Hundeliv, Jakt

Fjelltrening

Vinterprøven på Røros.


I fjor høst, da jeg var på en jobbreise, var byråkraten på Røros med Gaia, og deltok i treningspartiet på Rørosprøven og den «Gyldne Fuglehunden». Den gang kom Gaia bort i ryper og begynte så smått å skjønne at dette er greia. Det var utrolig lærerikt, både for Gaia men også for byråkraten!

Utover høsten har vi hatt veldig få men bra – men også noen litt uheldige fuglesituasjoner, og veien til å få Gaia til å ta stand er veldig lang, vanskelig og trøblete. Så sørget byråkraten for at vi fikk plass på treningspartiet på vinterutgaven av Rørosprøven. Flaks! Og denne gangen kunne også jeg være med.

Vi kom frem til Røros sent fredag kveld etter en lang, snøfylt og glatt kjøretur fra Rasta. Etter en kjapp matbit i hotellets lobbybar ble det organisering og pakking av sekk.

Lørdag morgen startet eventyret.

Ved Storwartz Leirskole oppe på Rørosfjellet var det først samling og en kort gjennomgang om hvordan dagen ble lagt opp. Det var 10 ekvipasjer med på partiet vårt (i tillegg til at instruktøren hadde med seg to hunder, som tilfeldigvis var bretoner begge to!), og hundene skulle slippes i par á ca. 20 min.


Så startet skituren ut på vidda. I strålende vakkert vintervær!

Gaia måtte vente helt til sist til det var hennes tur til å prøve å finne fugl. Hennes makker var en ung irsk setter. Gaia kjeftet litt på sin makker når hun kom for nære, så det viste seg at vår Gaia kanskje har begynt å skjønne at hun er på jobb når hun er på fjellet? Uansett så fant hun ikke fugl, men hun fant i hvert fall en rypedokk!


I andre slipp ble Gaia sluppet med en nesten voksen irsk setter. Denne gangen jobbet hun mer systematisk og søkte etter fugl både til høyre og venstre, og luktet ekstra ved små fjelltre og buskas. Så fant hun en rypedokk igjen, og like etter enda en! Dessverre ingen fugl, men nesa hennes er det ikke noe galt med!

Så var det på tide med en god pause. Gaia satte seg for en gang skyld pent og snilt i Jervenhiet sitt. Dette har hun tydeligvis også skjønt er ganske digg!


I siste slipp fikk Gaia løpe med en av de erfarne bretonene. Det ble ikke noe fugl denne gangen heller, men det var godt med krutt igjen i vår fine Gaia, og hun jobbet på som en helt!

«Stor jeger i liten kropp» er det man ofte sier om breton. Og det stemmer virkelig på Gaia!

Dessverre var det lite fugl i fjellet, som kan bero på flere ting. Vi så noen, og en ung engelsk setter fant faktisk fugl og tok til og med stand. Jeg tenker at vi bare hadde litt uflaks med slippene til Gaia.

Men uansett var dette en ekstremt lærerik dag! Vi så Gaias utvikling og fikk gode tilbakemeldinger fra instruktøren – som i tillegg var imponert over hennes driv og at hun virket utrøttelig.

Lykkelige og fornøyde dro vi tilbake til Rasta igjen, med masse inspirasjon i bagasjen!


Hva er så en jaktprøve?

Wikipedia forklarer:

«En jaktprøve er en konkurransedrevet aktivitet der hunder konkurrerer mot en gitt standard eller mot hverandre for premiering. Jaktprøven har som hensikt å vurdere en hunds jaktlige egenskaper mot en fastsatt standard og opp mot andre individer.»

Tror neppe jeg hadde klart å forklare det bedre selv…

I Norge finnes både «Høyfjellsprøve» og «Lavlandsprøve» for stående fuglehunder, der man deler inn deltakerne i tre klasser: UK (unghundklasse; opptil 24 måneder), AK (åpen klasse; minimum 24 måneder gammel hund) og VK (vinnerklasse; her må hunden ha vunnet 1. premie i AK samme år, de to tidligere årene eller være tidligere premiert i VK).

Høyfjellsprøven foregår i fjellet og det er i hovedsak rype hundene prøves på, mens på en Lavlandsprøve er det ofte utsatt fugl som fasan og rapphøne.

I tillegg til disse to prøvtypene finnes Skogsfuglprøve, Kombinertprøve og Apportbevisprøve. Sist men ikke minst arrangeres det også sk. Høystatusløp, som da er Norgesmesterskap, Cuper og Derby.


Jakt

Skytetrening i kulda

Uten egen rifle denne gangen.


Jeg kjøpte jo endelig min egen rifle i fjor, og fikk også testet den blant annet på jenteskyting i regi av NJFF.

I januar i år ble den dessverre tilbakekalt fra produsent pga at det har blitt påvist en feil på pipa på samme type rifle. Byråkraten tok seg av selve tilbakeleveringen og kjørte til Gjøvik med den en lørdag tidlig i februar.

Så krysser vi fingrene for at jeg faktisk får den tilbake – med ny pipe – i april/mai.


Men selv om jeg ikke har egen rifle per i dag, så har byråkraten flere – og det er mulig å trene skyting og teknikk med dem. Og denne helgen fikk vi det endelig til! I tillegg ble både Svoger Politi og Faren til Loke (eieren til Gaias bror Loke) med, sistnevnte hadde nettopp kjøpt seg ny rifle så en treningsøkt passet bra også for han.

Løvenskjold er en utendørs skytebane, og med flere minusgrader ble det til å kle på seg mye klær, med lag på lag av ull – og ikke minst batteridreven varmevest og varmehandsker!


Svoger Politi er en dreven skytter og har jobbet mye med instruksjon. Helt fantastisk for meg å få masse tips, gode råd og super instruksjon, slik at jeg kan bli en bedre skytter.

Jeg skjøt mest med byråkratens salongrifle, som ikke har noe særlig rekyl. Det er lurt å trene med lavere kaliber med liten/ingen rekyl for å forbedre teknikken. Prøvde sittende skyting for første gang og det var veldig mye vanskeligere enn liggende!

Testet også byråkratens rifle og den nye rifla til Faren til Loke. Artig å prøve litt forskjellige våpen!

Jeg er meget fornøyd med dagens resultat.

Her testes rifla til Faren til Loke, en Sako S20 .308 Winchester.

Selv med varme (men ganske gamle…) Sorell-støvler ble jeg skikkelig kald om tærna. Det ble til å gå rett på nett for å finne batteridrevne varmesokker også – så nå er jeg godt rustet for neste kalde dag på skytebanen!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Fasancup i Sverige

Nærkontakt med fugl.


Vår lokale jegerforening i Oslo, Solemskogen JFF, arrangerer hvert år klubbmesterskap i Sverige. I år var vi med for første gang. Stedet var Norrqvarn i Lyrestad i Sverige, rett ved Göta Kanal og Vänern.


Her skulle Gaia få teste seg på fasan og rapphøne! Våre forventninger var ikke akkurat høye, da vi vet at hun ikke har lært seg å stå enda, og helst bare vil jage fuglen selv. Men det ville uansett være lærerikt, både for Gaia og for oss.

Det første Gaia gjorde på den første dagen, var å slite seg… Akkurat i det alle ekvipasjene stod klare til å sette opp en ordning for hvilke hunder som skulle slippes sammen. Hun løp rett ut på jordet et titalls meter unna, og fant en død fugl. Og ville IKKE komme inn igjen, hun hadde jo the time of her life… Det tok sin tid, men til slutt klarte vi å fange henne inn igjen.


Så ble det etter hvert vår tur til å slippe Gaia – et kontrollert slipp denne gangen. Og hva gjorde hun? Jo, hun løp rett ut og fant en død fugl – IGJEN. Ikke bare en gang, men to ganger! Det viste seg at det måtte ha vært ravn eller annen rovfugl som hadde tatt disse rapphønene, når de har ligget og trykket.

Siste slippet den dagen klarte Gaia, og en ung engelsk setter hun ble sluppet sammen med, å finne en fasan. De ble ikke enige om hvem av dem som fant den først, men de fant i hvertfall fugl! Og da vi gikk tilbake til bilene klarte hun å støkke opp enda en fasanhøne som lå og trykket godt gjemt nede i åkeren. Så viltfinnerinnstinktet hennes er det absolutt ikke noe galt med!


Det ble i løpet av helgen tydelig at vi må trene på en del ting:

  • Lydighet – innkalling
  • Lydighet – stand ved fugl
  • Lydighet – ro i oppflukt

Gjengangeren her er altså LYDIGHET.

Før dagen var over fikk vi litt ekstra one-on-one trening med den svenske instruktøren. Han hjalp oss med kontrollerte fuglsituasjoner – og på ca. 10 min hadde han klart å få Gaia både i stand og å sitte ved oppflukt! Det ble fort klart hvorfor han har flere EM-medaljer…


På søndagen var det finale i klubbmesterskapet for de med litt mer drevne hunder. Vi var med på treningspartiet, og fikk dermed flere muligheter for Gaia til å finne fugl, og forhåpentligvis få henne til å stå igjen.

I første slipp fikk vi det til, og Gaia både sto og reiste en rapphøne. Hun forholdt seg til og med rolig da den fløy avgårde. Så ble det et par slipp der hverken hun eller andre hunder fant fugl, men i siste slipp klarte hun igjen å finne en rapphøne – men denne gangen ville hun hverken stå eller sitte i oppflukt. Og ville ikke komme inn til oss… Så litt dum avslutning, men vi har uansett lært masse! Dessuten var instruktøren ikke bekymret for Gaia – med mer lydighetstrening kommer hun til å bli en god jakthund. Så det står med andre ord på oss.

Trøtte og slitne kjørte vi tilbake til Norge igjen, med mange gode og veldig lærerike opplevelser i bagasjen.


Hundeliv

Landstreff i Sauda

Med Norsk Bretonklubb.


Første helgen i juli arrangerte NBK sitt lokallag i Rogaland og Agder årets Landstreff i Sauda. Vi meldte oss på i siste liten, og tenkte at dette ville bli en fin helg med mange andre breton-eiere.


Vi kom sent fredag kveld/natt men var klare for en dag med flere punkter på programmet på lørdagen. Det startet med «barn og hund» i ringen. Etterpå var det apportkonkurranse. Vi ble ikke med på noen av disse – ikke har vi barn, og ikke har vi kommet i gang med apporttreningen. Men det var gøy og lærerikt å se på!

Så var det skytetrening på den lokale leirdue-banen. Jeg har ikke skutt siden jeg tok jegerprøven i fjor høst… Så dette ville jo bli interessant. Kjente litt på nervene – det var jo en haug med folk som så på. Men – det gikk faktisk greit. 5 treff totalt (av 25 mulige…). Men viktigst av alt – sikkerheten i sentrum gjennom hele serien! Nå er det bare å komme i gang med å trene for å treffe bedre!


På kvelden var det festmiddag og premieutdelinger på Sauda Fjordhotell – et fint, gammelt hotell i herregårdsstil, rett ved campingen der de fleste aktivitetene foregikk.


Så kom søndagen – den store dagen. Dagen for utstilling, Gaias debut!

Gaia har ikke fylt et år enda, og stilte i juniorklassen. Vi hadde fått en del tips fra oppdretteren vår, men hadde ikke akkurat trent mye på dette – hverken å trave pent ved siden av føreren, eller å stå. Vi har jo trent mest på sitt… Men vi stilte likevel, det fikk gå som det ville.


Det var hele 7 hunder i juniorklassen for tisper. Rekordmange! Gaia og jeg var ekvipasje nr 2 opp til bedømming. Og selv om hun ikke helt ville stå stille og bli målt, gikk det ganske bra. Det var en rolig og snill, og meget grundig, dommer.

Score: EXCELLENT!

Gjett om vi ble overrasket – og ikke minst stolte! Vi måtte dermed inn i ringen igjen, for å så bedømmes en gang til sammen med de andre som også hadde fått samme score. Og Gaia endte til slutt på en 3. plass!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv, Jakt

Fjellet kaller!

Gaias første fjelltur i rypeterreng.


Endelig var den her – den planlagte helgen for fjelltur i Tynset, arrangert av Gaias oppdretter. Endelig skulle det bli fjelltur i rypeterreng for vår lille fuglehund! Denne helgen ville gi oss en god indikasjon på om Gaia er interessert i rype, og om hun forstår hva oppgaven hennes er. Og ikke minst ville dette bli en helg med masse god trening for både byråkraten og meg som ferske hundeeiere.


Vår oppdretter – Kennel Isvind – beholdt en av tispene fra kullet selv, og hun (Bombay) skulle også bli med til fjells sammen med Ella , som er moren til Gaia. Loke, Gaias ene bror som vi har truffet flere ganger, skulle også være med på treningen denne helgen, i tillegg til et par av hundene fra Ellas forrige kull; Havanna og Odin.

Lørdagens tur gikk i vakkert fjellandskap rundt Knausvola. Denne dagen delte vi oss i en morgen- og en ettermiddssøkt, der Gaia, Bombay og Ella dro på første økt. Vi så sykt mye rypespor (og noen spor fra hare), men selve fuglene gjemte seg godt. Mot slutten av dagen fikk Ella, moren til Gaia, endelig ferten av en liten flokk – og vi fikk se 5 ryper fly opp mot himmelen. Gaia hadde en bra dag, og vi så fine tendenser til at hun søkte. Dette lover bra!


På søndagen dro vi til et annet nærliggende fjell. Med på tur i dag var Ella, Havanna, Odin og Loke – i tillegg til Gaia, selvsagt. Enda en vakker dag med strålende vær sto foran oss. Og masse rypespor her også! Den første rypa fløy opp allerede et kort stykke fra der vi parkerte. Så dette lovet bra!


Litt utpå dagen var det Gaias tur til å løpe fritt sammen med den rutinerte moren sin. Like etter tok Ella stand. Gaia skjønte nok ikke så mye av hva som skjedde, og løp forbi moren son. Som selvsagt ikke ville ha noe av at datteren skulle få has på rypene hennes. Dermed støkket de ut en flokk med ryper! Både Ella og Gaia ble ivrige og løp etter. Gaia løp sin egen veg, og klarte dermed å støkke 2 andre ryper rett foran seg! Nærkontakt med fugl, altså – kjempebra!


Så tok vi en pause, og bestemte oss for at Gaia hadde fått nok etter en lang tur med mye nytt i går, og enda en lang tur i dag. Og herlig å avslutte med noe positivt!

Vi beveget oss derfor i sakte fart mot bilen, blide og fornøyde, alle tre. Så kjørte vi tilbake til Oslo, med mange nye erfaringer og fine minner med i bagasjen!