Hverdagsliv

Halvveis vaksinert!

Ja! Jeg har fått min første dose!


Denne uken startet veldig bra: jeg fikk en tekstmelding om at jeg kunne booke time for koronavaksinering. Tekstmeldingen kom på mandag morgen, og jeg fikk booket time allerede til torsdagen samme uke. 📱📆

Torsdagen kom og jeg møtte opp i tide for min vaksinering. Alt gikk veldig smooth; ingen køer og ingen venting. Skikkelig bra logistikk!

Jeg kom inn til en hyggelig dame, og etter at identitet var dobbeltsjekket enda en gang, fikk jeg vaksinen min. Et bittelite stikk, som jeg knapt nok følte. Og jeg som har sprøyteskrekk..! 💉🦠


Eneste ventingen var de nødvendige 20 minuttene etter att vaksinen var satt. Denne ventingen er obligatorisk og en ekstra sikkerhet for å sjekke at man ikke får noen slags overreaksjon på vaksinen. Heldigvis hadde jeg tatt med meg en bok, så disse minuttene gikk fort!

Så – første av to skritt er nå tatt. ❤️🎉


Siste nytt
til innboksen din!


Hverdagsliv

Statist – javisst!

Kanskje jeg skulle prøve meg på en ny karriere, som skuespiller? Jeg vil i hvert fall si at jeg er en strålende statist. Litt selvskryt må vel være greit?


Sist høst fant byråkraten ut at et produksjonsselskap søkte etter statister til et av deres TV-programmer. Vi var begge kjent med det aktuelle programmet, og syntes det hadde vært litt stas å være med i bakgrunnen.

Så kom gladbeskjeden: Vi hadde blitt valgt ut! Vi skulle være statister som restaurantgjester på «Første Date»!


Kontrakt ble signert, og når dagen kom møtte vi opp i god tid. Vi ble briefet, og så entret vi restauranten. Og man merket nesten ikke kameraene!

Det var en litt merkelig opplevelse. Men det var god mat og hyggelig service – selv om det var de «ekte» gjestene som var i fokus, selvsagt.


Ikke akkurat som vår egen første date (den må jeg kanskje fortelle om en gang…), men alt-i-alt var det en fin kveld!

Nå har endelig «vår» sesong startet på Discovery+, så vi venter nå spent på å se om vi har blitt TV-kjendiser eller ikke… 😂😅

Byråkratfruen som statist. Dette er det jeg har lov å vise, siden vi signerte en NDA før vi ble med.

Friluftsliv, Reise

Toast på Lilleskagen

Lenge siden vi hadde en natt-i-naturen! På tide å teste et nytt sted å sove.


Vi dro til Vestfold og avtalte med byråkraten sin søster med familie om en hyggelig ettermiddag på Lilleskagen. Vel fremme fant vi et perfekt sted for teltet til kidza og søstern, en plass til hengekøyen til mannen hennes – og en svær strand der byråkraten og jeg skulle sove.


Jepp, denne gangen skulle det bli overnatting rett på marken! Sist gang vi gjorde det var det masse snø og minus 15 grader…. Denne dagen var det strålende sol, nesten ikke en sky på himmelen – og 23 grader i skyggen… Om natten var det meldt ca 13 grader, så vi var ganske sikre på at vi ville ha en langt mer behagelig (i hvert fall varmere) natt denne gangen, enn sist vi sov på marken.


Det ble enkel grilling på kvelden, med gode pølser fra Annis Pølsemakeri – og selvsagt måtte vi ha marshmallows som dessert (til kidza)… Og selv om det er sesong for bålforbud, og at vi attpåtil var i en nasjonalpark, sørget vi for å ha et lite og koselig kaffebål, som holdt utover kvelden. Vi hadde selvsagt sjekket de lokale reglene først.


Etter en veldig hyggelig kveld med mange gode samtaler, rigget byråkraten og jeg til sengene våre rett på stranda rundt midnatt.

Vi sov så godt!

Men jeg må innrømme at jeg våknet litt i løpet av natten… Men faktisk bare en gang, og helt tilfeldig var dette akkurat ved soloppgang. For et nydelig og vakkert syn det var!


Mat, Sko

Manolo Blahnik går på restaurant

Oslo har endelig åpnet opp igjen, etter mer enn et halvt år uten mulighet å gå på restaurant.


På selveste lillelørdag denne uken, åpnet Oslos restauranter, kafeer og barer opp dørene igjen, etter at ha vært stengt i nærmere 7 måneder.

Byråkraten og mitt første restaurantbesøk ble på Fryd, et av de lokale stedene i nabolaget – et sted som vi heller ikke rakk å teste ut før Oslo stengte ned i november i fjor. Vi har dog kjøpt burgere på take away herifra, så visste det var er bra sted.


Og endelig fikk jeg ta på meg pensko igjen! Jeg har jo noen par å velge mellom… Men valgte til slutt «The Manolo’s». En slik dag må jo feires med det fineste man har!

«Det fineste du har, det er vel meg, det?» sa byråkraten. «Jaaaa….» sa jeg (men så med glitrende øyne på mine kjære «Manolo’s»).

For en herlig ettermiddag! Strålende sol, herlige folk, uteservering, latter, ute-pils og inne-pils- og god mat. Dette var etterlengtet!


Hverdagsluksus, Reise, Sko

Amerika for mine føtter

På tide med litt luksuspåfyll!


På med penskoa og finstasen! Og ta t-banen til sentrum… Time for a staycation again!

Denne gangen sjekket vi inn på boutiquehotellet Amerikalinjen midt i sentrum av Oslo. Her var jeg faktisk første gang før de åpnet, når det fortsatt var en byggeplass. Spennende å se hvordan alle tomme lokaler nå har blitt til et nydelig hotell med et hint av luksus – og ikke minst en kul historie.


Jeg liker hoteller med en historie. Amerikalinjen har klart å få inn bygningens historie i hele konseptet, på en naturlig og smart måte. Bygningen huset hovedkontoret til Den norske Amerikalinje i 1919. Her henger bilder og detaljer fra den tiden, fra seilasen og det glade 20-tallet – smart mikset med naturlige moderniteter. Stilig gjennomført!


På grunn av den nå berømte pandemien, hadde dessverre ikke hotellet hverken åpen restaurant, bar eller roomservice. Restauranten var kun åpen for boende gjester på fredager og lørdager, og vi sjekket inn på en søndag… Men gladnyheten som byråden leverte tidligere i uken gjør at barer og restauranter i hvert fall kan åpne igjen til uken – DET gleder jeg meg veldig til! Sammen med resten av Oslos befolkning….

Haven på Amerikalinjen – 2018 vs. 2021

Men – både byråkraten og jeg har faktisk prøvd både bistroen og baren på Amerikalinjen før. Pre-korona. Og det har vært veldig gode opplevelser, så det gleder vi oss begge til å teste igjen når det åpnes opp for det.


Denne kvelden ble det burger fra House of Burgers til middag (vi måtte jo ha noe amerikanskinspirert mat…), levert direkte til rommet vårt av Foodora.

Til tross for en litt enkel middag, koste vi oss veldig på Amerikalinjen – et perfekt lite avbrekk i korona-hverdagen!


Hverdagsliv, Jobb

Mine første studiepoeng…

44 år gammel student, alias Byråkratfruen.


OK, riktig så ille er det ikke, men ikke langt ifra. Jeg HAR utdannelse, men ikke på høyskole- eller universitetsnivå – ergo ingen studiepoeng. Etter gjennomført videregående skole jobbet jeg i ett år, før jeg studerte turisme og reiseliv i ett år i min hjembygd. Etter det jobbet jeg, tok datakurs og reiselederkurs, flyttet til Hellas i 8 måneder og så til Oslo – der jeg stort sett har jobbet meg opp i reise- og eventbransjen.

Og på den veien er det – fortsatt.

Med pandemien kom permitteringer og et stillestående uten like i hele bransjen. Sent om våren 2020 ble bransjeprogrammene formet, som har som mål å bidra til kompetanseheving og utvikling i tråd med bransjens behov.

Gjennom bransjeprogrammet for reiseliv har jeg fått plass på diverse kurs – og har nå, etter å ha gjennomført et kurs i regi av Kompetanse Norge, Nordland Fagskole og SALT.nu, fått mine 2 første studiepoeng!


Kurset gikk over 4 dager og omhandlet «idéutvikling og forretningsmodellering for opplevelsesbasert reiseliv» det vi blant annet tok i bruk Business Model Canvas som et godt verktøy. Kurset foregikk online og hadde en god miks av foredrag, diskusjoner, gruppearbeid og presentering av gruppearbeid i plenum. Veldig bra opplegg!

Og jeg fikk veldig god tilbakemelding på innlevert arbeid – hurra! 🥳🥳🥳

«Wow! Dette er imponerende. Dette er jo langt over hva jeg forventer av er arbeidskrav. Dette arbeidskravet er selvsagt godkjent.»

Dette var et kjempebra kurs, og det var deilig med faglig påfyll og gode diskusjoner. Jeg er sikker på at mye av dette vil komme til nytte i min videre karriere, og ikke minst min nåværende jobb.


Så nå er det bare å stå på og glede seg til neste kurs! 🤓


Hundeliv

Byråkratfruen passer hunder

To små dansk-svenske gårdshunder har vært på besøk hos byråkraten og byråkratfruen.


Når en venninne spurte om byråkraten og jeg ville passe på hundene hennes en helg, var det ikke noe å tenke over! Vi er begge veldig glade i dyr, og spesielt i hunder, og har faktisk også bestemt oss for å få oss en egen hund.

Tilbake til de små dansk-svenske gårdshundene; Luna på ca. 1 år og Wesla på ca. 5 år.


Vi passet på dem fra torsdag til søndag. De var med på joggeturer, skogsturer, byturer, parkturer og kultur/historieturer. Totalt 13 turer registrert på Strava. 🤣

Dansk-svenske gårdshunder er aktive små krabater, som krever oppmerksomhet, turer (korte og lange), og trening (hodebry). Selv om Luna og Wesla er av samme rase, merker man veldig godt forskjellen på de to – de har virkelig veldig forskjellige personligheter og liker og kan forskjellige ting. Artig! 🤓


Disse dagene med to herlige hunder på besøk, som har dratt oss med på turer og som har ligget i sofaen sammen med oss på kveldene, har virkelig gjort at vi har innsett at vi har tatt riktig valg i å få oss en egen hund. Dette har vært skikkelig stas! 🐶

Og selvsagt gleder vi oss til å ha Luna og Wesla på besøk igjen. ❤️


Hverdagsliv, Reise

In da zone…

På kveldstur til distrikts-Norge.


Lillesøsteren til byråkraten, og familien hennes, vurderer å flytte til Østlandet, og hva er vel da bedre med en storebror som kan hjelpe med å rekognosere områder å bo i?

«Har du vært i son?» spurte byråkraten.
«Ja, det har jeg. Flere ganger!» sa jeg.
«Selvsagt har du det…» mumlet byråkraten knapt hørbart.
«Vil du dra dit på kveldstur?» spurte han håpefullt.
«Gjerne!» svarte jeg.

And off we went.


Son kan nesten minne om en liten sørlandsidyll, med hvite trehus og små, trange gater. Og stedet ligger rett ved Oslofjorden, så havet tar med seg både lukter og lyder som kan minne om enhver liten norsk kystby.

Vi parkerte i havnen og ruslet en kort tur langs vannet og i sentrum. Utrolig koselig sted, dette hadde jeg nesten glemt!


Oppdaget også at Kyststien går rett gjennom Son – så dette må jeg undersøke nærmere. Kanskje den kan sykles? Jeg hadde jo en kjempefin opplevelse på Kyststien i Vestfold sist sommer, så utforsker gjerne andre deler av Kyststien a på sykkel eller til fots.

Jeg fikk skikkelige vibber om sommer og lange, lyse, så det må nok bli en liten «staycation» på Son Spa når landet vårt har åpnet opp litt igjen.


Siste nytt
til innboksen din!



Mat

Chic hverdags-quiche

Pai, terte, quiche. Kjært barn har mange navn.


Uansett hva man kaller det, er pai veldig godt. Og hjemmelaget er best!

Her beskriver jeg hvordan byråkraten og jeg lager vår egen ost- og skinkepai, en variant inspirert av den franske klassikeren Quiche Lorraine og våre familiers tradisjoner.

Ingredienser til paideigen:

  • Hvetemel; ca. 3 dl.
  • Smør; ca. 100 g.
  • Vann; 2 ss.

Ingredienser til fyllet:

  • Skinke; ca. 100 g.
  • Ost; ca. 100 g.
  • Västerbottenost (mitt ønske); ca. 125 g.
  • Sjalottløk (byråkratens ønske); 4 stk.
  • Vårløk (byråkratens ønske); 3 stk.
  • Fløte; 3 dl.
  • Egg; 3 stk.
  • Salt, pepper, timian og paprikapulver.

Tilberedning:

Paideigen lages først, gjerne i en kjøkkenmaskin. Det er fint å la den ferdige deigen ligge kaldt en stund før man trykker den ut i paiformen, prikker den med en gaffel, og forsteker den i ovnen i ca. 10 min.

Skinken kuttes i terninger og stekes lett for å maksimere smak.

Så kuttes og stekes løken; kun sjalottløken stekes mens vårløken brukes fersk.

Egg og fløte blandes i en bolle. Visp med pepper, salt og timian. Paprikapulveret kan man strø over den revne osten.

Når det forstekte paiskallet har svalnet noe, fyller man det med skinke, vårløk og ost, før man heller over eggeblandingen. Sørg for at blandingen ikke renner over paiskallets kanter.

Paien stekes langt nede i ovnen i ca. 30-35 min på ca. 200 grader. Følg med! Dekk til med folie, eller sett er brett over paien de siste 5-10 min. Paien skal ha en gylden farge når den er ferdig. Det kan for øvrig være lurt å legge et brett underst dersom paiformen er fylt helt til topps (det er lettere å vaske et brett enn ovnen…).

Servering

La paien hvile et par minutter før den skjæres opp i passe store trekant-stykker. Litt ruccula og tomat ved siden av smaker veldig godt!


Siste nytt
til innboksen din!



Hverdagsliv, Reise

Nødvendig reise?

Hva mener egentlig regjeringen med «nødvendig reise»?


Dette er nok opp til hver enkelt å tolke, får man tro mange man snakker med, og når man leser om folk som reiser nært og fjernt, i hytt og pine. Men vi prøver å holde oss til de rådende reglene, og har holdt oss hardt i skinnet hele veien. Selv om det er forbanna tøft og kjipt til tider.

Byråkraten og jeg har siden jul vært utenfor Oslo kommunes bygrense 3 ganger. Den ene gangen traff jeg en hundevalp til venninna mi i nabokommunen, og den andre gangen var vi i Lier og hentet en skiboks til bilen, og i påsken var vi på dagstur til Vestfold for utendørs grilling.

Jeg må kanskje legge til at jeg frem til dags dato ikke har truffet min mor på nesten halvannet år, og mine søsken med familier har jeg ikke sett på ca. 1 år og 3 måneder. Hele familien min bor i Sverige, og jeg savner dem alle så inderlig. Men det er likevel godt å vite at byråkraten sin familie i hvert fall bor i samme land som oss – selv om vi ikke treffer dem noe særlig, på grunn av smitterisiko.

Vi følte derfor at når byråkratens lillesøster disputerer i Trondheim; da er det definitivt en nødvendig reise.

Så vi reiste.

For å unngå unødvendig kontakt med fremmede underveis, kjørte vi. Og hadde med oss niste.

Høydepunktet under den korte helgen i Trondheim var selvsagt disputeringen med påfølgende middag på To rom og kjøkken. Det må også sies at der hadde de virkelig tatt smittevernet på alvor. Vi hadde et stort, eget rom med langbord, slik at de ulike kohortene (med til sammen syv personer) holdt minst to meters avstand til hverandre.


Men vi fikk også med oss litt annen moro:

  • Joggende sightseeing i regnvær (dette ble ikke byråkraten med på…)
  • Kort vandring til gapahuk i marka med pølsegrilling og lek med hund
  • En herlig roadtrip i vakre Norge

Denne lille turen ut av Oslo og det litt monotone livet med hjemmekontor vil både byråkraten og jeg leve lenge på. ❤️