Jobb

Gjemmekontor

Et skritt frem og to skritt tilbake.


To uker med pålagt hjemmekontor – igjen. Det føles som en evighet! Jeg jublet i juni da kollegaene og jeg så smått kunne flytte tilbake til kontoret (og vi har egne kontorer, hver og en av oss, altså).

Men så smalt koronaen til igjen. Med hjemmekontor uten ende i sikte. Og da er jeg altså igjen innelåst med byråkraten… 😱🤣

Men jeg tilrettelegger i denne omgangen en litt koseligere måte å jobbe på. 🤓🤣👩🏻‍💻

Sofakontor.

Friluftsliv

Hanging in there!

Det er tøffe tider nå – men litt hengekøying med gode venninner gjør underverker for humøret!


Fredag kveld og jeg er på hengekøyetur med to gode turvenninner. Denne gangen testet vi ut et sted ingen av oss hadde vært ved før:

Østernvann i Eiksmarka.

En drøy kilometer fra parkeringa kom vi frem til en demning på høyre hånd. Denne fulgte vi et lite stykke, før vi fant en strålende plass godt egnet som camp. Hengekøyer ble satt opp i en fei og bålet ble raskt fyrt opp.

Under kvelden ble det bålkos med grilling av pølser og marshmellows, godt drikke, fine samtaler og ikke minst herlig selskap. Kan det bli bedre? DETTE trengte vi nok alle tre – et deilig avbrekk fra «korona-hverdagen»! ❤️


Det ble en stjerneklar kveld. Jeg sov skikkelig godt frem til ca. 06.30 – da jeg våknet var det en helt magisk stemning. Tåke over hele den lille innsjøen, skikkelig trolsk…

Etter en deilig morgen med god frokost, og gode samtaler rundt bålet igjen, pakket vi sammen og forlot Eiksmarka for å nyte resten av helgen.


Jobb

Høstkos med herlige kollegaer

Koronapandemien herjer fremdeles verden over, og de siste ukene har smitten økt mange steder – også i hovedstaden.


Denne uken varslet både regjering og Oslo kommune om inskjerpa smittevernregler. Torsdag var det alvor. Da var det tilbake på hjemmekontor igjen. 😳😷

For å holde motet og håpet oppe, hadde jeg en idé. Jeg fikk med meg verdens kuleste kollegaer på grilling i marka! 🔥🌭


En kort tur fra parkeringen så var vi på plass. Helt alene på Grefsenkollen utsiktspunkt! Det skjer ikke ofte, og i hvert fall ikke en så fin ettermiddag som denne. Vi fikk kongeplassen, verdig oss dronninger… 👸🏻🤴🏻

Vi fikk raskt i gang et lite bål, og begynte å grille. Det ble gode samtaler og hygge rundt bålet, og alle ble enig om at dette må vi gjøre igjen! ❤️


Hverdagsliv

Akerselva i høstdrakt

Favorittbyen har virkelig viset seg fra sin beste side denne høsten.


Jeg har tidligere skrevet litt om mine tanker om «den nye normalen». Noe av det jeg virkelig elsker med det å ha litt ekstra tid i hverdagen, er at jeg har større muligheter til å være enda litt mere impulsiv og finne på ting på sparket.

Tidligere i uken valgte jeg å gå en tur langs Akerselva. Dagen var helt fantastisk værmessig, med strålende sol og flere varmegrader – mye varmere enn en vanlig oktoberdag (kanskje dette også er «den nye normalen» med tanke på global oppvarming…? 🧐).
Anyway, kroppen min skrek etter at få komme ut og få frisk, deilig høstluft!


Rusleturen ble til en liten fotosafari. Det viset seg at Oslo Kommune valgte å åpne opp alle sluser fra Maridalsvannet og andre vann i marka, som gjorde at det var sykt mye vann i Akerselva. Alle fosser var mye større enn vanlig, og man kunne virkelig se vannmassenes styrke i strømmene. Fascinerende! Også for en med vannskrekk… 😅💦


Turen gikk fra Eventyrbrua på nedre Grünerløkka opp til Ring 2.
Andre del av turen – på denne delen fikk jeg faktisk med meg byråkraten på rusleturen – gikk fra Nydalen og en bit opp etter badeplassen, og tilbake.

For en herlig høstdag det ble! ☀️🍂


Hverdagsliv, Jobb

Den nye normalen

Et uttrykk som har blitt flittig brukt de siste månedene. Men vil situasjonen vedvare?


Jeg har det egentlig ganske fint.

Jeg er fremdeles delvis permittert, men jobber fra august av 60%. Det går med andre ord fremover, sakte men sikkert og med museskritt. Man begynner å bli vant til denne nye hverdagen; med tre dager på jobb og to ekstra dager «fri» i uka.

På en måte har jeg blitt mindre stresset av å jobbe mindre, noe som jo er veldig bra. Jeg har mer fritid, og mer tid til å finne på gøyale ting, og ikke minst mer tid til trening. Jeg kan godt like min nye hverdag.


Jobben er snudd på hodet, da.

Tidligere arrangerte vi omtrent 50% av eventene i utlandet. Nå må vi overbevise kunder om å reise i Norge i stedet for til utlandet:

  • Amsterdam med sine kanaler -> Telemarkskanalen og pittoreske Dalen Hotel? Her får man oppleve en kanaltur gjennom vakkert landskap, og bo på et historisk hotell med høy service.
  • Alpene -> De skandinaviske alpene: Hemsedal. Eller Lyngsalpene, eller Sunnmørsalpene?
  • Paris -> Vi har jo Nordens Paris i Tromsø!
  • På jakt etter hvite strender -> Lofoten vet vi alle har nydelige hvite strender, og det vet egentlig hele verden også.
  • Smaksopplevelser -> Trøndelag har markert seg som et mat-mekka med Trondheim som mathovedstad, Røros som lokalmathovedstad og Den Gyldne Omvei som har noen av verdens beste råvarer.
  • På søken etter noe eksotisk -> Svalbard. Blir det mer eksotisk enn det? Dette er en unik destinasjon. It’s one of a kind!
  • En storby, en metropol -> Hva med hovedstaden vår? Oslo har bemerket seg internasjonalt i mange år, og selv om byen er liten sammenlignet med mange andre av verdens storbyer, har Oslo enormt mye å by på.

I tillegg har dette med digitale møter og hybride events eksplodert. Både i større og mindre skala. Her er det mye å sette seg inn i..! Men det er jo bare gøy.

Det å omstille seg selv og det man driver med på denne måten er selvsagt en utfordring, men jeg mener seriøst at Norge har fantastisk mye å by på – og dessverre er det mange nordmenn som ikke har sett eller opplevd dette. Det er også gøy å få lov til å være kreativ; å tenke nytt og annerledes.

Det er bra, og det holder motivasjonen oppe!


Men deler av «den nye normalen» liker jeg ikke.

Det er en usikkerhet som henger over en, hele tiden. Man klemmer ikke sine gode venner, man treffer dem ikke en gang like ofte som før. Regjeringen letter på noen regler, eller åpner opp et land eller region, bare for å snu og gjøre det motsatte eller endre tilbake uken etter. Det gjør at man får håp, men man blir like knust hver gang man får kontrabeskjeden.

Men det sies jo også at det siste som dør er håpet – så jeg velger å være positiv, og fortsette å håpe. Fordi å leve i denne uvissheten, med disse jojo- reglene, liker jeg ikke – og jeg håper og tror det vil bli både mer stabilt og bedre. ❤️


Jobb, Reise

Avslappet på Fyri Resort

Lett og likandes luksus med Skandinavias alper som bakteppe.


Fyri Resort åpnet egentlig dørene allerede i desember i fjor, men måtte som de fleste andre hoteller stenge i mars på grunn av korona-utbruddet. I august i år re-åpnet de – nå også med flunkende ny konferanseavdeling og en stilig Pool Club.


Heldige meg ble invitert med på en visningstur hit sammen med en kollega i forrige uke. Her fikk hotellet sjansen å vise seg frem i strålende høstvær! I tillegg hadde Hemsedal Aktiv en flott presentasjon om hva man kan gjøre i Hemsedal og omegn – og her finnes det mye gøyalt å finne på!

Her er noe aktivitetstips – utover ski, selvsagt:

  • Snøscooter på bane
  • Trugetur
  • Aking
  • Hundekjøring
  • Isklatring
  • Snorkling i Hemsila-elven
  • Mountain cart
  • Zipline over/gjennom(!) Rjukandefoss
  • Via Ferrata-klatring

Hotellet i seg selv er nydelig. Varme farger med et innbydende interiør og store fellesarealer som likevel føles intime. Flere spill (biljard, bordtennis og shuffleboard) i tillegg til brettspill (ikke i korona-tider) er tilgjengelige for hotellets gjester, noe som gjør at folk oppholder seg i fellesarealene og skaper liv og atmosfære. Imøtekommende og serviceminded personale i resepsjon, restaurant og Pool Club.

Pool Club, ja. Dette var stas! Som en oase – med flotte og store senger å slappe av på, peis, varmt basseng både inne og ute – og en bar med både gode drikkevarer, snacks og småretter. Herlig og avslappende! Her får man garantert hvilepuls.

Eneste «store» ting jeg vil sette fingeren på er gjesterommene. Disse er små. De har enorme senger, men liten plass til annet. Ingen pult og ikke plass til koffert. De har prøvd å løse dette med å ha store skuffer under sengen – men disse var stappet fulle av ekstra puter og dyne…


Jeg valgte å bli igjen resten av helgen, og min kjære byråkrat kjørte i sneglefart fra Oslo på fredag ettermiddag (sykt mye kø…) for å joine meg.
En helg til fjells sammen i nydelig høstvær ville gjøre oss godt!


Dette er meg

Ekte svorsk #2 – nytt pass

Midt i korona-pandemien utløper selvsagt passet mitt. Krise!


Men et pass må jeg ha – dette er jo min eneste identifikasjon. Det trengs for reiser utenlands, og normalt drar jeg stadig vekk utenlands i jobben min. Jeg trenger et gyldig pass for å kunne bevise at jeg er svensk statsborger. Og ikke minst trenger jeg dette for søknaden om å bli norsk statsborger. Men dette viruset som har rammet verden gjør jo at det er vanskelig å komme seg over til søta bror for å søke nytt pass, uten å risikere både smitte og karantene etterpå. Et bittelite dilemma her, altså. 🧐

Så åpnet grensene i sommer, og flere svenske regioner ble «grønne». Bare for å bli røde igjen en knapp uke senere. Man rakk ikke å snu seg rundt engang. 🤬
Men heldigvis så åpnet de opp for karantene-fritak for jobbreiser, så sjefen min mente jeg bare måtte dra – slik at jeg er klar til å kunne reise når korona-pandemien er over og vi igjen har arrangementer i utlandet.


Så i slutten av august var det bare å bite i det sure eplet. Da hadde jeg 2 uker igjen til passet gikk ut, og jeg måtte bare ordne opp i dette. Ikke mere venting på at min hjemregion skulle åpne opp slik at jeg kunne besøke familien, men det ble en rask jobbtur over grensa til Strömstad i stedet.

I forkant ordnet jeg med alle nødvendige dokumenter:

  • Personbevis fra svenske skattemyndigheter
  • Registrerte opplysninger i det norske Folkeregisteret
  • «Underlag för utredning av svenskt medborgarskap».

Jeg oppholdt meg omtrent 45 minutter totalt i Strömstad. Dette må være den kjappeste Sverige-turen jeg noensinne har vært på… Mesteparten av tiden satt jeg i bilen, siden jeg var ute i litt for god tid til møtet mitt hos politiet. Litt ivrig, kan du si!


I dag har nå endelig dagen kommet! Mitt nye pass har kommet til Sveriges Ambassade i Oslo!  Jeg har nå hentet det ut – og jeg kan igjen gledelig bevise hvem jeg er! 🤗🥳

Les gjerne mitt tidligere innlegg om det å være «svorsk»


Aktivitet og trening, Hverdagsliv

En dag som permittert

Jeg er fortsatt delvis permittert, men jeg har lært å utnytte min ekstra fritid til maks.


Jeg jobber nå 60% dvs. tre fulle dager i uken. I dag var en av mine «fridager» (les: jobbsøkerdager).

Dagen i dag har gått til å:

  • Støvsuge
  • Vaske tøy
  • Handle mat
  • Handle div. hygienprodukter
  • Hente pakke på posten
  • Kjøp og drikke god kaffe
  • Jogge 10 km
  • Blogge
  • Luselese finn.no og Nav for relevante ledige jobber å søke på

Flere av disse tingene har jeg gjennomført samtidig. Hvordan er det mulig, kanskje du tenker?

Multitasking! ✌️

«Det er ikke mulig», sier byråkraten.

Men her beviser jeg det motsatte:

  1. Først satte jeg i gang vaskemaskinen med tøy.
  2. Så ble joggeturen til en ærrendetur der jeg jogget til Majorstuen og kjøpte de ting jeg trengte der.
  3. Jeg jogget så nesten hele veien tilbake hjem (tok sparkesykkel de siste tre kilometerne…), der jeg handlet mat og hentet pakke på samme sted (jeg digger post-i-butikk!).
  4. Samtidig gjorde vår støvsugerrobot Wall-E støvsugerjobben hjemme.
  5. Jeg kjøpte en nydelig kaffe på Kaffebrenneriet, som jeg nøt hjemme samtidig som vasken gikk i tørketrommelen, og jeg skrev dette innlegget.

Hvem sa at det ikke er mulig å multitaske? 🤪


Jobb

Sterke opplevelser på Voss

Arrangementet vi har jobbet så hardt med siden i våres er nå gjennomført. Terningkast 6!


«Velkomen til Voss – bygd for sterke opplevingar» står det på hjemmesiden til Visit Voss, bygdas offisielle reiseguide. Og jeg er enig – Voss setter sine spor!


Å arrangere et event i Voss har vært en fryd, fra start til slutt. Fantastisk flotte folk å jobbe med, høyt servicenivå, masse kunnskap, og for en glede de byr på!

Selv med korona-restriksjoner, gikk arrangementet over all forventning. Samarbeidspartnerne våre har gode, gjennomtenkte rutiner – så her var det bare «Party like it’s 2020»; akkurat slik Helsedirektoratet sier!


Voss har gjort et sterkt inntrykk på meg, og jeg tror også bygda ga våre gjester noen flotte opplevelser. Det finnes så utrolig mye å gjøre her! Fra klatring og zipline, til fjellvandring og stisykling, til elvepadling og innendørs fallskjermhopping.
Her får man teste sine grenser – og gjett om man får kjenne på mestringsfølelsen!

Takk for (V)oss!


Friluftsliv

Jeg feiga ut!

Endelig ferie! Og endelig skulle jeg gå Kjerag, som jeg hatt lyst til i mange år!


Kjerag og Kjeragbolten ligger innerst ved Lysefjorden, opp fjellet fra Lysebotn. Det er med andre ord et godt stykke fra Oslo, så byråkraten fikk oppgaven om å finne beste kjørerute og planlegge lading av elbilen underveis. En oppgave han tok meget seriøst og med stor entusiasme. Det ble mye snakk om kWh, Wt/km og avstander… Dette passet byråkraten som hånd i hanske! 🤓


Reisen fra Oslo tok nærmere 12 timer…! 😅 Men det var nok litt på grunn av at byråkraten insisterte å lese alle tekstplakatene ved Heddal Stavkirke, og nerde om en gammel steinbru midt ute i ingenmannsland i Telemark (TØRRMURT gammel steinbru, rettet byråkraten☝️). Men – jeg er helt for hyggelige og kulturelle stopp underveis på en roadtrip, altså. 🤗


Anyway. Tilbake til den VIRKELIGE turen jeg ville fortelle om. Fotturen opp/ned Kjerag. Turen skulle ifølge både VisitNorway og DNT ta ca. 5 timer tur/retur. Den starter med en ganske heftig oppoverbakke, så er det noe nedover, enda en heftig motbakke – med litt klyving – så litt nedover igjen før siste oppoverbakken, som er lengst og seigest. Men det er masse flotte fjell og vakre omgivelser å ta innover seg på veien! 🏔😎


Vel fremme ved Kjeragbolten, stilte jeg meg i kø (!) for å gå ut på den svære steinen, slik at byråkraten kunne ta et bilde av meg. Jeg gledet meg! Men da det ble min tur feiget jeg totalt ut… Jeg satt med begge beina på steinen, men turte bare ikke å ta det siste skrittet ut. Det skal sies at det er ca 1000 m ned på begge sider av steinen, og man må gå ut helt uten sikring. Jeg fikk skikkelig kjenne på høydeskrekk her, egentlig for første gang i mitt liv..! Så – det ble ikke et tøft bilde med meg på Kjeragbolten, men en strålende tur likevel! 🤩🤗