Mat

Norsk vs. svensk julemat #1

Den ultimate testen. Hvilken nasjon sin julemat er den beste? Norge er først ut.


2020 var året for en annerledes jul. Siden både byråkraten og jeg er litt over snittet glad i mat, og ikke minst å lage mat fra bunnen av, tenkte jeg at i år er året der vi lager julemat – både norske og svenske spesialiteter. Så får vi en gang for alle finne ut hvilken som er den beste julematen… 😜


Norsk julemat – her er det i hovedsak tre retter som dominerer:

  • Pinnekjøtt
  • Ribbe
  • Lutefisk

Men det lages også andre «tilbehør»:

  • Sosisser (julepølser)
  • Medisterkaker
  • Rødkål
  • Surkål

Byråkraten mener at det selvsagt skal serveres ribbe på julaften. I familien hans pleier de dog å spise både pinnekjøtt og lutefisk to av de andre juledagene. 🐷🐑🐟

Det vi laget i vårt lille «julematprosjekt» var medisterkaker, sosisser, rødkål og surkål – og ribbe. Sistnevnte ble selvsagt tillaget på tre måter.

Byråkraten tror Norge vinner den ultimate testen, men han forstår at lutefisken kan trekke ned den totale poengsummen for Norge (hverken han eller jeg er overmåte begeistret for lutefisk). Derfor ble det bestemt at vi ikke skulle lage lutefisk…


Dette er meg

Ekte svorsk #3

Et museskritt videre til norsk statsborgerskap.


I begynnelsen av juli fikk jeg endelig bestilt time hos politiet, for å ferdigstille søknaden min om norsk statsborgerskap. Timen jeg ble tildelt var ikke før 17. desember 2020. Litt som en tidlig julegave…

Så i dag var jo dagen. Kjipt og guffent regnvær – og jeg, sammen med en god gjeng andre folk fra nær og fjern – stilte opp i kø utenfor Oslo politidistrikts seksjon for utlendingsforvaltning, på Grønland i Oslo. I en lang kø med koronavennlig avstand, selvsagt. En og en ble vi ropt opp og fikk komme inn i varmen.

Endelig ble det min tur! Damen i skranken fikk alle nødvendige papirer, i tillegg til at hun fikk se både gammelt og nytt pass (ja – jeg har jo fått nytt pass siden denne søknadsprosessen startet i våres….). Dette gikk jo fint!

Og siden jeg er nordisk statsborger fra før, vil behandlingstiden være kort –
KUN CA. 2 MÅNEDER. Yey.


Ønsker du å lese mine tidligere innlegg om «veien til norsk statsborgerskap»?

Les mitt første innlegg på temaet her og mitt andre innlegg her. Det sistnevnte handler om det å ordne nytt pass i Sverige, midt i koronapandemien og gjeldene reiserestriksjoner!


Friluftsliv, Hverdagsliv

Kveldstur med hodelykt

Når byråkraten må luftes må man tenke litt utenfor boksen.


Da er det fint å finne på noe bittelitt utover det vanlige. Som en liten skogstur med hodelykt – sent på kvelden!

Hvorfor tur sent på kvelden, spør du kanskje? 🧐

For det første så er det ingen eller veldig få andre mennesker ute på tur. Å ha skogen for seg selv – selv ved normalt travle Sognsvann, er magisk! At det er veldig koronavennlig er selvsagt også en fordel.

Når det gjelder det å være på tur i mørket, har jeg faktisk blitt inspirert av broren min, som pleier å ta med seg barna sine (en 7-åring og to 5-åringer…) på hodelykttur i skogen der de bor. Jeg tenkte at dette vil jeg nok få byråkraten med på!


Og jeg fikk ham med! Han var ikke spesielt vond å be heller. Og vel ute på tur, da vi hadde sett to rådyr stå blikkstille bare 20 meter unna, var jegerbyråkraten superfornøyd. Det var nesten som han logret der han stod og så på rådyrgeita og killingen hennes.

Dette var en hit som må gjentas! 🤩


Jobb

Gjemmekontor

Et skritt frem og to skritt tilbake.


To uker med pålagt hjemmekontor – igjen. Det føles som en evighet! Jeg jublet i juni da kollegaene og jeg så smått kunne flytte tilbake til kontoret (og vi har egne kontorer, hver og en av oss, altså).

Men så smalt koronaen til igjen. Med hjemmekontor uten ende i sikte. Og da er jeg altså igjen innelåst med byråkraten… 😱🤣

Men jeg tilrettelegger i denne omgangen en litt koseligere måte å jobbe på. 🤓🤣👩🏻‍💻

Sofakontor.

Friluftsliv, Hengekøying

Hanging in there!

Det er tøffe tider nå – men litt hengekøying med gode venninner gjør underverker for humøret!


Fredag kveld og jeg er på hengekøyetur med to gode turvenninner. Denne gangen testet vi ut et sted ingen av oss hadde vært ved før:

Østernvann i Eiksmarka.

En drøy kilometer fra parkeringa kom vi frem til en demning på høyre hånd. Denne fulgte vi et lite stykke, før vi fant en strålende plass godt egnet som camp. Hengekøyer ble satt opp i en fei og bålet ble raskt fyrt opp.

Under kvelden ble det bålkos med grilling av pølser og marshmellows, godt drikke, fine samtaler og ikke minst herlig selskap. Kan det bli bedre? DETTE trengte vi nok alle tre – et deilig avbrekk fra «korona-hverdagen»! ❤️


Det ble en stjerneklar kveld. Jeg sov skikkelig godt frem til ca. 06.30 – da jeg våknet var det en helt magisk stemning. Tåke over hele den lille innsjøen, skikkelig trolsk…

Etter en deilig morgen med god frokost, og gode samtaler rundt bålet igjen, pakket vi sammen og forlot Eiksmarka for å nyte resten av helgen.


Jobb

Høstkos med herlige kollegaer

Koronapandemien herjer fremdeles verden over, og de siste ukene har smitten økt mange steder – også i hovedstaden.


Denne uken varslet både regjering og Oslo kommune om inskjerpa smittevernregler. Torsdag var det alvor. Da var det tilbake på hjemmekontor igjen. 😳😷

For å holde motet og håpet oppe, hadde jeg en idé. Jeg fikk med meg verdens kuleste kollegaer på grilling i marka! 🔥🌭


En kort tur fra parkeringen så var vi på plass. Helt alene på Grefsenkollen utsiktspunkt! Det skjer ikke ofte, og i hvert fall ikke en så fin ettermiddag som denne. Vi fikk kongeplassen, verdig oss dronninger… 👸🏻🤴🏻

Vi fikk raskt i gang et lite bål, og begynte å grille. Det ble gode samtaler og hygge rundt bålet, og alle ble enig om at dette må vi gjøre igjen! ❤️


Hverdagsliv

Akerselva i høstdrakt

Favorittbyen har virkelig viset seg fra sin beste side denne høsten.


Jeg har tidligere skrevet litt om mine tanker om «den nye normalen». Noe av det jeg virkelig elsker med det å ha litt ekstra tid i hverdagen, er at jeg har større muligheter til å være enda litt mere impulsiv og finne på ting på sparket.

Tidligere i uken valgte jeg å gå en tur langs Akerselva. Dagen var helt fantastisk værmessig, med strålende sol og flere varmegrader – mye varmere enn en vanlig oktoberdag (kanskje dette også er «den nye normalen» med tanke på global oppvarming…? 🧐).
Anyway, kroppen min skrek etter at få komme ut og få frisk, deilig høstluft!


Rusleturen ble til en liten fotosafari. Det viset seg at Oslo Kommune valgte å åpne opp alle sluser fra Maridalsvannet og andre vann i marka, som gjorde at det var sykt mye vann i Akerselva. Alle fosser var mye større enn vanlig, og man kunne virkelig se vannmassenes styrke i strømmene. Fascinerende! Også for en med vannskrekk… 😅💦


Turen gikk fra Eventyrbrua på nedre Grünerløkka opp til Ring 2.
Andre del av turen – på denne delen fikk jeg faktisk med meg byråkraten på rusleturen – gikk fra Nydalen og en bit opp etter badeplassen, og tilbake.

For en herlig høstdag det ble! ☀️🍂


Hverdagsliv, Jobb

Den nye normalen

Et uttrykk som har blitt flittig brukt de siste månedene. Men vil situasjonen vedvare?


Jeg har det egentlig ganske fint.

Jeg er fremdeles delvis permittert, men jobber fra august av 60%. Det går med andre ord fremover, sakte men sikkert og med museskritt. Man begynner å bli vant til denne nye hverdagen; med tre dager på jobb og to ekstra dager «fri» i uka.

På en måte har jeg blitt mindre stresset av å jobbe mindre, noe som jo er veldig bra. Jeg har mer fritid, og mer tid til å finne på gøyale ting, og ikke minst mer tid til trening. Jeg kan godt like min nye hverdag.


Jobben er snudd på hodet, da.

Tidligere arrangerte vi omtrent 50% av eventene i utlandet. Nå må vi overbevise kunder om å reise i Norge i stedet for til utlandet:

  • Amsterdam med sine kanaler -> Telemarkskanalen og pittoreske Dalen Hotel? Her får man oppleve en kanaltur gjennom vakkert landskap, og bo på et historisk hotell med høy service.
  • Alpene -> De skandinaviske alpene: Hemsedal. Eller Lyngsalpene, eller Sunnmørsalpene?
  • Paris -> Vi har jo Nordens Paris i Tromsø!
  • På jakt etter hvite strender -> Lofoten vet vi alle har nydelige hvite strender, og det vet egentlig hele verden også.
  • Smaksopplevelser -> Trøndelag har markert seg som et mat-mekka med Trondheim som mathovedstad, Røros som lokalmathovedstad og Den Gyldne Omvei som har noen av verdens beste råvarer.
  • På søken etter noe eksotisk -> Svalbard. Blir det mer eksotisk enn det? Dette er en unik destinasjon. It’s one of a kind!
  • En storby, en metropol -> Hva med hovedstaden vår? Oslo har bemerket seg internasjonalt i mange år, og selv om byen er liten sammenlignet med mange andre av verdens storbyer, har Oslo enormt mye å by på.

I tillegg har dette med digitale møter og hybride events eksplodert. Både i større og mindre skala. Her er det mye å sette seg inn i..! Men det er jo bare gøy.

Det å omstille seg selv og det man driver med på denne måten er selvsagt en utfordring, men jeg mener seriøst at Norge har fantastisk mye å by på – og dessverre er det mange nordmenn som ikke har sett eller opplevd dette. Det er også gøy å få lov til å være kreativ; å tenke nytt og annerledes.

Det er bra, og det holder motivasjonen oppe!


Men deler av «den nye normalen» liker jeg ikke.

Det er en usikkerhet som henger over en, hele tiden. Man klemmer ikke sine gode venner, man treffer dem ikke en gang like ofte som før. Regjeringen letter på noen regler, eller åpner opp et land eller region, bare for å snu og gjøre det motsatte eller endre tilbake uken etter. Det gjør at man får håp, men man blir like knust hver gang man får kontrabeskjeden.

Men det sies jo også at det siste som dør er håpet – så jeg velger å være positiv, og fortsette å håpe. Fordi å leve i denne uvissheten, med disse jojo- reglene, liker jeg ikke – og jeg håper og tror det vil bli både mer stabilt og bedre. ❤️


Jobb, Reise

Avslappet på Fyri Resort

Lett og likandes luksus med Skandinavias alper som bakteppe.


Fyri Resort åpnet egentlig dørene allerede i desember i fjor, men måtte som de fleste andre hoteller stenge i mars på grunn av korona-utbruddet. I august i år re-åpnet de – nå også med flunkende ny konferanseavdeling og en stilig Pool Club.


Heldige meg ble invitert med på en visningstur hit sammen med en kollega i forrige uke. Her fikk hotellet sjansen å vise seg frem i strålende høstvær! I tillegg hadde Hemsedal Aktiv en flott presentasjon om hva man kan gjøre i Hemsedal og omegn – og her finnes det mye gøyalt å finne på!

Her er noe aktivitetstips – utover ski, selvsagt:

  • Snøscooter på bane
  • Trugetur
  • Aking
  • Hundekjøring
  • Isklatring
  • Snorkling i Hemsila-elven
  • Mountain cart
  • Zipline over/gjennom(!) Rjukandefoss
  • Via Ferrata-klatring

Hotellet i seg selv er nydelig. Varme farger med et innbydende interiør og store fellesarealer som likevel føles intime. Flere spill (biljard, bordtennis og shuffleboard) i tillegg til brettspill (ikke i korona-tider) er tilgjengelige for hotellets gjester, noe som gjør at folk oppholder seg i fellesarealene og skaper liv og atmosfære. Imøtekommende og serviceminded personale i resepsjon, restaurant og Pool Club.

Pool Club, ja. Dette var stas! Som en oase – med flotte og store senger å slappe av på, peis, varmt basseng både inne og ute – og en bar med både gode drikkevarer, snacks og småretter. Herlig og avslappende! Her får man garantert hvilepuls.

Eneste «store» ting jeg vil sette fingeren på er gjesterommene. Disse er små. De har enorme senger, men liten plass til annet. Ingen pult og ikke plass til koffert. De har prøvd å løse dette med å ha store skuffer under sengen – men disse var stappet fulle av ekstra puter og dyne…


Jeg valgte å bli igjen resten av helgen, og min kjære byråkrat kjørte i sneglefart fra Oslo på fredag ettermiddag (sykt mye kø…) for å joine meg.
En helg til fjells sammen i nydelig høstvær ville gjøre oss godt!


Dette er meg

Ekte svorsk #2 – nytt pass

Midt i korona-pandemien utløper selvsagt passet mitt. Krise!


Men et pass må jeg ha – dette er jo min eneste identifikasjon. Det trengs for reiser utenlands, og normalt drar jeg stadig vekk utenlands i jobben min. Jeg trenger et gyldig pass for å kunne bevise at jeg er svensk statsborger. Og ikke minst trenger jeg dette for søknaden om å bli norsk statsborger. Men dette viruset som har rammet verden gjør jo at det er vanskelig å komme seg over til søta bror for å søke nytt pass, uten å risikere både smitte og karantene etterpå. Et bittelite dilemma her, altså. 🧐

Så åpnet grensene i sommer, og flere svenske regioner ble «grønne». Bare for å bli røde igjen en knapp uke senere. Man rakk ikke å snu seg rundt engang. 🤬
Men heldigvis så åpnet de opp for karantene-fritak for jobbreiser, så sjefen min mente jeg bare måtte dra – slik at jeg er klar til å kunne reise når korona-pandemien er over og vi igjen har arrangementer i utlandet.


Så i slutten av august var det bare å bite i det sure eplet. Da hadde jeg 2 uker igjen til passet gikk ut, og jeg måtte bare ordne opp i dette. Ikke mere venting på at min hjemregion skulle åpne opp slik at jeg kunne besøke familien, men det ble en rask jobbtur over grensa til Strömstad i stedet.

I forkant ordnet jeg med alle nødvendige dokumenter:

  • Personbevis fra svenske skattemyndigheter
  • Registrerte opplysninger i det norske Folkeregisteret
  • «Underlag för utredning av svenskt medborgarskap».

Jeg oppholdt meg omtrent 45 minutter totalt i Strömstad. Dette må være den kjappeste Sverige-turen jeg noensinne har vært på… Mesteparten av tiden satt jeg i bilen, siden jeg var ute i litt for god tid til møtet mitt hos politiet. Litt ivrig, kan du si!


I dag har nå endelig dagen kommet! Mitt nye pass har kommet til Sveriges Ambassade i Oslo!  Jeg har nå hentet det ut – og jeg kan igjen gledelig bevise hvem jeg er! 🤗🥳

Les gjerne mitt tidligere innlegg om det å være «svorsk»