Hundeliv, Løping

Canicross

Løpetrening med Oslomarka Trekkhundklubb.


I et tidligere innlegg fra i vinter nevnte jeg at jeg hadde kommet over dette med «canicross». Jeg har siden blitt medlem av OMTK (Oslomarka Trekkhundklubb) sin gruppe på Facebook. De arrangerer nemlig fellestreninger i canicross to ganger i uken – når det er barmark er det løping på mandager og sykling (eller evt kickbike) på torsdager.

Jeg har ikke kommet meg på noen av disse treningene tidligere, da det ikke har passet av forskjellige årsaker. Men i går var jeg med for første gang med fineste Gaia!


Vi møttes ved Låkeberget Utfartsparkering i Maridalen. Tydeligvis er det forskjellige oppmøtested hver gang, men akkurat dette stedet kjenner jeg fra før (har syklet mye her).

Det startet med litt oppvarming både av hunder og mennesker, og så gikk det i rolig jogg innover langs grusveien, før vi satte i gang med hardcore intervaller. Hardcore i min bok, i hvert fall…

Litt selvskryt: Jeg klokket inn 5.06 km. Jeg hadde en snittfart på 5.37 per km, og en maksfart på 22 km/timen – så meget fornøyd med det!

Canicross-GIF

Dette ble ikke bare veldig god fysisk trening for både meg og Gaia. Det ble også skikkelig god passeringstrening! Her var det joggere, syklister og andre hunder – om hvert annet!

Både Gaia og jeg tok en god og velfortjent pause på sofaen når vi kom hjem. Alt-i-alt en veldig fin ettermiddag!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hundeliv

Kveldstur til Låkeberget

Lite visste jeg at dette ikke var et «berg»…!


Forrige uke skulle vi på kveldstur i marka med Gaia, som jo har blitt en del av hverdagen vår. Vår største utfordring denne kvelden var at bilen var på service og vi var nødt til å bruke lokaltransport. Men – dette var jo uansett bra sosial trening for Gaia, som ikke har tatt hverken buss, trikk eller t-bane på lenge nå (pga. at vi har hjemmekontor).

Så – det ble buss til Tåsen, for å så ta banen videre derifra. Selvsagt var bussen forsinket, og vi rakk akkurat ikke banen. 😬

Men vel fremme på Sognsvann startet vi turen inn i skogen omtrent ved Riksarkivet. Vi fant et skilt med «Låkeberget» på og tenkte at det høres ut som en fin destinasjon for denne kveldsturen. Og vi dro av gårde på glatte stier med Gaia i langline. Hun kosa seg, som alltid når hun får løpe fritt! 🐶


Vi fulgte blåmerket sti og fikk med oss flere skilt til Låkeberget. Men vi begynte å tenkte etterhvert: «kommer vi ikke til denne toppen snart?»

Og rett som det var, var vi der. Ved Låkeberget. Som da tydeligvis er en parkeringsplass i Maridalen… 🙈 Og denne parkeringsplassen kjente vi faktisk godt igjen, da vi ved flere tilfeller har parkert her når vi skulle stisykle!

Jaja. Det ble en fin oppdagelsesferd, da. Og vi lærte jo nye nytt.

Så da var det bare å finne ut hvordan vi kom oss hjem med lokaltransport. Og det gikk overraskende fint det også, det ble buss til Nydalen og t-banen hjem derifra. Selv om vi ikke heller denne gangen rakk t-banen og måtte vente… 🙄


Les mer om mine friluftseventyr her!

Les mer om mine erfaringer som hundeeier her!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hengekøying

Topptur i Maridalen

Mellomkollen i Maridalen byr på en fantastisk utsikt!


Planen vår var egentlig å få til «kollerangling» i Maridalsalpene, men min venninne og jeg var nok så overivrige på å komme i gang, at vi ikke leste kartet godt nok – og endte opp med en helt annen tur enn planlagt. Men det ble en superfin tur likevel!


Vi startet turen fra Skar og gikk opp til Øyungen. Her passerte vi Skarselva rett ved demningen, og forsto her at vi hadde startet helt feil for å gå Maridalsalpene. Vi prøvde derfor å komme oss opp i skogen mot Furumokollen herifra, men det viste seg å bli litt for strabasiøst i den tettere og tettere skogen, der terrenget også ble brattere og brattere. Vi hadde tross alt alt ca. 20 kg på ryggen… Så vi snudde og fortsatte i stedet på stien på østre siden av Øyungen.


Stien tok oss via Liggeren og Tømte Gård, og endelig begynte det å gå litt mere konkret oppover. Vårt mål for dagen var Mellomkollen, som visstnok skulle ha en superfin utsikt over Maridalsvannet og Oslofjorden i det fjerne. Og den skuffet ikke!


Vi satte opp camp (hengekøyer), og spiste vår middag (hjemmelaget pastasalat), og nøt utsikten – til det begynte å dryppe litt. Heldigvis hadde vi tarp, og flyttet oss inn under den – og fortsatte praten over litt vin og snacks. En herlig avslutning på dagen og kvelden!


Morgenen etter strålte solen igjen, og etter en rask Real-frokost var tanken å prøve å gå via Maridalsalpene tilbake til Skar. Her klarte vi igjen å drite på draget, og endte opp med å bare gå stien ned til Skar. Men det var en fin tur det også, altså! Skogen man går gjennom er gammel og gir en trolsk stemning. Herlig!

Kort oppsummert: en veldig fin tur i Maridalen!

Og Maridalsalpene er jo der fremdeles, så da får det bli «kollerangling» en annen gang! Nå vet vi mer eksakt hvor startpunktet for den turen er…


Friluftsliv

Highway to Hell

Noen dager føles mer ut som helvete enn andre. Men det trenger ikke bety at dagen er dårlig…


Forrige ukes søndagstur gikk til Bjørnsjøhelvete. Et veldig kult turmål i Nordmarka!

For å unngå «autostradaen» gikk vi fra Hønefoten via brannfeltet til Fagervann (hit dro vi på søndagstur i sommer, forresten!). Et stykke opp er det superfin utsikt over Maridalen og Maridalsvannet, så veldig greit å ta en pust i bakken her!


Fra Fagervann gikk vi videre mot Bjørnholt. Da vi krysset grusveien begynte det å bli litt mer «folkelig»… Kort tid senere var vi fremme ved den kjente hengebrua og tok turen over – en etter en.

Etter en deilig nistepause gikk vi samme vei tilbake, men tok grusveien nedover til Hammeren.

Deilig søndagstur på drøye 16 km!


Friluftsliv

Søndagstur til Fagervann

Sist søndag fikk vi til en herlig og fin tur til Fagervann i Nordmarka – men litt ekstra «besøk» under pausen.


Søndag ettermiddag pakket byråkraten og jeg sekkene og dro til Nordmarka, ikke langt fra Maridalsvannet. Vi hadde hatt en lang og herlig formiddag hjemme, men følte vi trengte en tur ut, og hadde funnet frem til en relativt kort tur: Tur/retur Fagervann, ca. 7 km. Det var byråkraten som fant frem til turen etter litt googling.
Det som ikke helt fremkom av turbeskrivelsen var at turen gikk omtrent vertikalt oppover nesten 200 høydemeter…


Etter noen pust i bakken, kom vi frem til Fagervann og tok en velfortjent lengre pause. Drakk litt kaffe og spiste litt kvikklunsj.
Og fikk besøk… Verdens søteste andunger spaserte rett opp fra vannet og gikk nest inntil rett opp på beina våre. Har aldri vært borti ender som er så lite redde for mennesker! Dessverre er det nok mange som har matet dem med brød eller noe fra sin egen niste, noe man absolutt ikke skal gjøre, påpekte byråkraten.


Men – har du veldig lyst til å mate ender (eller andre fugler) når du er på tur – ta med fuglemat, mais, kokt ris… Eller druer (uten stein) – dette liker de, og skal være helt ufarlig!