Dette er meg

Ekte norsk?

Jeg blir mer og mer norsk for hver dag som går…


I våres fikk jeg endelig bekreftet time hos politiet for å søke norsk pass. Dagen har kommet, og jeg møtte i dag opp i god tid på Grønland politistasjon – med alle nødvendige dokumenter.


Siden det var første gang jeg skulle få norsk pass, ble det stilt noen kontrollspørsmål. Blant annet tidligere adresser jeg har bodd på her i Norge, så det ble nesten som en liten «trip down memory lane»!

Så var alt klart – og den søte, unge damen i skranken sa «gratulerer» med et herlig smil!

Nå er det altså bare å telle ned til det nye NORSKE passer mitt dumper ned i postkassa.


Har du lest mine tidligere innlegg om det å bli «ekte svorsk»?

Disse handler om veien til å bli norsk statsborger, men likevel kunne beholde mitt svenske statsborgerskap. Du kan lese innleggene her:

  • Første innlegg i serien «ekte svorsk» handler om å faktisk søke om norsk statsborgerskap.
  • Det andre innlegget handler om at jeg måtte få meg nytt svensk pass…
  • I det tredje innlegget skrev jeg om det fysiske oppmøtet, den siste delen i søknadsprosessen.
  • I det fjerde og siste innlegget feiret jeg mitt nye statsborgerskap, og at jeg da endelig har blitt «ekte svorsk»!

Siste nytt
til innboksen din!


Stisykling

Sykkelferie 2021

Endelig ble det mulighet for stisykling igjen!


Årets tre uker lange sommerferie ble tilbrakt i både Norge og Sverige. Og syklene våre ble selvsagt med på tur, for endelig var byråkratens tommel så og si bra igjen. Som vi begge har lengtet etter å få sykle på kule stier!

Sommerens – og årets – første sykkeltur ble gjennomført i skogen rundt Frodeåsen i Tønsberg. Her er det mest mindre grusstier, men også noen skogsstier. Altså ikke noe særlige crux, røtter eller stein – perfekt start på sesongen, altså.


Så dro vi videre til Sverige og mitt hjemsted: Orsa. Dalarna er kjent for store skoger med herlige barnålsstier, skogsveier med sand og tidvis litt røtter. Veldig moro, med andre ord! Min søster og svoger tok oss med på en nydelig runde på drøyt 8 km. Det kjentes i låra etterpå, men på en god måte!

Få en liten smakebit av Orsas skoger ved å sjekke ut videoen på YouTube-kanalen min.


Sverigeferden fortsatte nordover. Neste destinasjon var Åre. Dette er et skikkelig mekka for sti- og downhillsyklister! Her ble det også en liten «trip down memory lane» da vi bodde i pappas barndomshjem i Järpen, som søsknene mine og jeg nå har solgt. Jeg håper og tror at vi likevel vil komme tilbake hit i fremtiden, siden både sykle- og skikjøringsmulighetene her er av ypperste klasse, selv om vi da må finne annet egnet sted å bo.


Siste planlagte reisemål for sykling i sommer er Trysil. Dette blir i slutten av august, så det får jeg heller skrive om senere.

Men dersom du er nysgjerrig på sykling i Trysil, kan du jo lese mitt innlegg om fjorårets tur dit! 🤓

Lunch with a view @ Hummelstugan i Åre

Turmat

Mat på tur #6

Vår første turmiddag sammen: Ryper.


I fjor nevnte jeg kort i et innlegg at vi en gang tilberedte ryper på stormkjøkken. Dette skjedde på vår første fjelltur sammen, i september 2018, rett etter byråkratens rypejakt i Rondane.

Nå har vi jo nettopp vært i Rondane igjen, og da mimret vi begge litt tilbake til denne første fjellturen vår.


Byråkraten hadde to ryper med seg fra jakta. Mens vi var på tur, hang de i forteltet.

Fuglene ble partert. Dette var første gang jeg var med på noe slikt, så det var veldig spennende! Jeg hjalp litt med å fjerne de siste fjærene fra brystene, men byråkraten gjorde det meste av jobben.

Så var det steking av rypene. På stormkjøkken. Her er det nesten helt umulig å regulere varmen, og rypekjøtt er ganske delikat – så dette tenkte vi ville bli interessant. Men det gikk faktisk kjempebra og det ble kjempegodt!


Til dette spiste vi ris (vi hadde med en ferdig porsjonspose), fløtesaus (ferdigprodusert, vi varmet den bare opp og tilsatte kjøttsaft fra stekinga av rypene) og tyttebærsyltetøy.

Et nydelig måltid i perfekt setting!


Baking

Svenska semlor

Sveriges svar på fastelavnsbolle. Men mye bedre (synes jeg).


ADVARSEL! Kaloribombe… 😋

For et par dager siden var det Fettisdag. Hva er Fettisdag, spør du kanskje? Her er Wikipedias forklaring. For meg personlig forbinder jeg denne dagen med semlor, den svenske fastelavnsbollen fylt med mandelmasse og krem.

Som barn måtte vi alltid spise mat før vi fikk semla. Og for det meste var det suppe som ble servert, og da som oftest tomatsuppe. Dette kommer jeg tilbake til i et senere innlegg – for denne gang er det jo fokus på SEMLOR.

For å please byråkraten (som aldri har smakt semlor og var ganske skeptisk til hele opplegget) bakte jeg hveteboller etter hans grandtante sin oppskrift (den var heller ikke så langt unna den oppskriften jeg fått fra min mamma). Oppskriften er litt «hellig», men kan tipse om å ha litt kardemomme i deigen… 👌


Til fyllet trengs mandelmasse. Siden jeg er glad i prosjekter laget jeg selvsagt denne fra bunn av. Skoldet ca. 75 g mandler og småhakket dem i en foodprosessor. Mikset dette med ca. 100 g sukker og 1 eggehvite. Merket senere at man godt kan ha mindre sukker i…


Å vispe krem klarer nok de fleste, men trikset er å stoppe før kremen blir for tykk. Selvsagt er dette en smakssak, men jeg synes den skal være myk som fløyel. Jeg pleier å ha i bittelitt sukker før jeg begynner å vispe. Vil man ha litt ekstra smak på kremen kan man bytte ut sukkeret med litt vaniljesukker i stedet, men til en klassisk semla synes jeg kremen skal smake krem.

Så er det bare å sette sammen alt.

Skjær av toppen på bollen og ta ut «innmaten». Bland «innmaten» med mandelmasse og bittelitt melk. Fyll så bollen igjen med blandingen, legg på rikelig med krem og topp det hele med «bollelokket». Dryss litt melis over – FERDIG!


Dette er GODT. Men akk så usunt… 🤣


Ski

Årets første skitur

Oslomarka leverer! De nye skia leverer! Jeg leverer greit...


Nyåret startet med at jeg kjøpte nye langrennski. Byråkraten har hatt felleski i et par års tid allerede, og selv har jeg gått på mine gamle markaski fra… pja, jeg husker ikke en gang når jeg kjøpte dem! 😅

Mine gamle gode ski har vært med på mye. I 2014 gikk jeg HalvVasan (45 km) og året etter gikk jeg både Holmenkollmarsjen (54 km) og Vasaloppet (90 km). Galskap. 🤪

Med så mange «gode» minner med de skia, kommer jeg selvsagt til å beholde dem. De kan få bli mine «skitski» til bruk i før- og ettersesong, når det er større risiko for skader på skia.


Oida, nå ble det litt mimring… så tilbake til de NYE skia! Disse fikk sin premieretur i fine Oslomarka, på årets første skitur. En kveldsrundtur med start og slutt på Frognerseteren.

Det ble en herlig tur på drøyt 11 km. Vi startet med å gå mot Ullevålseter. Herifra ble det færre folk (det var ikke veldig mye folk i løypa hit heller; de fleste gikk treningstur i lysløypa rundt Holmenkollen).


Turen gikk videre mot Skjennungstua, men vi tok ikke avstikkeren opp til hytta. Her valgte vi å gå mot Tryvannstua, men svingte av før vi kom dit og tok raskeste veien opp til Frognerseteren igjen – begge våre hodelykter sang da på siste verset hva gjelder batteri, og jeg kan lett innrømme at det er LITT skummelt å stå langrenn ned mørke løyper uten ordentlig lys…

Alt-i-alt en kjempefin rundtur – men jeg kjenner veldig godt at jeg ikke har gått langrenn på lenge…. stiv i muskler jeg ikke visste fantes! 😱

Gleder meg nå til mange flere langrennsturer – og andre type skiturer – i vinter!


Reise

Goe Goa

Det å lage indisk mat hjemme trigget hukommelsen, så i dette innlegget mimrer jeg tilbake til min reise til Goa.


Det var i månedsskiftet januar/februar 2012 beslutningen om å reise til India ble tatt. Og den ble tatt veldig på sparket. 🇮🇳

En venninne og jeg spilte Wordfeud på hver vår kant i Oslo, og jeg skrev inn ordet «Goa» (ble egentlig overrasket at det var lov å skrive!). I chattefunksjonen skrev venninnen min at hun skulle til Goa senere i måneden. Jeg spurte om jeg kunne slenge meg på – og hun sa ja, så gøy!

Så var det bare å hive seg rundt å ordne med flybilletter og ikke minst visum… Det var på håret, men det gikk i boks og 6 uker senere var jeg på vei! Jeg valgte å reise til Mumbai et par dager først, for så å møte venninnen min på flyplassen og derfra reise sammen til Goa.

Turen til India ga meg mange flotte opplevelser – deriblant et bittelite innblikk i en veldig fremmed kultur, ekstreme kontraster mellom luksus og fattigdom, indisk matlagingskurs, besøk på lokale markeder og deilig, avslappende strandliv.

Og ikke minst ga denne reisen meg en god venninne for livet. ❤️


Hverdagsliv

Hovedstaden i tåke

Nei, dette er ikke en metafor. Det har vært faktisk skikkelig tåke i Oslo de siste dagene.


Søndagsturen ble til en skikkelig tur i tåka forrige uke. Heldigvis er ikke tåke like skummelt i storbyen, som den kan være på fjellet 🤓

Søndagen startet egentlig med skikkelig finvær i hovedstaden, men da byråkraten og jeg endelig somlet oss til å komme av sted, kom tåka. Tykk og ugjennomtrengelig! 🌫

Denne tåken, og at den kom så plutselig, minnet meg veldig om en klatretur til Romsdalshorn for noen år siden. Vi valgte å droppe toppstøtet da vi så at tåka raskt rullet mot oss, og vi rakk så vidt å finne frem til rappellfestet og starte turen ned… 🧗🏻‍♀️


Det er ikke ofte jeg har opplevd slik tåke i Oslo. Men vi klarte å gå en fin tur – selv uten kart og kompass… 🤣

Det beste med tåka er at det blir et spesielt lys og en veldig kul og trolsk stemning. Man kan også få knipset mange gode bilder! 📸


Det ble en herlig høsttur som startet ved Kongsgården, og fortsatte langs Havnepromenaden ved Frognerkilen frem til Kongen Marina. Her ble det en kaffestopp før vi tok samme vei tilbake. ☕️🤗


Turmat

Mat på tur #3

Kan man lage Spaghetti Carbonara når man er på tur? Selvsagt!


På en av fjellturene vi var på i sommer (Besseggen) bestemte vi oss for å lage pasta! Men som nevnt i et tidligere turmat-innlegg, er det lov å jukse litt når man lager mat på tur… Man har jo ikke akkurat et fullt utstyrt kjøkken!

Juksinga denne gang besto i at vi ikke laget pasta fra bunn av… Men – vi kjøpte selvsagt fersk pasta til turen! Vi hadde også med oss litt ekstra kokkeleringsutstyr denne gangen: en skikkelig stekepanne, en stor nok kasserolle, en bolle, visp, tregaffel og rivjern.


Øvrige ingredienser:

  • bacon
  • egg
  • parmesan
  • salt
  • pepper

Selvsagt ikke noe fløte. Fordi «there is no cream in carbonara», som byråkraten alltid sier.

Baconet ble stekt i stekepanna, og eggene ble vispet i bollen. Når baconet var ferdig kokte vi pastaen – med fersk pasta tar jo dette kun noen få minutter. Så var det bare å røre sammen pasta, egg og bacon… Servere og så rive parmesan over, og til sist smaksette med salt og pepper etter eget smak og behag.


Eneste minus denne dagen var egentlig vinden, som gjorde at maten fort ble kald!
Men smaken var der – dette ble helt nydelig!

Liker du temaet «mat på tur»? Les gjerne mine tidligere innlegg:


Dette er meg

Et halvt år som blogger

Ja, det er sant! I dag feirer jeg 6-månedersdagen siden første blogginnlegg!


Jeg lanserte bloggen min stille og rolig 2. april i år. Tanken var først å lansere den dagen før – men jeg tenkte det ville vært litt for nær en aprilspøk. Og bloggen min er jo dønn seriøs…! 🤪🤣

Uansett – jeg er glad for at jeg fortsatt synes det er gøy å skrive, og at det faktisk er noen som følger med på hva jeg deler. 🤗

Mitt første innlegg var mest en introduksjon. Etterhvert har jeg delt en god del om min hverdag, hvordan alt har blitt snudd på hodet pga. pandemien og litt om hvordan jeg prøver å være positiv i disse tider ved å gjøre ting jeg er glad i – trene, lage mat, og være ute i friluft. 🤓


Her er de forskjellige kategoriene jeg har delt inn innleggene i:

Siden jeg startet bloggen har jeg også startet en YouTube-kanal – mest fordi jeg synes det er gøy å sette sammen små filmklipp fra de sprellene jeg finner på.

Jeg satser på å fortsette å dele min verden med dere fremover – selv om jeg selvsagt inderlig håper å komme tilbake i full jobb igjen. Håper du vil følge meg videre! 🥳❤️


Hverdagsliv, Mat

Hawaii #4: MAT!

Spise bør man – ellers dør man! Og Hawaii har mye god mat å by på.


Men skal jeg være helt ærlig, husker jeg ikke så mye av maten vi spiste under Hawaii-reisen. Det jeg husker er at det var her jeg spiste sushi for første gang – og likte det. 🤓🍣

Hawaii Oslo

Tror ikke det er mange steder i Oslo (eller i Norge..?) som serverer hawaiiansk mat. Men på Streetfood Oslo finnes en matbod med typisk poke. Veldig godt – kan lett anbefales!

Ellers har jeg i det siste notert at poké popper opp på menyer på flere steder. På Bislett, ikke langt fra jobben min, ligger Pacific Poke, som tydeligvis også satser på Hawaiiansk mat – så det virker litt som at det er litt av en Hawaiiansk mat-bølge som er på vei til hovedstaden!


Hawaii-inspirert

Matgeeks som vi er, byråkraten og jeg (byråkraten er verst, sier han selv), måtte vi jo prøve oss på Hawaii-inspirert mat en kveld.

Salmalaks, grønnsaker, chilli… Nam nam! Laksen ble først lagt i salt og sukker, slik at den ble litt speket. Etterpå ble den lagt i sous-viden, cooked to perfection. 👌

Ferske, kutta grønnsaker og en god kraftsaus gjorde dette til en formidabel middag!


Med dette innlegget avslutter jeg min lille Hawaii-føljetong her på byråkratfrue.no
Men les gjerne mine tidligere innlegg om Hawaii!