Jakt

Jegerfruen

Våpenlisens og hagle i boks!


Det tok sin tid – akkurat 3 måneder fra søknadsskriving for å være presis – men nå er våpenlisens i boks! Politiet sendte brev om innvilget lisens og innkjøp av hagle, rifle og salongrifle. Ja, jeg søkte like så godt på mer enn bare hagle når jeg først var i gang. 🙈

Så da var det bare å avtale med fetteren om henting av hans gamle hagle. Dette fikk vi til ganske raskt etter, så nå står hagla mi – en Beretta over/under, kaliber 12 – trygt og sikkert i våpenskapet hjemme! 🤩

Nå må jeg bare lære meg å skyte skikkelig, da… 🤪😬

Les gjerne mine tidligere innlegg om min vei til å bli jeger!


Hundeliv, Jakt

Fjellet kaller!

Gaias første fjelltur i rypeterreng.


Endelig var den her – den planlagte helgen for fjelltur i Tynset, arrangert av Gaias oppdretter. Endelig skulle det bli fjelltur i rypeterreng for vår lille fuglehund! Denne helgen ville gi oss en god indikasjon på om Gaia er interessert i rype, og om hun forstår hva oppgaven hennes er. Og ikke minst ville dette bli en helg med masse god trening for både byråkraten og meg som ferske hundeeiere.


Vår oppdretter – Kennel Isvind – beholdt en av tispene fra kullet selv, og hun (Bombay) skulle også bli med til fjells sammen med Ella , som er moren til Gaia, Bombay og Loke. Loke, Gaias ene bror som vi har truffet flere ganger, skulle også være med på treningen denne helgen, i tillegg til et par av hundene fra Ellas forrige kull; Havanna og Odin.

Lørdagens tur gikk i vakkert fjellandskap rundt Knausvola. Denne dagen delte vi oss i en morgen- og en ettermiddssøkt, der Gaia, Bombay og Ella dro på første økt. Vi så sykt mye rypespor (og noen spor fra hare), men selve fuglene gjemte seg godt. Mot slutten av dagen fikk Ella, moren til Gaia, endelig ferten av en liten flokk – og vi fikk se 5 ryper fly opp mot himmelen. Gaia hadde en bra dag, og vi så fine tendenser til at hun søkte. Dette lover bra!


På søndagen dro vi til et annet nærliggende fjell. Med på tur i dag var Ella, Havanna, Odin og Loke – i tillegg til Gaia, selvsagt. Enda en vakker dag med strålende vær sto foran oss. Og masse rypespor her også! Den første rypa fløy opp allerede et kort stykke fra der vi parkerte. Så dette lovet bra!


Litt utpå dagen var det Gaias tur til å løpe fritt sammen med den rutinerte moren sin. Like etter tok Ella stand. Gaia skjønte nok ikke så mye av hva som skjedde, og løp forbi moren son. Som selvsagt ikke ville ha noe av at datteren skulle få has på rypene hennes. Dermed støkket de ut en flokk med ryper! Både Ella og Gaia ble ivrige og løp etter. Gaia løp sin egen veg, og klarte dermed å støkke 2 andre ryper rett foran seg! Nærkontakt med fugl, altså – kjempebra!


Så tok vi en pause, og bestemte oss for at Gaia hadde fått nok etter en lang tur med mye nytt i går, og enda en lang tur i dag. Og herlig å avslutte med noe positivt!

Vi beveget oss derfor i sakte fart mot bilen, blide og fornøyde, alle tre. Så kjørte vi tilbake til Oslo, med mange nye erfaringer og fine minner med i bagasjen!


Jakt

Mens jeg venter på våpenlisens…

Jeg finner alltid noe å fordrive tiden med!


I Oslo politidistrikt tar det ca. 11 uker fra søknad til våpentillatelse blir innvilget. Jeg sendte inn min søknad elektronisk 18. desember, så dersom jeg har regnet riktig bør den bli innvilget nå i begynnelsen av mars. Men – det har jo vært jul og nyttår, i tillegg til korona som garantert har forsinket prosessen, så jeg antar at dette gjør at det kan ta lengre tid. 🧐

Mens jeg venter får jeg bare finne på noe annet å fylle tiden med. Som å finne fornuftige klær og utstyr til jakt, det må man jo ha. Altså en god grunn til shopping! 🤩

Det som trengs:

  • Jaktsekk
  • Jakke
  • Bukse og evt. belte
  • Sko
  • Lue, votter/hansker
  • Kikkert
  • Jaktkniv
  • Jaktradio
  • Hørselvern

Og sikkert mye mere som jeg ikke har tenkt på!


Heldigvis har jeg vært et friluftsmenneske lenge… Så jeg har en god del klær passende for fjell og fanteri fra før. 😅

Hansker og votter har jeg helt sykt mye av, men blir aldri helt fornøyd. Er litt av en frysepinne, og er alltid på jakt etter i hvert fall hansker eller votter som gjør at jeg ikke fryser.

Men tenker at jeg venter med dette likevel – har som sagt mange par, så får heller prøve ut de jeg har først.

Lue – derimot – har jeg kjøpt. Måtte jo ha en knæsj orange lue! Er jo viktig at andre jegere ser en.


Jeg tenker jeg kan bruke mine vanlige fjellsko også til jakt. De er gode og stabile, varme nok med gode ullsokker og sitter supert på foten.

Bakdelen er at de ikke har høyt skaft, som jaktstøvler normalt har. Har skjønt at det er lurt med høyt skaft da man ofte går i ukjent terreng, kratt og høy lyng og buskas – men tenker at jeg likevel venter med dette.


Så har jeg jo en supergod fetter her i Oslo, som har drevet med jakt siden tenårene. Han har gitt meg en jakke som egentlig var tenkt til sønnen hans – som han raskt har vokst ut av… Heldige meg, så den fikk jeg!

Fjellbukser har jeg flere par av, og de er godt brukt alle sammen. Spesielt siden Gaia kom inn i livene våre; det føles litt som at jeg nesten bor i turklær… Men – min favorittbukse fra Revolution Race kommer i jaktutgave! Den måtte jeg jo bare kjøpe – den var jo på salg!


Før jul fant jeg en liten kikkert på tilbud på fjellsport, og slo til på den.

Kniv – jeg tenker at i starten av min jaktkarriere kan jeg bruke de knivene jeg har: en liten Swiss Army og en mellomstor samekniv (den sistnevnte har jeg dessuten arvet fra faren min, som i sin tur fikk den i 50-årsgave). I tillegg blir det neppe noe særlig jakt uten byråkraten, og han har jo skikkelige kniver…

Så da er det bare jaktsekk igjen da…


Jakt

Jegerprøven – del 2

Da er jeg i gang med kurs!


Endelig, kan jeg vel si.

I februar kjøpte jeg kurs og gledet meg til slutten av mai, da kurset skulle starte. Dessverre ble det avlyst pga. korona – men nå er jeg altså endelig i gang!

Kurset skulle egentlig gjennomføres i Ski, men pga. lokale regler og at vi tydeligvis var én for mange påmeldt til akkurat dette kurset, ble jeg flyttet til Alnabru. Dette passet meg egentlig mye bedre – kortere reisevei og andre kursdager.


Instruktør Espen Stokke viste seg å være en flink lærer, i mine øyne. Veldig kunnskapsrik. En god miks av foredrag, historiefortelling fra egne erfaringer, visning av bilder og videosnutter og diskusjoner i plenum. Alt fremført med glimt i øyet!

Så langt har vi gått igjennom blant annet våpen og ammunisjon; bruk, skikk og sikkerhet, samt generelt om jakt, jaktformer og lover, regler og bestemmelser og ikke minst artskunnskap. Det er mye å lære, men veldig spennende!


Hundeliv

Møte med valpene

Kjærleik ved første øyeblikk.


Den siste ferieuken vår denne sommeren endte med et besøk på Kennel Isvind. Bretonvalpene var nå fire uker gamle, og redo til å ta imot besøk! 🐾


«Gin-kullet» består av tre hannhunder og tre tisper. En av tispene vil bli vår. Det blir virkelig spennende å se om det blir Orange Blossom, Bombay Saphire eller Mayfair som blir nytt medlem i byråkratfamilien.

Uansett hvem det blir så blir hun garantert den fineste og søteste bretonen i verden! 🐶


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Veien til å få valp

En drøm er på vei til å gå i oppfyllelse!


Både byråkraten og jeg har alltid vært veldig glade i hunder. Men det har ikke helt passet livsstilene våre å få seg hund. Selvsagt er dette en prioriteringssak, men med de jobbene vi har hatt, har det ikke vært forsvarlig å ha hund.

Men ting har nå endret seg, og vi har etter mye kunnskapsøkning funnet vår favorittrase, nemlig breton.

Bretonen stammer opprinnelig fra Bretagne i Frankrike. Dette er den minste av de stående fuglehundene, men den er fortsatt rask og smidig i forhold til størrelsen.
Rasen er kanskje ikke den mest kjente i Norge, men har siden 2018 blitt mer utbredt her. Den har et godt gemytt, er intelligent og blid og tilpasningsdyktig.


Så startet søken etter en oppdretter som delte vårt syn og våre verdier. Vi fant frem til Kennel Isvind via Norsk Bretonklubb sin hjemmeside, og hadde en lang og fin samtale med dem tidligere i år. Siden har vi hatt kontinuerlig kontakt på epost. I tillegg har vi fulgt med på deres og Norsk Bretonklubb sine Facebook-sider.

I midten av juni fikk vi første gladbeskjed: det er valper i vente hos Kennel Isvind! Og hvis det er mange nok, ville vi få en!


Så tidligere denne uken tok vi turen for å hilse på oppdretteren og hennes nå «ready-to-pop» tispe Ella. I tillegg ble vi kjent med den ettårige Havanna, som kom i det forrige kullet. Etter dette besøket var vi bare enda mer sikre på at breton er rasen for oss – for noen herlige, glade og sosiale hunder!

Neste gladbeskjed kom om morgenen dagen etter besøket hos oppdretteren: Det er seks valper i magen og vi har førstevalg på tispe!

Så nå kan vi nesten ikke vente på å få valp i hus, og krysser alt vi har for at dette går vår vei! ❤️