Friluftsliv, Reise

Toast på Lilleskagen

Lenge siden vi hadde en natt-i-naturen! På tide å teste et nytt sted å sove.


Vi dro til Vestfold og avtalte med byråkraten sin søster med familie om en hyggelig ettermiddag på Lilleskagen. Vel fremme fant vi et perfekt sted for teltet til kidza og søstern, en plass til hengekøyen til mannen hennes – og en svær strand der byråkraten og jeg skulle sove.


Jepp, denne gangen skulle det bli overnatting rett på marken! Sist gang vi gjorde det var det masse snø og minus 15 grader…. Denne dagen var det strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen – og 23 grader i skyggen… Om natten var det meldt ca 13 grader, så vi var ganske sikre på at vi ville ha en langt mer behagelig (i hvert fall varmere) natt denne gangen, enn sist vi sov på marken.


Det ble enkel grilling på kvelden, med gode pølser fra Annis Pølsemakeri – og selvsagt måtte vi ha marshmallows som dessert (til kidza)… Og selv om det er sesong for bålforbud, og at vi attpåtil var i en nasjonalpark, sørget vi for å ha et lite og koselig kaffebål, som holdt utover kvelden. Vi hadde selvsagt sjekket de lokale reglene først.


Etter en veldig hyggelig kveld med mange gode samtaler, rigget byråkraten og jeg til sengene våre rett på stranda rundt midnatt.

Vi sov så godt!

Men jeg må innrømme at jeg våknet litt i løpet av natten… Men faktisk bare en gang, og helt tilfeldig var dette akkurat ved soloppgang. For et nydelig og vakkert syn det var!


Hverdagsliv, Reise

In da zone…

På kveldstur til distrikts-Norge.


Lillesøsteren til byråkraten, og familien hennes, vurderer å flytte til Østlandet, og hva er vel da bedre med en storebror som kan hjelpe med å rekognosere områder å bo i?

«Har du vært i son?» spurte byråkraten.
«Ja, det har jeg. Flere ganger!» sa jeg.
«Selvsagt har du det…» mumlet byråkraten knapt hørbart.
«Vil du dra dit på kveldstur?» spurte han håpefullt.
«Gjerne!» svarte jeg.

And off we went.


Son kan nesten minne om en liten sørlandsidyll, med hvite trehus og små, trange gater. Og stedet ligger rett ved Oslofjorden, så havet tar med seg både lukter og lyder som kan minne om enhver liten norsk kystby.

Vi parkerte i havnen og ruslet en kort tur langs vannet og i sentrum. Utrolig koselig sted, dette hadde jeg nesten glemt!


Oppdaget også at Kyststien går rett gjennom Son – så dette må jeg undersøke nærmere. Kanskje den kan sykles? Jeg hadde jo en kjempefin opplevelse på Kyststien i Vestfold sist sommer, så utforsker gjerne andre deler av Kyststien a på sykkel eller til fots.

Jeg fikk skikkelige vibber om sommer og lange, lyse, så det må nok bli en liten «staycation» på Son Spa når landet vårt har åpnet opp litt igjen.


Siste nytt
til innboksen din!



Turmat

Grilling i vannkanten

For en start på påsken 2021!


Årets påske startet med nydelig vær – strålende sol, flere plussgrader og grilling i vannkanten med byråkratens familien. Selvsagt med korrekt korona-avstand.


Det ble en kort dagstur til Vestfold, der vi hadde et klassisk «knytkalas» rett ved vannet. Hjemmelaget potetsalat, salat, maiskolbe og ikke minst nydelig brød fra den lokale bakeren.

Byråkraten og mitt sitt bidrag var andelår, kyllinglår og kyllingbryst – ferdig sous-videt i 17 timer med friske urter og hvitløk – samt nydelig ostepølse fra Annis pølsemakeri.

For en påskepicknick det ble! 🐣🔥🍾
Og ikke minst herlig å treffe nære og kjære igjen, selv med litt avstand. 🥰


Siste nytt
til innboksen din!



Hverdagsliv

Påsken varer helt til sommeren

Eller var det julen som varte helt til påsken?


Med en verden snudd på hodet, og nest inntil unntakstilstand, blir jo også høytidene forandret. Det er jo så man blir sprø. 🤪

Allerede før jul begynte byråkraten og jeg å snakke om påsken 2021. Vi skjønte at det ikke ville bli en normal påske dette året heller, og dermed altså ikke tur til Sverige og hytta i Järpen, og altså ikke treffe min kjære familie. 😢

Så vi planla tur til Rondane. Tanken var å gå Trekanten på fjellski, og bo på hyttene med fullpensjon. Lang historie kort: byråkraten skada seg og den planlagte påsken gikk i vasken. 🙄


Så da ble det en snuoperasjon. Hva med å gå samme tur til sommeren, men på altså på beina? Yes, det gjør vi! Vi booket om alle hyttene, og har nå en herlig rundtur i Rondane å se frem til i sommer! 🤩

Så kom koronautbruddene på DNT-hyttene , som gjorde at flere av hyttene i Rondane så seg nødt til å holde stengt i påsken… Her var vi altså litt «heldig» siden vi allerede fått booket om.

Så hva skal vi i påsken, da? 🧐

Vi har noen løse planer, men tør ikke helt lage store opplegg helt enda… Men det blir nok en eller annen form for Bypåske, som er «tommel-og-smitte-vennlig». Så – fortsettelse følger… 👍

Hva er dine påskeplaner? 🐣


Siste nytt
til innboksen din!



Mat

Norsk vs. svensk julemat #3

Den ultimate testen er avgjort!


For å få en riktig avgjørelse tenkte vi at vi skulle be en felles venninne – som er veldig glad i all slags mat – om å teste alle rettene, og gi dem score. Slik ble det dessverre ikke da vi stort sett spiste alt selv…

MEN – noe av maten og tilbehøret hadde vi mer enn nok av, så dette ble med til byråkraten sin familie, der vi feiret litt av julen i år. De fikk smake både sosisser, medisterkaker og surkål i tillegg til juleskinke, kjøttboller og eplemos. Her har jeg i samråd med byråkraten scoret rettene ut ifra vår oppfatning av hva de syntes. I tillegg har selvsagt byråkraten og jeg gitt poeng til de forskjellige rettene.

Likevel bør vi nok ta poenggivningen med en liiiiiiiten klype salt. Testen ble jo gjennomført på den mest vitenskapelige måte, med blindtester etc…….


Har du ikke lest de tidligere innleggene om den ultimate testen? Les om norsk julemat her og om svensk julemat her!



Hver rett kunne få karakter 1-6 fra hver «dommer».
I diagrammet under er det en oversikt over hvem som ga hva av poeng. V for voksen og B for barn.

And here are the results…

  1. Ribbe – 5,00 poeng 🇳🇴
  2. Köttbullar – 4,85 poeng 🇸🇪
  3. Medisterkaker – 4,85 poeng 🇳🇴
  4. Julskinka – 4,63 poeng 🇸🇪
  5. Äppelmos – 4,00 poeng 🇸🇪
  6. Rødkål & surkål – 3,88 poeng 🇳🇴
  7. Prinskorvar – 3,50 poeng 🇸🇪
  8. Sosisser – 3,25 poeng 🇳🇴

Motivering:

Poengene er et gjennomsnitt av alle som har vært med å smakt på de forskjellige rettene og tilbehørene. Ribba og prinskorvarna var det bare byråkraten og jeg som smakte på – og ribba var nok den beste ribba jeg noensinne har smakt!
Prinskorvarna ble dessverre litt tørre, og de sprakk opp når vi stekte dem, men smaken var god. Vi har lært mye, og vil lage disse litt annerledes neste gang.
Medisterkakene og köttbullarna var en stor HIT – spesielt hos barna!

Total vinner er… INGEN – det ble faktisk UAVGJORT! 🇳🇴🥇🇸🇪

Flaks – da kan vi puste lettet ut, og det vil forbli fred i heimen… 😅
(Selv om byråkraten mumler noe om «cherrypicking», dårlig kalibrering og noe om at poengene vi mente de andre antagelig ville gitt, kunne kommet mer fordelaktig ut for sosissene. Men det tror jeg handler mest om hvor mye jobb det var å lage dem…)


Mat

Norsk vs. svensk julemat #2

Den ultimate testen. Sverige står for tur.


Svensk julemat – dette pleier vi å spise på julaften i min familie (og her må jeg skrive på svensk, slik at det blir helt korrekt):

  • Julskinka 🇸🇪
  • Prinskorvar 🇸🇪
  • Köttbullar 🇸🇪
  • Revbensspjäll 🇸🇪
  • Kokt potatis 🇸🇪
  • Äppelmos 🇸🇪
  • Inlagda rödbetor 🇸🇪
  • Sill 🇸🇪
  • Sillsallad 🇸🇪
  • Ost (olika sorter) 🇸🇪
  • Leverpastej 🇸🇪
  • Sylta 🇸🇪
  • Bröd og kex 🇸🇪
  • Med mera… 😋😅

Siden det er korona-tider ble det ingen reise til Sverige over jul i 2020. Som nevnt i forrige innlegg måtte vi jo prøve å lage litt svensk julemat – og bestemte oss for å lage:

  • Skinkestek inspirert av min mammas oppskrift – altså vår egen «julskinka».
  • Svenske «prinskorvar» laget fra bunn av.
  • Hjemmelaga kjøttboller, med inspirasjon fra både mammas og min søsters oppskrifter.

Til dette serveres kokte poteter, enkel saus basert på sky fra skinka, rosenkål og hjemmelaget eplemos.

Jeg tror selvsagt at Sverige vinner den ultimate testen. Hvem tror du vinner?
Spenningen stiger – svaret får du vite i neste innlegg! 🤩


Mat

Norsk vs. svensk julemat #1

Den ultimate testen. Hvilken nasjon sin julemat er den beste? Norge er først ut.


2020 var året for en annerledes jul. Siden både byråkraten og jeg er litt over snittet glad i mat, og ikke minst å lage mat fra bunnen av, tenkte jeg at i år er året der vi lager julemat – både norske og svenske spesialiteter. Så får vi en gang for alle finne ut hvilken som er den beste julematen… 😜


Norsk julemat – her er det i hovedsak tre retter som dominerer:

  • Pinnekjøtt
  • Ribbe
  • Lutefisk

Men det lages også andre «tilbehør»:

  • Sosisser (julepølser)
  • Medisterkaker
  • Rødkål
  • Surkål

Byråkraten mener at det selvsagt skal serveres ribbe på julaften. I familien hans pleier de dog å spise både pinnekjøtt og lutefisk to av de andre juledagene. 🐷🐑🐟

Det vi laget i vårt lille «julematprosjekt» var medisterkaker, sosisser, rødkål og surkål – og ribbe. Sistnevnte ble selvsagt tillaget på tre måter.

Byråkraten tror Norge vinner den ultimate testen, men han forstår at lutefisken kan trekke ned den totale poengsummen for Norge (hverken han eller jeg er overmåte begeistret for lutefisk). Derfor ble det bestemt at vi ikke skulle lage lutefisk…


Turmat

Mat på tur #3

Kan man lage Spaghetti Carbonara når man er på tur? Selvsagt!


På en av fjellturene vi var på i sommer (Besseggen) bestemte vi oss for å lage pasta! Men som nevnt i et tidligere turmat-innlegg, er det lov å jukse litt når man lager mat på tur… Man har jo ikke akkurat et fullt utstyrt kjøkken!

Juksinga denne gang besto i at vi ikke laget pasta fra bunn av… Men – vi kjøpte selvsagt fersk pasta til turen! Vi hadde også med oss litt ekstra kokkeleringsutstyr denne gangen: en skikkelig stekepanne, en stor nok kasserolle, en bolle, visp, tregaffel og rivjern.


Øvrige ingredienser:

  • bacon
  • egg
  • parmesan
  • salt
  • pepper

Selvsagt ikke noe fløte. Fordi «there is no cream in carbonara», som byråkraten alltid sier.

Baconet ble stekt i stekepanna, og eggene ble vispet i bollen. Når baconet var ferdig kokte vi pastaen – med fersk pasta tar jo dette kun noen få minutter. Så var det bare å røre sammen pasta, egg og bacon… Servere og så rive parmesan over, og til sist smaksette med salt og pepper etter eget smak og behag.


Eneste minus denne dagen var egentlig vinden, som gjorde at maten fort ble kald!
Men smaken var der – dette ble helt nydelig!

Liker du temaet «mat på tur»? Les gjerne mine tidligere innlegg:


Turmat

Mat på tur #2

Det er lov å jukse litt når man lager mat på tur…


Sommerferien i år ble jo lagt til Norge, og spesielt til den norske fjellheimen. I år gikk vi blant annet Kjerag, og laget selvsagt en god middag etter denne fantastiske turen – det mente både byråkraten og jeg at vi var verdt!

Etter den herlige turen til Kjerag, kjørte vi tilbake over fjellet før vi slo leir på en camping (!) i Vrådal. Godstolene våre var med (stoler fra Helinox – de er heeeelt konge!), og vi startet å kokkelere – alt foregikk på stormkjøkken, og denne gangen hadde vi faktisk to sett med oss.


Menyen denne dagen var:

  • Entrecote
  • Fløtegratinerte poteter
  • Lettstekt paprika
  • Dampkokte gulrøtter og brokkoli
  • Peppersaus

Det vi jukset med denne gang var sausen. Vi tenkte det ble litt for mye styr å lage saus fra bunn av… De fløtegratinerte potetene var også ferdiglaga – uten ovn er det litt vanskelig å lage. Resultatet ble uansett tipp-topp!

Vil du ha flere tips på turmat? Sjekk ut mitt forrige innlegg på dette temaet!


Friluftsliv

Rusletind eller Rasletind?

Etter at ha lest beskrivelsen av turen opp til toppen av Rasletind, lurte jeg egentlig på hvorfor den ikke heter Rusletind. Men så gikk jeg den.


På beskrivelsen høres turen nemlig ut som en barnevennlig rusletur. Men jeg har etterhvert begynt å skjønne at man ikke kan stole helt på disse beskrivelsene, og i hvert fall ikke på tidsangivelsene.

Nå skal det sies at vi gikk Rasletind dagen etter en skikkelig langtur, men likevel – jeg ville neppe kalt dette en spesielt barnevennlig tur, og her er hvorfor:

  • Den er lenger enn forventet, og har i tillegg en skikkelig luretopp. Eneste positive med denne luretoppen er at det er enda en 2000-meters-topp (om man nå samler på 2000-meters-topper)…
  • En stor del av turen er ur, og da mener jeg svære steinblokker i tillegg til «vanlig» ur, som kanskje ikke alltid er så lett å gå i for barn.
  • Man må vade over en svær foss, her måtte vi trå til og hjelpe andre med å komme over (og selv synes jeg den var litt småskummel å forsere)!


Men – en fin tur ble det til slutt, selv med ømme muskler, og spesielt ømme føtter, fra dagen før. Slitne kom vi til topps, og ned igjen!


I år har jeg endelig fått kompensert for at det ble null fjellturer i fjor sommer! Nå ser jeg frem til en høst med flere fjelleventyr. 🤩

Les gjerne om min fjellsommer i tidligere innlegg: