Friluftsliv

Rusletind eller Rasletind?

Etter at ha lest beskrivelsen av turen opp til toppen av Rasletind, lurte jeg egentlig på hvorfor den ikke heter Rusletind. Men så gikk jeg den.


På beskrivelsen høres turen nemlig ut som en barnevennlig rusletur. Men jeg har etterhvert begynt å skjønne at man ikke kan stole helt på disse beskrivelsene, og i hvert fall ikke på tidsangivelsene.

Nå skal det sies at vi gikk Rasletind dagen etter en skikkelig langtur, men likevel – jeg ville neppe kalt dette en spesielt barnevennlig tur, og her er hvorfor:

  • Den er lenger enn forventet, og har i tillegg en skikkelig luretopp. Eneste positive med denne luretoppen er at det er enda en 2000-meters-topp (om man nå samler på 2000-meters-topper)…
  • En stor del av turen er ur, og da mener jeg svære steinblokker i tillegg til «vanlig» ur, som kanskje ikke alltid er så lett å gå i for barn.
  • Man må vade over en svær foss, her måtte vi trå til og hjelpe andre med å komme over (og selv synes jeg den var litt småskummel å forsere)!


Men – en fin tur ble det til slutt, selv med ømme muskler, og spesielt ømme føtter, fra dagen før. Slitne kom vi til topps, og ned igjen!


I år har jeg endelig fått kompensert for at det ble null fjellturer i fjor sommer! Nå ser jeg frem til en høst med flere fjelleventyr. 🤩

Les gjerne om min fjellsommer i tidligere innlegg:


Friluftsliv

Jotunheimen leverer!

Norgesferien fortsetter. Det var nå på tide med en skikkelig klassiker i den vakre fjellheimen: Besseggen. For fjerde gang…


Denne uken pakket vi telt og fjellstæsj igjen, og kjørte av gårde til østre Jotunheimen, sammen med en venninne. Hverken hun eller byråkraten hadde gått Besseggen før, så da var det vel på tide å få unnagjort denne klassikeren! Det var med andre ord bare å bite tennene sammen, og gå turen enda en gang! 🤓🏔


Værmeldingen meldte få plussgrader, laber bris og opphold med noen solglimt under dagen. Heldigvis fikk vi kjøre med en tidligere båt fra Gjendesheim enn den vi forhåndskjøpt billetter til. Båtturen fra Gjende inn til Memurubu var en frisk tur, kan jeg love! 😅💨


Så startet turen, og vi spiste høydemeter i takt med timer. Været holdt seg bra, men det var ganske mye vind til tider. Det var også ganske mye folk – men faktisk ikke så mye som vi hadde trodd det skulle være. Selve klyvinga opp eggen – den absolutt morsomste delen av turen – gikk raskt og stort sett uten kø og venting. 🧗🏻‍♀️👌


Turen over Veslefjellet er den kjedeligste delen av Besseggen, spør du meg. Milevis rett frem over ur; i hvert fall føles det ut som flere mil… Men man kan i hvert fall klatre opp på den digre varden på turens høyeste punkt, en liten opptur i dette månelandskapet. 🌕😳


Tilbake på Gjendesheim igjen – drøyt 7 timer etter at vi startet turen. Fornøyde men med trøtte og slitne bein. Da smakte det skikkelig godt med en kald øl – vel fortjent! 🤩🍺

Jervenduk er fint å ha!

Forrige uke var vi på Kjerag! Les om turen her 🤗


Mat

Vaktel til middag

Nytt matprosjekt! Hverken byråkraten eller jeg hadde tilberedt vaktel før – men en gang må jo være den første.


Idéen kom da vi så vaktler på Annis Pølsemakeri på Mathallen sist helg. Byråkraten mente at dette måtte vi jo bare teste! En liten mimring tilbake til vår første skikkelige stormkjøkken-middag (ryper i og fra Rondane), og jeg var solgt!


Forberedelser

Partering av de små fuglene er det første man må gjøre. Til det det kreves skarpe kniver, så da måtte vi først slipe knivene – og det kan jeg vel ærlig innrømme at jeg ikke er god på… 👩🏻‍🍳👨🏻‍🍳
Så var det selve parteringen. Det hadde jeg heller ikke gjort før – på noen fugler. Byråkraten gjorde sitt beste på å ikke mansplaine, men noe irritasjon oppsto fra min side… He He… Men klarte det likevel og fikk til og med ut ønskebeinet intakt (noe selveste byråkraten ikke klarte på første forsøk… *fniiis*). 🤣


Tilberedelsen

Det vi startet med var sausen. Her brukte vi skroget fra fuglene sammen med grønnsaker, hvitvin og kyllingkraft og kokte alt sammen en god stund. Smakte til med salt og pepper – den ble helt nyyyydelig! 🤩
Så var det en rotmos. Her kokte vi poteter, pastinakk, persillerot og jordskokk. Og de forbanna jordskokkene tok jo år og votter til de ble bra! Og når de endelig var ferdige, hadde de oksidert… Note to self… 🧐
Nesten til sist – en frisk salt. Vi hadde fått tips fra Annis om at pære passer veldig godt til vaktel, så da ble det en grønn salat med pære og granateple. Det sistnevnte for å få litt farge. 🤓
Stekingen av vaktlene var det byråkraten som tok ansvar for. De små fuglene har ikke mye kjøtt på seg, så de trenger ikke akkurat mye tid i stekepanna.


Servering

Så skal det plates! Lørdag kveld = vi må jo prøve å gjøre det litt pent… Og pent ble det (synes jeg – byråkraten var som vanlig skeptisk), for ikke å snakke om smaken. For et måltid! ❤️