Friluftsliv, Hundeliv

Kveldstur til Låkeberget

Lite visste jeg at dette ikke var et «berg»…!


Forrige uke skulle vi på kveldstur i marka med Gaia, som jo har blitt en del av hverdagen vår. Vår største utfordring denne kvelden var at bilen var på service og vi var nødt til å bruke lokaltransport. Men – dette var jo uansett bra sosial trening for Gaia, som ikke har tatt hverken buss, trikk eller t-bane på lenge nå (pga. at vi har hjemmekontor).

Så – det ble buss til Tåsen, for å så ta banen videre derifra. Selvsagt var bussen forsinket, og vi rakk akkurat ikke banen. 😬

Men vel fremme på Sognsvann startet vi turen inn i skogen omtrent ved Riksarkivet. Vi fant et skilt med «Låkeberget» på og tenkte at det høres ut som en fin destinasjon for denne kveldsturen. Og vi dro av gårde på glatte stier med Gaia i langline. Hun kosa seg, som alltid når hun får løpe fritt! 🐶


Vi fulgte blåmerket sti og fikk med oss flere skilt til Låkeberget. Men vi begynte å tenkte etterhvert: «kommer vi ikke til denne toppen snart?»

Og rett som det var, var vi der. Ved Låkeberget. Som da tydeligvis er en parkeringsplass i Maridalen… 🙈 Og denne parkeringsplassen kjente vi faktisk godt igjen, da vi ved flere tilfeller har parkert her når vi skulle stisykle!

Jaja. Det ble en fin oppdagelsesferd, da. Og vi lærte jo nye nytt.

Så da var det bare å finne ut hvordan vi kom oss hjem med lokaltransport. Og det gikk overraskende fint det også, det ble buss til Nydalen og t-banen hjem derifra. Selv om vi ikke heller denne gangen rakk t-banen og måtte vente… 🙄


Les mer om mine friluftseventyr her!

Les mer om mine erfaringer som hundeeier her!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Barlindåsen

Blåsti funker veldig bra også om vinteren!


Denne søndagen hadde vakkert vær: strålende sol og noen få minusgrader. Hva mer kan man ønske seg? Nysnø sa byråkraten litt forsynt.

Jeg er enig i at nysnø gir det lille ekstra, når man er på tur en vinterdag. Men selv om det kun var gammel snø, og til dels en del isete, stoppet det ikke oss.


Vi valgte å gå via blåsti opp til Barlindåsen fra Sandermosen stasjon. Her var det veldig mange biler parkert allerede når vi kom – og vi var ikke her før på ettermiddagen, nettopp fordi vi tenkte det ville være mye folk i marka (også her). Søndag og sol, liksom.

Men vi fikk parkert, og kom oss ut på tur!

Jeg hadde ikke vært på Barlindåsen før, men hadde hørt mye om denne turen. Spesielt om utsikten fra toppen.


Og ja, utsikten fra toppen var helt nydelig! Herfra så man langt utover Lillomarka og over Maridalsvannet. Her tok vi en kort men velfortjent pause med en liten kopp kaffe, før vi snudde og gikk samme vei ned igjen.

Litt fakta om Barlindåsen:

  • Ås i Lillomarka/Nordmarka på ca 407 moh.
  • Starter/slutter ved Sandermosen stasjon, som er nedlagt som stoppested for lokaltog.
  • Etter å ha studert kartet litt ser det ut som at det også er mulig å starte/slutte ved Snippen stasjon.
  • Mulig å gå en «rundtur» eller opp/ned samme vei, slik som vi gjorde. Rundturen tror jeg er bedre på barmark, da returen går via en skiløype om vinteren.
  • Nydelig utsikt fra toppen av åsen, og mange flotte steder for bål, og ikke minst hengekøying!

Hundeliv, Ski

Nye ski!

Skipar nr. 7 er tilført samlingen.


Hvorfor så mange par, kan man jo spørre? Det er jo gøy med ski, sier jeg… Man må jo ha et par til hver anledning! Jeg har 1 par gamle langrennski, 1 par nye felleski, 1 par alpinski/carvingski, 1 par gamle randoski, 1 par nye randoski og 1 par fjellski fra før. Så jeg trengte jo 1 par ski til!

Ok jeg bruker kanskje ikke alle skipar lenger/så ofte… For eksempel husker jeg ikke sist gang jeg brukte mine gamle alpinski. Men de står fremdeles i boden, klare til bruk.

Nå har jeg altså kjøpt et par nye ski (eller, egentlig ga byråkraten og jeg disse til hverandre i julegave, så teknisk sett har jeg FÅTT nye ski…).

Denne gangen ble det jaktski; dvs. fjellski uten stålkanter, for å minimere risikoen for å skade Gaia når vi er på skitur i fjell og skog.


Nye ski krever en testtur!

Så en kveld tidligere i uken kjørte vi inn i Maridalen, og gikk en liten skitur innover i marka. Vi testet også kortfellene, så det var ikke akkurat noe særlig gli, men til gjengjeld var det veldig godt feste oppover!


Og Gaia var som på hennes første skitur: ekstremt villig og overivrig til å trekke… Denne gangen prøvde til og med byråkraten – som er den eneste nordmannen i landet som ikke er født med ski på beina – å holde Gaia mens han gikk på ski, og han klarte det fint, uten å tryne! (Byråkraten påpeker at han vokste opp i Vestfold på 1980 og ‘90-tallet, der det i praksis var snøløse vintre, der blåveisen blomstret i begynnelsen av februar.) Og Gaia klarte til og med å trekke byråkraten… I oppoverbakke! Med kortfeller på skia! Makan til en sterk og sta hund…

Det ble en kort men fin tur i kveldsskogen. Og Gaia fikk kjørt seg – og likte seg godt. Logrende hale på hele turen! Både byråkraten og jeg gleder oss til flere små skiturer med vår lille valp. (Så unge hunder skal ikke trekke så mye, så det vil bare bli noen korte tilvenningsturer med Gaia denne vinteren.)


Hverdagsliv

NJFF 150 år

Gratulerer med dagen, Norges jeger- og fiskerforbund!


Forrige uke fikk byråkraten invitasjon til NJFFs jubileumsarrangement, som skulle arrangeres på Frognerseteren Friluftssenter onsdag kveld denne uken. Forbundet fyller 150 år i 2021 og dette skulle feires i ekte friluftsstil i hovedstaden.

I tillegg ble forbundet feiret rundt om i landet av sine 150 lokale foreninger i går! Vi dro altså på hovedarrangementet på onsdagen – selv om byråkraten også har fått invitasjon til Oslo jeger- og fiskerforening sin feiring.

Dette var det første arrangementet vi kunne gå på sammen siden før pandemien brøt ut – og i tillegg kunne ha med oss Gaia. Skikkelig stas!


Mesterkokker som Terje Ness, Erling Sundal og Øyvind Hjelle stilte med helt fantastisk god mat tillaget av lokale råvarer – som due fra Nannestad og elg fra Nordmarka.


Etterhvert ble det underholdning og musikk i amfiet. Dette var rett og slett et herlig utendørsarrangement med skikkelig god stemning!


Friluftsliv, Hengekøying

Topptur i Maridalen

Mellomkollen i Maridalen byr på en fantastisk utsikt!


Planen vår var egentlig å få til «kollerangling» i Maridalsalpene, men min venninne og jeg var nok så overivrige på å komme i gang, at vi ikke leste kartet godt nok – og endte opp med en helt annen tur enn planlagt. Men det ble en superfin tur likevel!


Vi startet turen fra Skar og gikk opp til Øyungen. Her passerte vi Skarselva rett ved demningen, og forsto her at vi hadde startet helt feil for å gå Maridalsalpene. Vi prøvde derfor å komme oss opp i skogen mot Furumokollen herifra, men det viste seg å bli litt for strabasiøst i den tettere og tettere skogen, der terrenget også ble brattere og brattere. Vi hadde tross alt alt ca. 20 kg på ryggen… Så vi snudde og fortsatte i stedet på stien på østre siden av Øyungen.


Stien tok oss via Liggeren og Tømte Gård, og endelig begynte det å gå litt mere konkret oppover. Vårt mål for dagen var Mellomkollen, som visstnok skulle ha en superfin utsikt over Maridalsvannet og Oslofjorden i det fjerne. Og den skuffet ikke!


Vi satte opp camp (hengekøyer), og spiste vår middag (hjemmelaget pastasalat), og nøt utsikten – til det begynte å dryppe litt. Heldigvis hadde vi tarp, og flyttet oss inn under den – og fortsatte praten over litt vin og snacks. En herlig avslutning på dagen og kvelden!


Morgenen etter strålte solen igjen, og etter en rask Real-frokost var tanken å prøve å gå via Maridalsalpene tilbake til Skar. Her klarte vi igjen å drite på draget, og endte opp med å bare gå stien ned til Skar. Men det var en fin tur det også, altså! Skogen man går gjennom er gammel og gir en trolsk stemning. Herlig!

Kort oppsummert: en veldig fin tur i Maridalen!

Og Maridalsalpene er jo der fremdeles, så da får det bli «kollerangling» en annen gang! Nå vet vi mer eksakt hvor startpunktet for den turen er…


Hengekøying

Lørdag kveld i Oslo sentrum

Hva gjør man i den nedstengte hovedstaden en lørdag kveld?


Jo, man drar til sentrum. Oslos geografiske midtpunkt, altså. Dette ligger i Nordmarka, en enkel og kort spasertur fra Sognsvann parkering og t-bane.

Her finnes mange fine trær å henge i, det er utsikt over det lille vannet Nedre Blanksjø og det beste av alt: her finnes et godkjent ildsted til kveldsbålet. Kan lørdagskvelden bli bedre?


Ja, kvelden ble faktisk enda bedre når legen (kompis til byråkraten) duket opp med marinert lammefilet på spyd! Dette var helt fantastisk nydelig. Og hovedrett ble biff, potetsalat og rødvinssaus.

Men best av alt var jo de hyggelige samtalene med kohorten rundt bålet.

For en lørdag!

Oslo sentrum leverer!


Friluftsliv

Sun is shining…

…and so are you!


Det er en av mine favorittsanger! Man blir bare glad, og jeg har bare gode minner knyttet til den sangen.

I dag sto solen høyt på himmelen, selv om den prøvde å gjemme seg bak noen skyer innimellom. Selv med litt mye vind til tider, var dagen i dag en perfekt dag for tur – midt i uka!


Det ble en tur til Sognsvann etter lunsj, noe som har blitt en vane i nedstengningen. Denne gangen fikk jeg også med meg byråkraten på turen. Ved Sognsvann møtte vi grunnleggeren av Facebook-gruppa «Min tur» (som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg).

Det ble en skikkelig deilig tur – og med sosial avstand til litt uventa selskap!

Selvsagt ble det også tid til en pause med kaffe i favorittkoppen i sola. Så kan man jo lure på hvem som strålte mest – sola aller meg… ☀️


Siste nytt
til innboksen din!



Ski

Winter’s returning

Dette fikk jeg erfart på dagens skitur.


De fleste har vel fått med seg uttrykket «Winter is coming», som var ordtaket til the Starks i Game of Thrones. Det er over 9.3 millioner innlegg med hashtaggen #winteriscoming på Instagram, så det har blitt et ganske populært uttrykk, vil jeg si.

Her i Oslo har vi trodd at «winter is leaving» en ganske god stund nå. Det har vært varmt vær med strålende sol. Og snøen er som blåst bort i byen. Jeg har til og med lagt piggskoa tilbake i garderoben og funnet frem til de vanlige joggeskoa.


Så kom torsdag 11. mars 2021. Dagen før 1-årsdagen til Norges nedstengning pga. pandemien. Og det snør. Det snør. Det SNØR.


Men jeg klager ikke. Jeg ELSKER vinteren og snø. Selv om den føles som småspik i ansiktet i nedoverbakkene… Da kjenner man i hvert fall at man lever!


Siste nytt
til innboksen din!



Ski

Årets første skitur

Oslomarka leverer! De nye skia leverer! Jeg leverer greit...


Nyåret startet med at jeg kjøpte nye langrennski. Byråkraten har hatt felleski i et par års tid allerede, og selv har jeg gått på mine gamle markaski fra… pja, jeg husker ikke en gang når jeg kjøpte dem! 😅

Mine gamle gode ski har vært med på mye. I 2014 gikk jeg HalvVasan (45 km) og året etter gikk jeg både Holmenkollmarsjen (54 km) og Vasaloppet (90 km). Galskap. 🤪

Med så mange «gode» minner med de skia, kommer jeg selvsagt til å beholde dem. De kan få bli mine «skitski» til bruk i før- og ettersesong, når det er større risiko for skader på skia.


Oida, nå ble det litt mimring… så tilbake til de NYE skia! Disse fikk sin premieretur i fine Oslomarka, på årets første skitur. En kveldsrundtur med start og slutt på Frognerseteren.

Det ble en herlig tur på drøyt 11 km. Vi startet med å gå mot Ullevålseter. Herifra ble det færre folk (det var ikke veldig mye folk i løypa hit heller; de fleste gikk treningstur i lysløypa rundt Holmenkollen).


Turen gikk videre mot Skjennungstua, men vi tok ikke avstikkeren opp til hytta. Her valgte vi å gå mot Tryvannstua, men svingte av før vi kom dit og tok raskeste veien opp til Frognerseteren igjen – begge våre hodelykter sang da på siste verset hva gjelder batteri, og jeg kan lett innrømme at det er LITT skummelt å stå langrenn ned mørke løyper uten ordentlig lys…

Alt-i-alt en kjempefin rundtur – men jeg kjenner veldig godt at jeg ikke har gått langrenn på lenge…. stiv i muskler jeg ikke visste fantes! 😱

Gleder meg nå til mange flere langrennsturer – og andre type skiturer – i vinter!


Friluftsliv, Hverdagsliv

Kveldstur med hodelykt

Når byråkraten må luftes må man tenke litt utenfor boksen.


Da er det fint å finne på noe bittelitt utover det vanlige. Som en liten skogstur med hodelykt – sent på kvelden!

Hvorfor tur sent på kvelden, spør du kanskje? 🧐

For det første så er det ingen eller veldig få andre mennesker ute på tur. Å ha skogen for seg selv – selv ved normalt travle Sognsvann, er magisk! At det er veldig koronavennlig er selvsagt også en fordel.

Når det gjelder det å være på tur i mørket, har jeg faktisk blitt inspirert av broren min, som pleier å ta med seg barna sine (en 7-åring og to 5-åringer…) på hodelykttur i skogen der de bor. Jeg tenkte at dette vil jeg nok få byråkraten med på!


Og jeg fikk ham med! Han var ikke spesielt vond å be heller. Og vel ute på tur, da vi hadde sett to rådyr stå blikkstille bare 20 meter unna, var jegerbyråkraten superfornøyd. Det var nesten som han logret der han stod og så på rådyrgeita og killingen hennes.

Dette var en hit som må gjentas! 🤩