parkere ved Østmarksetra. Dette er altså et supert sted for mange typer turer!

  • Stisykling; her kan man blant annet sykle Trulsrunden med delvis nydelig flytsti. 🚵🏻‍♀️
  • Klatring; et stykke inn- og oppover ligger Hauktjern med mange fine ruter, både bolta og ruter med naturlig sikring. 🧗🏻‍♀️
  • Overnatting; jeg har mista tellinga på hvor mange ganger jeg har sovet i hengekøye her! Supert sted – hele året! ⛺️
  • Gåtur; flott utgangspunkt for fine gåturer. Her er det fine grusstier og utallig stimuligheter med litt «off the beaten track-preg». 🚶🏻‍♀️
  • Jogging/løping; som gåtur – bare i raskere tempo… 🏃🏻‍♀️

I dag ble det faktisk ikke bare én gåtur. Det ble tre! Vi gikk først som planlagt rundt Ulsrudvannet, men fulgte ikke blåmerket sti hele veien, så det ble tur på grus, sti, is og gjørme…


Etterpå dro vi på to rekognoseringsturer:

1. Grefsenkollen utsiktstpunkt, fordi der hadde byråkraten aldri vært. Her tok vi en liten kopp kaffe og nøt utsikten.

2. Steinbruvannet, fordi der hadde ingen av oss vært før. Da vi kom hit begynte det å regne, så det ble bare en rask tur. Hit tror jeg vi får komme tilbake i sommer for å utforske mere!


Friluftsliv

På villspor med byråkraten

Ikke akkurat Lars Monsen…


Søndagsturen forrige uke gikk til Vettakollen. Jeg så for meg en enkel tur med start og slutt ved Sognsvann – men når man har med byråkraten på tur, skal man helst gå utenfor de store stiene. Helst skal man faktisk gå der det ikke er sti i det hele tatt… 🙈


Så vi startet på grusveien oppover, men vek raskt av og gikk inn i skogen på en mindre sti. Etterhvert ble stiene mindre og mindre, og med færre og færre spor fra andre. Til sist var det ikke sti og vi trasket gjennom snø og lyng – og vassdrag. 😳

Panoramautsikt.

Men, selv om overskriften sier «på villspor», er man aldri helt det når man tråkker rundt med byråkraten. Heldigvis. Så vi kom oss til topps, og fant dessuten frem til Vettakollen sitt høyeste punkt etter litt leting. Utsikten vi ble lovet fra turbeskrivelsene vi leste, derimot, den uteble. 😇

Alt i alt en herlig søndagstur! 🤩


Friluftsliv

Highway to Hell

Noen dager føles mer ut som helvete enn andre. Men det trenger ikke bety at dagen er dårlig…


Forrige ukes søndagstur gikk til Bjørnsjøhelvete. Et veldig kult turmål i Nordmarka!

For å unngå «autostradaen» gikk vi fra Hønefoten via brannfeltet til Fagervann (hit dro vi på søndagstur i sommer, forresten!). Et stykke opp er det superfin utsikt over Maridalen og Maridalsvannet, så veldig greit å ta en pust i bakken her!


Fra Fagervann gikk vi videre mot Bjørnholt. Da vi krysset grusveien begynte det å bli litt mer «folkelig»… Kort tid senere var vi fremme ved den kjente hengebrua og tok turen over – en etter en.

Etter en deilig nistepause gikk vi samme vei tilbake, men tok grusveien nedover til Hammeren.

Deilig søndagstur på drøye 16 km!


Reise

Goe Goa

Det å lage indisk mat hjemme trigget hukommelsen, så i dette innlegget mimrer jeg tilbake til min reise til Goa.


Det var i månedsskiftet januar/februar 2012 beslutningen om å reise til India ble tatt. Og den ble tatt veldig på sparket. 🇮🇳

En venninne og jeg spilte Wordfeud på hver vår kant i Oslo, og jeg skrev inn ordet «Goa» (ble egentlig overrasket at det var lov å skrive!). I chattefunksjonen skrev venninnen min at hun skulle til Goa senere i måneden. Jeg spurte om jeg kunne slenge meg på – og hun sa ja, så gøy!

Så var det bare å hive seg rundt å ordne med flybilletter og ikke minst visum… Det var på håret, men det gikk i boks og 6 uker senere var jeg på vei! Jeg valgte å reise til Mumbai et par dager først, for så å møte venninnen min på flyplassen og derfra reise sammen til Goa.

Turen til India ga meg mange flotte opplevelser – deriblant et bittelite innblikk i en veldig fremmed kultur, ekstreme kontraster mellom luksus og fattigdom, indisk matlagingskurs, besøk på lokale markeder og deilig, avslappende strandliv.

Og ikke minst ga denne reisen meg en god venninne for livet. ❤️


Jobb

«Den store byen»

Denne uken var kollegaene mine og jeg på visning på Miklagard Hotel. Dette kommer til å bli en skikkelig perle!


Miklagard (Miklagarðr) var det norrøne navnet på byen Bysants, senere Konstantinopel og dagens Istanbul i Tyrkia. «Mikla» er en bøyningsform av det norrøne mikill, som betyr «stor». Miklagard betyr altså direkte oversatt «den store byen». (Wikipedia)

Miklagard Hotel satser på uforglemmelige opplevelser.
Stedets historie og vikingenes møte med Konstantinopel er en viktig del av hotellet. Også Ullensaker, der hotellet ligger, har sterke bånd til vikingene og er oppkalt etter ski- og jaktguden Ull. I tillegg inkluderer området rundt hotellet både gravminner og arkeologisk viktige funn fra vikingtiden. Dette har gjort at hotellet har fått navnet Miklagard.


«Historie i blogginnlegg er alltid bra, særlig med kildehenvisning», sa byråkraten stolt (som i tillegg til å være byråkrat er historiker).

Denne uken var kollegaene mine og jeg så heldige å få en visning på denne perlen. Hotellet planlegger å åpne i februar 2021, men står så å si ferdig allerede. Det ligger rett ved en av Norges beste golfbaner, Miklagard Golf, med det store åpne landskapet rundt. Hotellet har store vinduer som slipper inn mye lys. Ellers er interiøret dust og det er brukt gjennomgående varme farger og detaljer. Hotellet blir stort – men likevel har de klart å skape en intim atmosfære. Dette liker jeg!


Kronen på verket er nok hotellets spa. Oppvarmet pool både inne og ute, i tillegg til kaldkulp og flere typer badstuer. Her finnes også et tyrkisk hamam… Gjett om jeg gleder meg til å prøve dette!


Hverdagsliv

Akerselva i høstdrakt

Favorittbyen har virkelig viset seg fra sin beste side denne høsten.


Jeg har tidligere skrevet litt om mine tanker om «den nye normalen». Noe av det jeg virkelig elsker med det å ha litt ekstra tid i hverdagen, er at jeg har større muligheter til å være enda litt mere impulsiv og finne på ting på sparket.

Tidligere i uken valgte jeg å gå en tur langs Akerselva. Dagen var helt fantastisk værmessig, med strålende sol og flere varmegrader – mye varmere enn en vanlig oktoberdag (kanskje dette også er «den nye normalen» med tanke på global oppvarming…? 🧐).
Anyway, kroppen min skrek etter at få komme ut og få frisk, deilig høstluft!


Rusleturen ble til en liten fotosafari. Det viset seg at Oslo Kommune valgte å åpne opp alle sluser fra Maridalsvannet og andre vann i marka, som gjorde at det var sykt mye vann i Akerselva. Alle fosser var mye større enn vanlig, og man kunne virkelig se vannmassenes styrke i strømmene. Fascinerende! Også for en med vannskrekk… 😅💦


Turen gikk fra Eventyrbrua på nedre Grünerløkka opp til Ring 2.
Andre del av turen – på denne delen fikk jeg faktisk med meg byråkraten på rusleturen – gikk fra Nydalen og en bit opp etter badeplassen, og tilbake.

For en herlig høstdag det ble! ☀️🍂


Turmat

Mat på tur #1

Er du også litt lei av frysetørket turmat? Vel, det skal ikke så mye til for å lage god mat på tur! Jeg tenkte at jeg fremover skal dele noen av de erfaringene jeg har med å lage mat på tur – så følg gjerne med!


I våres var vi på kanotur i Østmarka. Da er det enklere å ha med seg litt mere «stæsj» – både i form av utstyr og selvsagt mat/råvarer. For å ikke snakke om en mengde ved. Siden dette var påskehelgen hadde vi lyst til å lage noe skikkelig snadder.

Menyen vi landet på var:

  • Entrecôte
  • Bakt potet
  • Grilla maiskolbe
  • Bearnaise-saus

Byråkraten sier: «Skal man ha med seg ferskt kjøtt på tur, er det best å ha med seg hele stykker av oksekjøtt. Det har mindre sykdomsfremkallende bakterier, og proteinene denaturerer ikke så mye når man går over kjøleskapstemperatur. Men også her må man utvise forsiktighet.»

Dessuten er jo oksekjøtt veldig godt… 😋


Vi hadde ikke med så mye ekstra kokeutstyr denne gangen, kun enkle kjøttbestikk var med utover det vanlige turutstyret (og plastvinglass, da… Men de hører vel til standard-utstyret..?). Vi brukte stekepanna til stormkjøkkenet, men la den rett på bålet. Potetene og maisen la vi også rett på bålet. Sausen juksa vi litt med og hadde med oss ferdigkjøpt bearnaise, og varmet den opp på stormkjøkkenet.

Resultatet ble faktisk veldig bra! Den ene delen av stykkene ble litt overstekt, mens ytterkanten på motsatt side ble litt under. (Derfor tok byråkraten med seg en fransk jernpanne på 3 kilo på neste tur – det forteller jeg mer om i neste innlegg om mat på tur!). Maiskolbene ble litt småbrente, men potetene ble perfekte. Til sammen ble det faktisk utrolig godt. Det kan selvsagt ha hjulpet at vi spiste i vannkanten under en stjerneklar himmel, foran et knitrende bål, men… Det ble i alle fall syyykt godt! Dette ble et skikkelig festmåltid! 🥳🙌


Friluftsliv

På eventyr i Oslomarka

Den ville jakten på den forlatte gruven.


Det var en gang en gruve midt i dypeste skogen i Oslos nordmark. Her ble jernmalm utvunnet på midten av 1500-tallet.

Gruven ble nedlagt for lenge siden, men en gammel luftesjakt kan fortsatt besøkes. Gruvegangen er kun åpen i sommerhalvåret – fra 1. mai til 30. september – da det tydeligvis overvintrer flaggermus her. Flaggermus er fredet i Norge og Gaustadgruven i Oslomarka er dermed et flaggermusreservat vinterstid.


Byråkraten hadde lest om Gaustadgruven tidligere i våres (han har klisterhjerne og husker omtrent alt han leser – og han leser MYE!), så det var han som kom på ideen om å finne og besøke denne.

Takket bære Google maps gikk vi så å si rett på gruven. Litt på grusvei, litt på sti, og noe utenfor allfarvei. Heldigvis hadde byråkraten fått med seg en hodelykt slik at vi kunne utforske inne i gruvegangen også. Kul og annerledes opplevelse – og det midt i Oslo!

Midt i Oslo – særlig, tenker du kanskje. Ja, faktisk ligger Oslos geografiske midtpunkt i marka, ikke langt fra Sognsvann. Etter vår gruvetur tok vi også turen hit, slik at vi fikk med oss dette – i tillegg til vannene Sognsvann, Nedre Blanksjø og Svartkulp i herlig høstvær. 🌊🍂🌥