Mat

Norsk vs. svensk julemat #2

Den ultimate testen. Sverige står for tur.


Svensk julemat – dette pleier vi å spise på julaften i min familie (og her må jeg skrive på svensk, slik at det blir helt korrekt):

  • Julskinka 🇸🇪
  • Prinskorvar 🇸🇪
  • Köttbullar 🇸🇪
  • Revbensspjäll 🇸🇪
  • Kokt potatis 🇸🇪
  • Äppelmos 🇸🇪
  • Inlagda rödbetor 🇸🇪
  • Sill 🇸🇪
  • Sillsallad 🇸🇪
  • Ost (olika sorter) 🇸🇪
  • Leverpastej 🇸🇪
  • Sylta 🇸🇪
  • Bröd og kex 🇸🇪
  • Med mera… 😋😅

Siden det er korona-tider ble det ingen reise til Sverige over jul i 2020. Som nevnt i forrige innlegg måtte vi jo prøve å lage litt svensk julemat – og bestemte oss for å lage:

  • Skinkestek inspirert av min mammas oppskrift – altså vår egen «julskinka».
  • Svenske «prinskorvar» laget fra bunn av.
  • Hjemmelaga kjøttboller, med inspirasjon fra både mammas og min søsters oppskrifter.

Til dette serveres kokte poteter, enkel saus basert på sky fra skinka, rosenkål og hjemmelaget eplemos.

Jeg tror selvsagt at Sverige vinner den ultimate testen. Hvem tror du vinner?
Spenningen stiger – svaret får du vite i neste innlegg! 🤩


Mat

Norsk vs. svensk julemat #1

Den ultimate testen. Hvilken nasjon sin julemat er den beste? Norge er først ut.


2020 var året for en annerledes jul. Siden både byråkraten og jeg er litt over snittet glad i mat, og ikke minst å lage mat fra bunnen av, tenkte jeg at i år er året der vi lager julemat – både norske og svenske spesialiteter. Så får vi en gang for alle finne ut hvilken som er den beste julematen… 😜


Norsk julemat – her er det i hovedsak tre retter som dominerer:

  • Pinnekjøtt
  • Ribbe
  • Lutefisk

Men det lages også andre «tilbehør»:

  • Sosisser (julepølser)
  • Medisterkaker
  • Rødkål
  • Surkål

Byråkraten mener at det selvsagt skal serveres ribbe på julaften. I familien hans pleier de dog å spise både pinnekjøtt og lutefisk to av de andre juledagene. 🐷🐑🐟

Det vi laget i vårt lille «julematprosjekt» var medisterkaker, sosisser, rødkål og surkål – og ribbe. Sistnevnte ble selvsagt tillaget på tre måter.

Byråkraten tror Norge vinner den ultimate testen, men han forstår at lutefisken kan trekke ned den totale poengsummen for Norge (hverken han eller jeg er overmåte begeistret for lutefisk). Derfor ble det bestemt at vi ikke skulle lage lutefisk…


Turmat

Mat på tur #4

Natt til fredag sov vi i hengekøye i Oslomarka. Og torsdag kveld laget vi selvsagt god middag utendørs!


Kveldens middag var for meg en «klassiker» når det kommer til mat på tur. Jeg har laget denne flere ganger, også sammen med byråkraten.


Ingredienser:

  • Kylling
  • Ris (i pose)
  • Chili
  • Ingefær
  • Gulrot
  • Hvitløk
  • Vårløk
  • Cashewnøtter
  • Woksaus

Som oftest pleier jeg å lage dette med nudler, men det funker altså minst like bra med ris – man må bare huske på at den må koke lenger.

Kyllingen kuttet vi i mindre biter hjemme før vi dro. Gulroten og ingefæren skrellet vi også hjemme, men ellers kuttet vi alle grønnsaker på plass – på en bitteliten fjøl, med en samekniv!


Ellers var «juksinga» denne gang at vi faktisk tok med en wokpanne, og brukte denne på gassbrenneren, i stedet for den vanlige stekepannen som hører til stormkjøkkenet. Men det går altså helt fint å bruke stekepannen, det har jeg gjort mange ganger før. Kyllingen ble stekt først, og vi sørget for at den var brunet før vi la til gulrot og de andre ingrediensene. Risen kokte vi i Jetboilen mens kyllingmiksen putret godt sammen med sausen i wokpannen.

Resultatet ble ikke så verst – og som alltid smaker mat veldig godt utendørs, gjerne ved et deilig bål!


Sjekk gjerne ut tidligere innlegg på mat på tur – og bli inspirert!


Baking, Mat

Indisk matprosjekt

Matprosjekt er alltid gøy – og det å utfordre seg selv ved å lage mat fra andre land og kulturer er veldig spennende!


Vårt seneste matprosjekt:
Chicken tikka masala med hvitløksnaan og raita. 🇮🇳

Det hører med til historien at da jeg traff byråkraten, sa han at han ikke likte indisk mat. «Mitt første møte med indisk mat var et indisk militærkjøkken; det har kanskje noe med det å gjøre?» sa byråkraten. Uansett så vil jeg si at han har kommet langt, når det til og med er HAN som kommer med idéen om å lage indisk hjemme!

Vi er så heldige å ha en innvandrerbutikk (kanskje ikke en politisk korrekt term, men i mangel på et bedre ord får jeg vel være litt politisk ukorrekt denne gang) rett borti gata, så her finner man masse ingredienser av det mer uvanlige slaget. Som for eksempel ghee. 🤓

Alt i dette måltidet ble laget fra bunn av. Veldig artig prosjekt – og det ble kjempegodt!

Men note to self til neste gang:
Både saus og marinade trenger mye mere krydder, og veldig mye mere salt, enn man tror!


Ingredienser til kyllinggryta
Oppskriften er inspirert av Café Delites og Bon Appétite sine oppskrifter.

  • Kyllinglår
  • Naturell yoghurt
  • Hvitløk og vanlig løk
  • Krydder: garam masala, malt spisskummen, malt koriander, gurkemeie, chiliflak, ingefær, kardemomme, chilipulver, brunt sukker og salt
  • Hakkede tomater
  • Kremfløte
  • Fersk koriander
  • Ghee (klarnet smør)

Ingredienser til dippen
Her mikset vi flere oppskrifter og ble inspirert av blant andre tine.no, matprat.no og flere andre.

  • Naturell yoghurt
  • Agurk
  • Grønn chili
  • Vårløk
  • Fersk mynte
  • Malt spisskummen
  • Sitronsaft
  • Salt

Ingredienser til brødet
Vi brukte oppskriften fra godt.no som Lise Finckenhagen står bak.

  • Melk
  • Naturell yoghurt
  • Gjær
  • Hvetemel
  • Bakepulver
  • Sukker og salt
  • Hvitløk

Mat

Matprosjekt: Skatevinge, del 2

Skatevinge-prosjektet fortsetter.


I mitt forrige innlegg skrev jeg om tilberedelsen av selve skatevingen, potetmosen og blomkålen. Her vil jeg fortelle om tillagingen av urteoljen og blåskjellsausen.

Menyen for kvelden var som tidligere nevnt:

  • Skatevinge, stekt i smør og hvitløk
  • Potetmos med muskattnøtt
  • Blomkålpuré
  • Stekte blomkålsbuketter
  • Urteolje med dill og persille
  • Blåskjellsaus

Urteolje
Omtrent en håndfull med friske urter trengs. Vi valgte denne gang å bruke dill og bladpersille. Urtene kuttes og blandes sammen med olje (helst ikke olivenolje – men dette er jo en smakssak). Alt mikses med stavmikser, og siles gjennom en ganske tett sil.
Urteoljen dryppes over retten før servering, og gir et vakkert inntrykk med sin grønne farge, i tillegg til at den gir litt ekstra smak til retten.

Blåskjellsaus
Personlig er ikke jeg så glad i å spise blåskjell – men dette har med konsistensen på selve kjøttet å gjøre. Smaken blåskjell gir til supper og sauser er veldig god! Til denne sausen hadde vi ca. 1 kg ferske blåskjell. Disse kokte vi sammen med kuttet sjalottløk, gulrot og stangselleri samt fiskekraft og hvitvin. Sausen siles og kokes så sammen med fløte.
Voilá – ferdig!

Bon appétite!


Mat

Matprosjekt: Skatevinge, del 1

Endelig et nytt matprosjekt! Byråkraten kom med den briljante idéen om å tillage skatevinge. Det hadde ingen av oss prøvd før.


Skal jeg være helt ærlig så trodde jeg at skatevinge var en vinge av en fugl, første gang jeg hørte om det. Men jeg skjønte raskt at det var en fisk… Når jeg så det servert. En skikkelig god fisk er det også, vel å merke! Så når byråkraten kom hjem fra VulkanFisk på Mathallen med skatevinge i bagasjen – da ble det selvsagt lagt opp til et nytt matprosjekt!

Menyen for kvelden:

  • Skatevinge, stekt i smør og hvitløk
  • Potetmos med muskattnøtt
  • Blomkålpuré
  • Stekte blomkålsbuketter
  • Urteolje med dill og persille
  • Blåskjellsaus

I dette innlegget fokuserer jeg på potetmosen, blomkålen og selve skatevingen, så vil jeg vise litt fra tilberedningen av urteoljen og blåskjellsausen i neste innlegg.

Enjoy!


Potetmos
Vi brukte mandelpoteter til potetmosen. Disse kokte vi som vanlig. Fløte ble varmet opp, og potetene ble presset ned i fløten sammen med litt smør. Smaksatt med salt, pepper og ikke minst revet muskattnøtt.

Blomkål
Denne gang laget vi to varianter av blomkål – en puré og noen stekte buketter. For å tillage puréen kokte vi blomkålen, og har så brukt stavmikser for å lage den mykere – selvsagt sammen med fløte. Smaksettes med salt og hvitpepper.
De små bukettene er stekt i vanlig smør og er et godt komplement til puréen, både for smaken men egentlig mest for teksturen.

Skatevinge
Dette er en stor, hvit bruskfisk (akkurat som hai) med en flat kropp og store brystfinner – vingene. Det er ikke så ofte man kan å tak i den i fiskebutikken, så når man finner dette er man heldig! Vi la først fisken i en form sammen med salt og sukker (ca. 4 deler sukker og 1 del salt), for å trekke ut så mye vann som mulig. Etter ca. en halvtime skyllet vi fisken i kaldt vann for å få av alt av salt-sukker-blandingen. Så stekte vi den i stekepanne på ganske høy varme, sammen med smør og noen hele hvitløksfedd.


Friluftsliv

Norges topp nr. 7

Endelig enda en på listen over Norges 10 høyeste topper i boks. Surtningssue – du rokker!


Norge har noen fantastisk flotte fjell, og det er noe spesielt med å komme over 2000 meter over havet, og se ut over fjellheimen. Følelsen av å være «på toppen av verden» er magisk. ✨

På toppen av Surtningssue, 2368 moh, 31. juli 2020.

Lenge har jeg hatt en drøm om å bestige de 10 høyeste toppene i landet. En av de første 2000-meterstoppene jeg var på, var faktisk Norges desidert høyeste: Galdhøpiggen. Da gikk jeg den også på «riktig» måte, fra Spiterstulen. (Jeg har også vært der på ski, flere år senere, men da gikk jeg fra Juvasshytta). ✌️

Glittertind (2 ganger), Store Skagastølstind og Veslpiggen er også i boks. 🤓


Fire glade og friluftselskende jenter på tur – hva kan gå galt? Egentlig ikke noe. Unntatt at vi klarte å ikke se stien vi skulle ta av på for å gå over Raudhamra opp til toppen. 🙈 Så da ble det til at vi gikk den litt drøye Memurudalen begge veier… Men det ble absolutt en spektakulær tur uansett, og for en belønning det var å komme på toppen! 🥰

Så nå er altså også Surtningssue beseiret! Og for en tur det var… Varmt, strålende sol, og stort sett vindstille. Kan man ønske mer? 🤩🙏


Norges 10 høyeste fjell er:

  1. Galdhøpiggen, 2469 moh
  2. Glittertind, 2457 moh (nå 2452 moh – redigert 22. september 2020)
  3. Store Skagastølstind, 2405 moh
  4. Store Styggedalstind, 2387 moh
  5. Store Skardstinden, 2373 moh
  6. Veslpiggen, 2369 moh
  7. Surtningssue, 2368 moh
  8. Store Memurutinden, 2366 moh
  9. Gjertvasstind, 2351 moh
  10. Sentraltind, 2348 moh