Hengekøying

Lørdag kveld i Oslo sentrum

Hva gjør man i den nedstengte hovedstaden en lørdag kveld?


Jo, man drar til sentrum. Oslos geografiske midtpunkt, altså. Dette ligger i Nordmarka, en enkel og kort spasertur fra Sognsvann parkering og t-bane.

Her finnes mange fine trær å henge i, det er utsikt over det lille vannet Nedre Blanksjø og det beste av alt: her finnes et godkjent ildsted til kveldsbålet. Kan lørdagskvelden bli bedre?


Ja, kvelden ble faktisk enda bedre når legen (kompis til byråkraten) duket opp med marinert lammefilet på spyd! Dette var helt fantastisk nydelig. Og hovedrett ble biff, potetsalat og rødvinssaus.

Men best av alt var jo de hyggelige samtalene med kohorten rundt bålet.

For en lørdag!

Oslo sentrum leverer!


Friluftsliv

Sun is shining…

…and so are you!


Det er en av mine favorittsanger! Man blir bare glad, og jeg har bare gode minner knyttet til den sangen.

I dag sto solen høyt på himmelen, selv om den prøvde å gjemme seg bak noen skyer innimellom. Selv med litt mye vind til tider, var dagen i dag en perfekt dag for tur – midt i uka!


Det ble en tur til Sognsvann etter lunsj, noe som har blitt en vane i nedstengningen. Denne gangen fikk jeg også med meg byråkraten på turen. Ved Sognsvann møtte vi grunnleggeren av Facebook-gruppa «Min tur» (som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg).

Det ble en skikkelig deilig tur – og med sosial avstand til litt uventa selskap!

Selvsagt ble det også tid til en pause med kaffe i favorittkoppen i sola. Så kan man jo lure på hvem som strålte mest – sola aller meg… ☀️


Siste nytt
til innboksen din!



Ski

Winter’s returning

Dette fikk jeg erfart på dagens skitur.


De fleste har vel fått med seg uttrykket «Winter is coming», som var ordtaket til the Starks i Game of Thrones. Det er over 9.3 millioner innlegg med hashtaggen #winteriscoming på Instagram, så det har blitt et ganske populært uttrykk, vil jeg si.

Her i Oslo har vi trodd at «winter is leaving» en ganske god stund nå. Det har vært varmt vær med strålende sol. Og snøen er som blåst bort i byen. Jeg har til og med lagt piggskoa tilbake i garderoben og funnet frem til de vanlige joggeskoa.


Så kom torsdag 11. mars 2021. Dagen før 1-årsdagen til Norges nedstengning pga. pandemien. Og det snør. Det snør. Det SNØR.


Men jeg klager ikke. Jeg ELSKER vinteren og snø. Selv om den føles som småspik i ansiktet i nedoverbakkene… Da kjenner man i hvert fall at man lever!


Siste nytt
til innboksen din!



Ski

Årets første skitur

Oslomarka leverer! De nye skia leverer! Jeg leverer greit...


Nyåret startet med at jeg kjøpte nye langrennski. Byråkraten har hatt felleski i et par års tid allerede, og selv har jeg gått på mine gamle markaski fra… pja, jeg husker ikke en gang når jeg kjøpte dem! 😅

Mine gamle gode ski har vært med på mye. I 2014 gikk jeg HalvVasan (45 km) og året etter gikk jeg både Holmenkollmarsjen (54 km) og Vasaloppet (90 km). Galskap. 🤪

Med så mange «gode» minner med de skia, kommer jeg selvsagt til å beholde dem. De kan få bli mine «skitski» til bruk i før- og ettersesong, når det er større risiko for skader på skia.


Oida, nå ble det litt mimring… så tilbake til de NYE skia! Disse fikk sin premieretur i fine Oslomarka, på årets første skitur. En kveldsrundtur med start og slutt på Frognerseteren.

Det ble en herlig tur på drøyt 11 km. Vi startet med å gå mot Ullevålseter. Herifra ble det færre folk (det var ikke veldig mye folk i løypa hit heller; de fleste gikk treningstur i lysløypa rundt Holmenkollen).


Turen gikk videre mot Skjennungstua, men vi tok ikke avstikkeren opp til hytta. Her valgte vi å gå mot Tryvannstua, men svingte av før vi kom dit og tok raskeste veien opp til Frognerseteren igjen – begge våre hodelykter sang da på siste verset hva gjelder batteri, og jeg kan lett innrømme at det er LITT skummelt å stå langrenn ned mørke løyper uten ordentlig lys…

Alt-i-alt en kjempefin rundtur – men jeg kjenner veldig godt at jeg ikke har gått langrenn på lenge…. stiv i muskler jeg ikke visste fantes! 😱

Gleder meg nå til mange flere langrennsturer – og andre type skiturer – i vinter!


Friluftsliv, Hverdagsliv

Kveldstur med hodelykt

Når byråkraten må luftes må man tenke litt utenfor boksen.


Da er det fint å finne på noe bittelitt utover det vanlige. Som en liten skogstur med hodelykt – sent på kvelden!

Hvorfor tur sent på kvelden, spør du kanskje? 🧐

For det første så er det ingen eller veldig få andre mennesker ute på tur. Å ha skogen for seg selv – selv ved normalt travle Sognsvann, er magisk! At det er veldig koronavennlig er selvsagt også en fordel.

Når det gjelder det å være på tur i mørket, har jeg faktisk blitt inspirert av broren min, som pleier å ta med seg barna sine (en 7-åring og to 5-åringer…) på hodelykttur i skogen der de bor. Jeg tenkte at dette vil jeg nok få byråkraten med på!


Og jeg fikk ham med! Han var ikke spesielt vond å be heller. Og vel ute på tur, da vi hadde sett to rådyr stå blikkstille bare 20 meter unna, var jegerbyråkraten superfornøyd. Det var nesten som han logret der han stod og så på rådyrgeita og killingen hennes.

Dette var en hit som må gjentas! 🤩


Friluftsliv

Highway to Hell

Noen dager føles mer ut som helvete enn andre. Men det trenger ikke bety at dagen er dårlig…


Forrige ukes søndagstur gikk til Bjørnsjøhelvete. Et veldig kult turmål i Nordmarka!

For å unngå «autostradaen» gikk vi fra Hønefoten via brannfeltet til Fagervann (hit dro vi på søndagstur i sommer, forresten!). Et stykke opp er det superfin utsikt over Maridalen og Maridalsvannet, så veldig greit å ta en pust i bakken her!


Fra Fagervann gikk vi videre mot Bjørnholt. Da vi krysset grusveien begynte det å bli litt mer «folkelig»… Kort tid senere var vi fremme ved den kjente hengebrua og tok turen over – en etter en.

Etter en deilig nistepause gikk vi samme vei tilbake, men tok grusveien nedover til Hammeren.

Deilig søndagstur på drøye 16 km!


Jobb, Løping

Pink October

I dag har kollegaene mine og jeg deltatt på Rosa Sløyfe-løpet!


Rosa Sløyfe er minst sagt en viktig sak, man kan ikke belyse dette temaet nok. Personlig er jeg utrolig heldig som ikke har hatt kreft. Jeg har dog nær slekt som har hatt, og fortsatt sliter i dag, med varianter av denne grusomme sykdommen. Dessverre har også mennesker i min slekt tapt kampen.

🎀 🎀 🎀

I dag løp jeg for en god venninne som har vunnet fighten. Hun er et stort forbilde og en fantastisk kvinne. I tillegg har hun valgt å stå frem i media for å fortelle om hele sykdomsforløpet, og ikke minst om ettervirkningene. For meg er dette mot! Hun er utrolig sterk, og jeg er så stolt over å ha henne i livet mitt.

🎀 🎀 🎀

Jeg er veldig glad for at mine kollegaer tente på ideen om å løpe sammen! Det var lenge siden vi gjorde noe sammen grunnet situasjonen verden er i nå med koronapandemien, så det å gjennomføre Rosa Sløyfe-løpet opplevdes som teambuilding. Veldig inspirerende, og motiverende!

Og ikke minst – det er fantstisk herlig å kunne støtte en god sak. 💕


Friluftsliv

På eventyr i Oslomarka

Den ville jakten på den forlatte gruven.


Det var en gang en gruve midt i dypeste skogen i Oslos nordmark. Her ble jernmalm utvunnet på midten av 1500-tallet.

Gruven ble nedlagt for lenge siden, men en gammel luftesjakt kan fortsatt besøkes. Gruvegangen er kun åpen i sommerhalvåret – fra 1. mai til 30. september – da det tydeligvis overvintrer flaggermus her. Flaggermus er fredet i Norge og Gaustadgruven i Oslomarka er dermed et flaggermusreservat vinterstid.


Byråkraten hadde lest om Gaustadgruven tidligere i våres (han har klisterhjerne og husker omtrent alt han leser – og han leser MYE!), så det var han som kom på ideen om å finne og besøke denne.

Takket bære Google maps gikk vi så å si rett på gruven. Litt på grusvei, litt på sti, og noe utenfor allfarvei. Heldigvis hadde byråkraten fått med seg en hodelykt slik at vi kunne utforske inne i gruvegangen også. Kul og annerledes opplevelse – og det midt i Oslo!

Midt i Oslo – særlig, tenker du kanskje. Ja, faktisk ligger Oslos geografiske midtpunkt i marka, ikke langt fra Sognsvann. Etter vår gruvetur tok vi også turen hit, slik at vi fikk med oss dette – i tillegg til vannene Sognsvann, Nedre Blanksjø og Svartkulp i herlig høstvær. 🌊🍂🌥


Friluftsliv

Søndagstur til Fagervann

Sist søndag fikk vi til en herlig og fin tur til Fagervann i Nordmarka – men litt ekstra «besøk» under pausen.


Søndag ettermiddag pakket byråkraten og jeg sekkene og dro til Nordmarka, ikke langt fra Maridalsvannet. Vi hadde hatt en lang og herlig formiddag hjemme, men følte vi trengte en tur ut, og hadde funnet frem til en relativt kort tur: Tur/retur Fagervann, ca. 7 km. Det var byråkraten som fant frem til turen etter litt googling.
Det som ikke helt fremkom av turbeskrivelsen var at turen gikk omtrent vertikalt oppover nesten 200 høydemeter…


Etter noen pust i bakken, kom vi frem til Fagervann og tok en velfortjent lengre pause. Drakk litt kaffe og spiste litt kvikklunsj.
Og fikk besøk… Verdens søteste andunger spaserte rett opp fra vannet og gikk nest inntil rett opp på beina våre. Har aldri vært borti ender som er så lite redde for mennesker! Dessverre er det nok mange som har matet dem med brød eller noe fra sin egen niste, noe man absolutt ikke skal gjøre, påpekte byråkraten.


Men – har du veldig lyst til å mate ender (eller andre fugler) når du er på tur – ta med fuglemat, mais, kokt ris… Eller druer (uten stein) – dette liker de, og skal være helt ufarlig!


Friluftsliv, Hengekøying

Fritid i friluft

En hel kveld, natt og morgen i frisk luft gjør noe med sjela…

Fra sist hengekøyetur – utsikt over Lutvann rundt kl. 8 på morgenen.

Leser i nettaviser at det er tendenser til hamstring på turutstyr, og spesielt hengekøyer, om dagen. Kan jeg da kalle meg en trendsetter, siden jeg kjøpte min første hengekøye allerede for tre år siden…? 🤨🤓

Neida, jeg er på ingen måte en trendsetter, («influencer», kommer det tørt fra byråkraten…) men jeg har i hvert fall fått med meg byråkraten på hengekøying opptil flere ganger. At flere oppdager det herlige med å sove ute i naturen er bare hyggelig, synes jeg 😀

I år har det bare blitt tre netter i hengekøye, så langt. Men vi går jo både varmere og lysere tider i møte, så flere hengekøyeturer blir det garantert! Spesielt om hele sommerferien må bli lagt til Norge…


Så hvor drar man?

Hvor som helst der det finnes trær å henge opp hengekøyen i! Etter mange «trials and errors» har jeg kommet frem til at det bør være ca. fem meter mellom trærne, og de bør ikke være tykkere enn at man kan klemme rundt stammen (jeg er med andre ord en ekte «tree hugger», i motsetning til en del andre…).

Personlig synes jeg det er veldig hyggelig å sove ved et vann; da er det ofte sikrere å tenne bål om kvelden også – men husk å alltid bruke skjønn og vær forsiktig med bål, spesielt i sommersesongen! 🔥


Hva trenger man av utstyr?

  • Først og fremst en hengekøye 😀 Og oppheng til denne… (glemte mitt hjemme en gang når jeg dro på ferie til Sverige, men fikk heldigvis kjøpt tynt klatretau på en sportsbutikk. Det funket veldig fint det også!).
  • En god sovepose. Jeg har en til vinterbruk og en til vår/sommer/høst – begge i dun. Dødsdigge, begge to!
  • Liggeunderlag er også smart å ha, ellers kan man fort bli litt kald på stumpen 😉 Jeg har prøvd ut mange varianter, og har endt opp med å bruke et gammelt oppblåsbart, ca. 2 cm. tykt som smalner av ved fotenden.
  • Underquilt har jeg skjønt er et smart produkt å kjøpe, men så langt har jeg ikke kommet enda… har hørt at man ikke trenger liggeunderlag når man bruker underquilt, men jeg er skeptisk… hehe
  • Pute. Dette er nok litt smak og behag, men jeg synes det er digg med pute – og har også her prøvd ut litt forskjellig. Det som funker best for meg er faktisk en reisepute, en sånn som man gjerne bruker på fly – god støtte for nakken 🤓
Fra første hengekøyetur i 2017 – trolsk stemning ved Kobberhaugtjern rundt kl. 23 på kvelden.

Noe som jeg ærlig må innrømme er noe av det beste med å være ute på tur – er å komme hjem og få seg en skikkelig god og varm dusj… 😅