Friluftsliv, Hundeliv

Gratulerer med dagen, Norge!

17. mai-feiring i både skog og by.


Første 17. mai-feiring med Gaia! Og melding om strålende vær attpåtil!

Vi planla derfor vår første telttur med Gaia. Men hvor skulle vi dra? For litt over en uke siden hadde jeg oppdaget at det ikke var lov å parkere over natta ved Trollvann, så da utgikk det. Vi ønsket å dra et sted med kort vei fra bilen. Jeg kom til å tenke på Steinbruvann, der vi blant annet har vært og gått vinterstid. Jeg spurte min kjære venn Mr Google om «telting ved Steinbruvann» og da kom websiden «Fantastiske Marka» opp. Den har mange fine artikler om Oslomarka og skogene rundt. Her fant jeg Skapertjern, som ligger i Kjekstadmarka i Lier kommune.


Når alt var pakket og klart dro vi av gårde. Vi parkerte ved Myrvoll utfartsparkering i enden av Skapertjernveien. Herifra var det en enkel grusvei på en knapp kilometer frem til sørspissen av Skapertjern. Langs østsiden fantes flere fine telt- og hengekøyeplasser, rett ved vannet. Vi fant et godt egnet sted med plass til et lite telt og med en bålplass rett ved vannet (nei, vi tente ikke bål!). Perfekt sted for en liten camp!


Byråkraten kokkelerte på kvelden, og serverte en god middag med entrecote av baskisk melkeku (txogitxu), potetsalat, brokkolisalat og bearnaisesaus. Til det en god rødvin, selvsagt. Den var interessant, syntes Gaia – selv om kjøttet var enda mere interessant…


Etter en solid og god frokost i campen vår – egg og bacon – kom vi oss hjem, tok på finstasen og gikk en tur i nabolaget.

For en herlig 17. mai!

GRATULERER MED DAGEN!


Friluftsliv

Umerket gikk utmerket

Mini-topptur ved Losby Gods.


Lørdagsturen denne uken ble lagt til Østmarka, med utgangspunkt fra Losby Gods. Her har vi tidligere padlet kano på Mønevann (påsken 2020), som ligger ca. 1.5 kilometers gange fra parkeringen.

Denne gangen fant vi en umerket sti bak selve hotellet og fulgte den. Den var ganske godt tråkka opp i starten, men så var det nok færre og færre som hadde gått her før oss… Kanskje fordi den til tider var ganske bratt?


Vi gikk forbi et par gamle demninger, og da våknet historikeren i byråkraten! «Dette ser ut som om det kan være en demning fra slutten av 1800-tallet! På den tiden eksporterte Norge is til Storbritannia.»

Dette måtte jeg jo selvsagt Google når jeg kom hjem. Og jeg fant en artikkel på lokalhistoriewiki om at man faktisk drev med isdrift i området på den tiden.


Anyway, turen gikk videre oppover gjennom skogen til vi kom til en liten åpning. Dette var tydeligvis toppen! Her hadde den lokale Bedriftsidretten vært før, og bygget en liten varde. Artig! Etterpå fant jeg ut at toppen heter Svartåsen og måler 362 moh.


Vi så på GPS-kartet at det skulle være mulig med en rundtur. Men med tung snø og umerket sti som ingen lokalkjent hadde tråkket opp, tok vi det sikre før det usikre, og returnerte samme vei som vi kom.

Turen ble avsluttet med en liten hvil på en liten benk ved Losby Gods.


Friluftsliv, Hundeliv

Topp(en)tur i Nittedal

Røverkollen med Gaia og Loke.


Forrige uke var det endelig på tide for Gaia å treffe broren sin, Loke (Isvinds Tom Collins), igjen! Denne gangen gikk vi på tur i nærområdet til Loke, i Nittedal.

Turen gikk til Røverkollen. Toppen ligger på grensa mellom Nittedal og Oslo kommune, og måler 404 moh. Det er mange stier som leder til toppen. Vi valgte som nevnt å starte i Nittedal, nærmere bestemt ved Skytta utfartsparkering. På ut.no finnes en beskrivelse av en rundtur, om man heller vil prøve det.


Det ble en liten rundtur på oss også, selv om den ikke ble lik den som beskrives på nett. Og selv om vi ikke fikk den mest fantastiske utsikten fra toppen, siden det snødde, så ble turen veldig fin! Totalt ca. 5 km og ca. 1.5 timer.


Loke og Gaia koste seg vilt på tur! De løp og lekte, men var begge veldig flinke til å komme tilbake ved innkalling – selv om de begge innimellom løp til feil matfar/matmor…

Når turen var over fikk Gaia en nydelig hjemmestrikket genser fra Trick4Treat av Loke sin eier. Den var jammen fin å få på seg, og varmer godt!


Friluftsliv, Hundeliv

«Yellow Brick Road»

I Lillomarka.


De siste to årene har jeg ofte startet marka-turen fra Krigsskolen på Linderud. Her er det gode parkeringsmuligheter og det er kun 10 min å kjøre hjemmefra. Rask adkomst til marka, altså! Jeg har både jogget og stisyklet her, men det siste halvåret har det vært turer på beina med Gaia. Med og uten byråkraten.

Jeg har lagt merke til at det er noen merka stier her, og på gårsdagens tur – denne gang uten byråkraten – tenkte jeg at jeg skulle følge den gul-merka stien.


Stien var bred og fin, og jeg mener jeg kjente meg litt igjen fra en eller annen sykkeltur her. Det var godt skiltet med små gule skilt og piler. Men etter kort tid svingte ruten og endte i lysløypa..! Så da fortsatte jeg heller rett frem – her var det jo fremdeles en god og fin sti. Og det er bedre for Gaia å løpe fritt på sti i skogen enn på en bred lysløype med andre turgåere.

Selv om jeg ikke fulgte planen helt, ble det en fin tur! Ca. 4 km på meg, og ca. 4.65 km på Gaia, og flere høydemeter da stien til dels gikk i ganske kupert terreng.


Vel hjemme igjen måtte jeg prøve å finne ut av denne gul-merkinga, så jeg prøvde å Google. Fant dessverre ikke ut så mye, men jeg fant i hvert fall en fin samleside med tips til turer i Lillomarka! Kudos til DNT! Så det blir garantert flere turer i denne delen av Oslomarka fremover!


Friluftsliv

Barlindåsen

Blåsti funker veldig bra også om vinteren!


Denne søndagen hadde vakkert vær: strålende sol og noen få minusgrader. Hva mer kan man ønske seg? Nysnø sa byråkraten litt forsynt.

Jeg er enig i at nysnø gir det lille ekstra, når man er på tur en vinterdag. Men selv om det kun var gammel snø, og til dels en del isete, stoppet det ikke oss.


Vi valgte å gå via blåsti opp til Barlindåsen fra Sandermosen stasjon. Her var det veldig mange biler parkert allerede når vi kom – og vi var ikke her før på ettermiddagen, nettopp fordi vi tenkte det ville være mye folk i marka (også her). Søndag og sol, liksom.

Men vi fikk parkert, og kom oss ut på tur!

Jeg hadde ikke vært på Barlindåsen før, men hadde hørt mye om denne turen. Spesielt om utsikten fra toppen.


Og ja, utsikten fra toppen var helt nydelig! Herfra så man langt utover Lillomarka og over Maridalsvannet. Her tok vi en kort men velfortjent pause med en liten kopp kaffe, før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Litt fakta om Barlindåsen:

  • Ås i Lillomarka/Nordmarka på ca 407 moh.
  • Starter/slutter ved Sandermosen stasjon, som er nedlagt som stoppested for lokaltog.
  • Etter å ha studert kartet litt ser det ut som at det også er mulig å starte/slutte ved Snippen stasjon.
  • Mulig å gå en «rundtur» eller opp/ned samme vei, slik som vi gjorde. Rundturen tror jeg er bedre på barmark, da returen går via en skiløype om vinteren.
  • Nydelig utsikt fra toppen av åsen, og mange flotte steder for bål, og ikke minst hengekøying!

Jakt

Jegerprøven – del 2

Da er jeg i gang med kurs!


Endelig, kan jeg vel si.

I februar kjøpte jeg kurs og gledet meg til slutten av mai, da kurset skulle starte. Dessverre ble det avlyst pga. korona – men nå er jeg altså endelig i gang!

Kurset skulle egentlig gjennomføres i Ski, men pga. lokale regler og at vi tydeligvis var én for mange påmeldt til akkurat dette kurset, ble jeg flyttet til Alnabru. Dette passet meg egentlig mye bedre – kortere reisevei og andre kursdager.


Instruktør Espen Stokke viste seg å være en flink lærer, i mine øyne. Veldig kunnskapsrik. En god miks av foredrag, historiefortelling fra egne erfaringer, visning av bilder og videosnutter og diskusjoner i plenum. Alt fremført med glimt i øyet!

Så langt har vi gått igjennom blant annet våpen og ammunisjon; bruk, skikk og sikkerhet, samt generelt om jakt, jaktformer og lover, regler og bestemmelser og ikke minst artskunnskap. Det er mye å lære, men veldig spennende!


Aktivitet og trening, Hundeliv

Høsttrening 2021

Laber september og utallige gåturer i oktober.


Høsten tok meg litt med storm – helt plutselig var jeg tilbake i full jobb, og helt plutselig hadde vi fått en valp i hus. Det ble med andre ord lite tid til overs til trening…

I september loggførte jeg totalt 10 økter. 3 av disse var styrkeøkter med min PT, så da ble jeg i hvert fall pisket… De resterende var korte gåturer (den lengste på 3 km), de fleste med Gaia. Så jeg kan vel konkludere med at september måned ikke akkurat var min beste treningsmåned!


Så kom oktober, og vår skjønne bretonvalp trenger mere stimuli, blant annet flere og lengre turer, i tillegg til turer som inkluderer sosial trening; som steder hun ikke har vært før – parker, mere bymiljø, kjøre lokaltransport, skogsturer osv. Jeg bestemte meg for å logge alle turer på Strava, korte og lange, uansett.

I tillegg meldte jeg meg på «October Walking Challenge» på Strava. Denne utfordringen gikk ut på å gå totalt 50 km i løpet av oktober måned. Takket være Gaia, og alle turene hun tar meg med på, var ‘challenge completed’ allerede 9. oktober! Totalt loggførte jeg 154 km gåing i oktober.

Denne måneden gjennomførte jeg også Silva Night Run igjen (les gjerne innlegget om fjorårets løp). I år, som i fjor, er dette det eneste ‘fysiske’ løpet jeg har vært med på, ellers har jeg deltatt på virtuelle løp. Før årets løp var jeg spent og nervøs, fordi jeg ikke hadde løpt en meter siden 28. august… Men det gikk over forventning bra, og jeg kom i mål på nesten samme tid som i fjor!

Jeg takker Gaia for alle gåturene som nok har gjort at formen ikke totalt har forsvunnet. 🐶❤️


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Reise

Toast på Lilleskagen

Lenge siden vi hadde en natt-i-naturen! På tide å teste et nytt sted å sove.


Vi dro til Vestfold og avtalte med byråkraten sin søster med familie om en hyggelig ettermiddag på Lilleskagen. Vel fremme fant vi et perfekt sted for teltet til kidza og søstern, en plass til hengekøyen til mannen hennes – og en svær strand der byråkraten og jeg skulle sove.


Jepp, denne gangen skulle det bli overnatting rett på marken! Sist gang vi gjorde det var det masse snø og minus 15 grader…. Denne dagen var det strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen – og 23 grader i skyggen… Om natten var det meldt ca 13 grader, så vi var ganske sikre på at vi ville ha en langt mer behagelig (i hvert fall varmere) natt denne gangen, enn sist vi sov på marken.


Det ble enkel grilling på kvelden, med gode pølser fra Annis Pølsemakeri – og selvsagt måtte vi ha marshmallows som dessert (til kidza)… Og selv om det er sesong for bålforbud, og at vi attpåtil var i en nasjonalpark, sørget vi for å ha et lite og koselig kaffebål, som holdt utover kvelden. Vi hadde selvsagt sjekket de lokale reglene først.


Etter en veldig hyggelig kveld med mange gode samtaler, rigget byråkraten og jeg til sengene våre rett på stranda rundt midnatt.

Vi sov så godt!

Men jeg må innrømme at jeg våknet litt i løpet av natten… Men faktisk bare en gang, og helt tilfeldig var dette akkurat ved soloppgang. For et nydelig og vakkert syn det var!


Hengekøying

Henger høyt

Testet et nytt overnattingssted i natt.


Natt til i dag sov jeg ute. Deilig med #nattinaturen midt i uka! Denne gangen fikk jeg med meg fetteren min som selskap.

Når jeg sover ute synes jeg alltid det er hyggelig å ligge ved et vann eller med en fin utsikt, litt høyt oppe. Men det er jo også digg å slippe å drasse på veden et langt stykke…

Denne gangen prøvde vi ut Årvollåsen. Etter at ha søkt litt rundt på det store internettet, fant jeg ut at dette burde være en relativt kort og enkel tur, og en fin utsikt å nyte på kvelden.


turveninner.no sin Facebook-side fant jeg en god beskrivelse av turen opp. Og det var ikke vanskelig å finne frem! Blåsti hele veien fra starten ved Tonsenhagen skole, unntatt de siste 50 m til toppen (men stien her var lett å finne). Litt bratt i starten, men vi tok det rolig så det gikk i grunn helt fint å bestige de 150 høydemetrene til topps.

Vel fremme (det tok en drøy halvtime til toppen i lavt tempo) fant vi gode trær å henge køyene i, og det var en stor og fin bålplass midt på toppen. Utsikten mot øst viste oss det svære innendørs skisenteret SNØ, så herifra så man ganske langt! Og vi var veldig heldige med været.


Pølser og bål, god drikke og fine samtaler dominerte kvelden. Veldig kos med kvalitetstid med fetteren min!

Etter en meget god natts søvn våknet vi til en fin og klar morgen. Fetteren min sørget for årets første utefrokost: bacon, eggerøre, nybakt surdeigsbrød og kokekaffe.

For en start på dagen… 🤩❤️


Friluftsliv

Søndagsturer

Ut på tur – aldri sur!


Det er søndag og meldt pent vær en stor del av dagen – på tide med tur altså! Byråkraten må bevege andre deler av kroppen enn bare tommelen sin, så jeg foreslo at vi skulle gå rundt Ulsrudvannet.

Kjører man er det en det god plass til å parkere ved Østmarksetra. Dette er altså et supert sted for mange typer turer!

  • Stisykling; her kan man blant annet sykle Trulsrunden med delvis nydelig flytsti. 🚵🏻‍♀️
  • Klatring; et stykke inn- og oppover ligger Hauktjern med mange fine ruter, både bolta og ruter med naturlig sikring. 🧗🏻‍♀️
  • Overnatting; jeg har mista tellinga på hvor mange ganger jeg har sovet i hengekøye her! Supert sted – hele året! ⛺️
  • Gåtur; flott utgangspunkt for fine gåturer. Her er det fine grusstier og utallig stimuligheter med litt «off the beaten track-preg». 🚶🏻‍♀️
  • Jogging/løping; som gåtur – bare i raskere tempo… 🏃🏻‍♀️

I dag ble det faktisk ikke bare én gåtur. Det ble tre! Vi gikk først som planlagt rundt Ulsrudvannet, men fulgte ikke blåmerket sti hele veien, så det ble tur på grus, sti, is og gjørme…


Etterpå dro vi på to rekognoseringsturer:

1. Grefsenkollen utsiktstpunkt, fordi der hadde byråkraten aldri vært. Her tok vi en liten kopp kaffe og nøt utsikten.

2. Steinbruvannet, fordi der hadde ingen av oss vært før. Da vi kom hit begynte det å regne, så det ble bare en rask tur. Hit tror jeg vi får komme tilbake i sommer for å utforske mere!