Dette er meg

Ka fersken..?!

Ferskenfarget pass???


Vel, egentlig er det riktige uttrukket «ka FARSKEN, sa fæsken (og hoppa i Lopphavet). Men jeg er den jeg er, og kan ikke la være når det er opplagt at et lite ordspill må til.

Fersken, ja. 🍑

For en uke siden var jeg hos politiet for å søke om norsk pass. Jeg har nå fått det! Det kom i postkassa i går. Superspent åpnet jeg konvolutten – bare for å oppdage at det faktisk er FERSKENFARGET. Hva skjedde med de mørkerøde, liksom?


Jeg tenkte først om dette hadde noe å gjøre med at jeg har dobbelt statsborgerskap? Måtte jo Google, og fant ut at de norske reisedokumentene fikk nytt design og ny farge fra 19. oktober 2020. Det sto på UDI sine sider at reisebevis for flyktninger, og utlendingspass har fått ny farge, men jeg fant ingen steder noe om at det vanlige norske passet skulle være ferskenfarget. Det var en litt weird farge å velge, synes jeg…

MEN – misforstå meg rett.

Jeg er veldig fornøyd med å endelig ha fått mitt norske pass. ❤️🇳🇴🍑


Dette er meg

Ekte norsk?

Jeg blir mer og mer norsk for hver dag som går…


I våres fikk jeg endelig bekreftet time hos politiet for å søke norsk pass. Dagen har kommet, og jeg møtte i dag opp i god tid på Grønland politistasjon – med alle nødvendige dokumenter.


Siden det var første gang jeg skulle få norsk pass, ble det stilt noen kontrollspørsmål. Blant annet tidligere adresser jeg har bodd på her i Norge, så det ble nesten som en liten «trip down memory lane»!

Så var alt klart – og den søte, unge damen i skranken sa «gratulerer» med et herlig smil!

Nå er det altså bare å telle ned til det nye NORSKE passer mitt dumper ned i postkassa.


Har du lest mine tidligere innlegg om det å bli «ekte svorsk»?

Disse handler om veien til å bli norsk statsborger, men likevel kunne beholde mitt svenske statsborgerskap. Du kan lese innleggene her:

  • Første innlegg i serien «ekte svorsk» handler om å faktisk søke om norsk statsborgerskap.
  • Det andre innlegget handler om at jeg måtte få meg nytt svensk pass…
  • I det tredje innlegget skrev jeg om det fysiske oppmøtet, den siste delen i søknadsprosessen.
  • I det fjerde og siste innlegget feiret jeg mitt nye statsborgerskap, og at jeg da endelig har blitt «ekte svorsk»!

Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Møte med valpene

Kjærleik ved første øyeblikk.


Den siste ferieuken vår denne sommeren endte med et besøk på Kennel Isvind. Bretonvalpene var nå fire uker gamle, og redo til å ta imot besøk! 🐾


«Gin-kullet» består av tre hannhunder og tre tisper. En av tispene vil bli vår. Det blir virkelig spennende å se om det blir Orange Blossom, Bombay Saphire eller Mayfair som blir nytt medlem i byråkratfamilien.

Uansett hvem det blir så blir hun garantert den fineste og søteste bretonen i verden! 🐶


Siste nytt
til innboksen din!


Restaurantbesøk

Brunsj på Frenchie

Vi har testet enda et fransk brasseri i hovedstaden.


Frenchie på Solli Plass i Oslo feiret 1. år sist helg, og da passet det jo bra å teste ut dette franske brasseriet. Denne gangen gikk vi for brunsj – selvsagt med bobler i glasset.


Selv om restauranten reklamerte for brunsj, var det ingen klassiske brunsjretter på menyen. I stedet bestilte vi noen småretter og fikk smake litt av hvert. Byråkraten mente bearnaisesausen var den beste han har smakt på brasseri så langt, til og med bedre enn på Chez Colin. Så den var «top notch». Resterende retter var absolutt gode de også, men ingenting «wow».


Selv om Frenchie kanskje ikke ga oss en «wow»-opplevelse matmessig, så koste vi oss! Det var hyggelig og kyndig betjening, herlig og avslappet interiør, og god stemning med deilig musikk i bakgrunn (byråkraten syntes den var litt høy…). Så det var absolutt ikke en bomtur!

Vi har dog lyst til å komme tilbake og spise en klassisk fransk brasseri-middag her – entrecote til byråkraten og hvit fisk til meg – ved en senere anledning. Bare på den måten kan vi sammenligne de franske brasseriene mest ryddig og rettferdig.


Har du lest om de andre franske brasseriene vi har testet i Oslo? Hvis ikke, har du en ny sjanse her!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Veien til å få valp

En drøm er på vei til å gå i oppfyllelse!


Både byråkraten og jeg har alltid vært veldig glade i hunder. Men det har ikke helt passet livsstilene våre å få seg hund. Selvsagt er dette en prioriteringssak, men med de jobbene vi har hatt, har det ikke vært forsvarlig å ha hund.

Men ting har nå endret seg, og vi har etter mye kunnskapsøkning funnet vår favorittrase, nemlig breton.

Bretonen stammer opprinnelig fra Bretagne i Frankrike. Dette er den minste av de stående fuglehundene, men den er fortsatt rask og smidig i forhold til størrelsen.
Rasen er kanskje ikke den mest kjente i Norge, men har siden 2018 blitt mer utbredt her. Den har et godt gemytt, er intelligent og blid og tilpasningsdyktig.


Så startet søken etter en oppdretter som delte vårt syn og våre verdier. Vi fant frem til Kennel Isvind via Norsk Bretonklubb sin hjemmeside, og hadde en lang og fin samtale med dem tidligere i år. Siden har vi hatt kontinuerlig kontakt på epost. I tillegg har vi fulgt med på deres og Norsk Bretonklubb sine Facebook-sider.

I midten av juni fikk vi første gladbeskjed: det er valper i vente hos Kennel Isvind! Og hvis det er mange nok, ville vi få en!


Så tidligere denne uken tok vi turen for å hilse på oppdretteren og hennes nå «ready-to-pop» tispe Ella. I tillegg ble vi kjent med den ettårige Havanna, som kom i det forrige kullet. Etter dette besøket var vi bare enda mer sikre på at breton er rasen for oss – for noen herlige, glade og sosiale hunder!

Neste gladbeskjed kom om morgenen dagen etter besøket hos oppdretteren: Det er seks valper i magen og vi har førstevalg på tispe!

Så nå kan vi nesten ikke vente på å få valp i hus, og krysser alt vi har for at dette går vår vei! ❤️


Restaurantbesøk, Sko

Chez Colin x2

Oslos beste franske brasseri?


Dagen før nedstengningen av Norge i mars i fjor, ringte byråkraten meg og sa: «Vi må ut og spise på restaurant i kveld, jeg har en følelse av at det kommer til å bli lenge til neste gang.» Han bestilte bord på Chez Colin.

Og for en matopplevelse det ble! Denne dagen var jeg så opptatt av den gode maten, det flinke personalet og den herlige stemningen. Så det ble ikke tatt noen bilder, egentlig… Jeg fant kun ett bilde på min insta-story, men det er kanskje bare et godt tegn?

Dagen etter, 12. mars 2020, stengte Norge grensene og koronapandemien var definitivt et faktum også her.


Lørdag 5. juni 2021 var det på tide igjen. Da hadde endelig Oslo åpnet opp for restaurantbesøk og alkoholservering igjen, etter at ha vært totalt nedstengt i nesten 7 måneder.

Og vi hadde fått bord på Chez Colin. Lykke!

Hovedstaden viste seg fra sin beste side og solen strålte denne lørdagen.
Vi fikk bord på restaurantens lille uteservering, og det var nesten så det føltes som om vi satt på en liten gaterestaurant i en liten fransk by. Veldig hyggelig!

God service, fantastisk god mat – akkurat som sist gang (tror vi spiste noe av det samme som sist, nemlig entrecote til byråkraten og hvit fisk til meg…) – med perfekt tilpassa viner. Et nydelig og flott måltid, og en helt herlig lørdag!


Har du lyst til å lese forrige innlegg om «Oslos franske brasserier» kan du klikke her!


Siste nytt
til innboksen din!


Aktivitet og trening, Sko

Koronakroppen 2021: Lavere intensitet i juni

Sommeren er her, og jeg vil leve det gode liv.


Og det gode liv har jeg i hvert fall vært flink til å leve i juni, årets første sommermåned. Det har vært flere restaurantbesøk og et mye mere sosialt liv – selvsagt takket være sommeren, men også mest takket være at restaurantene endelig har åpnet opp i Oslo igjen, etter mange måneder med stengte dører.

Det gode liv har dessverre noen baksider… For meg har det resultert i mindre trening generelt i juni. Men jeg er fornøyd likevel! Juni har gitt energi i og med nystarten av det sosiale livet – og treningsmessig har jeg endelig begynt å få rutine på styrketreningen igjen, takket være min PT på SATS – snart er jeg «back on track» igjen.


Jeg var i hvert fall med på ET løp i juni måned! I begynnelsen av juni deltok jeg, sammen med mine søsken, på det virtuelle løpet «Alzheimerloppet». Så måneden startet jo bra…

Strava – min kjære følgesvenn – er en skikkelig motivator. Det har jeg sagt før, og jeg sier det igjen.

Til tross for lavere intensitet på treningsfronten denne måneden, har formen min forbedret seg noe ifølge Strava sin statistikk, og jeg har en «positive fitness trend».

Så jeg tar med meg det jeg får, jeg!

Neste måned er det ferie og vi har en del aktive ferieplaner – så er spent på å se hvordan dette vil påvirke den generelle formen.


Hverdagsliv, Jobb

Studiepoeng nr. 3

Mere faglig påfyll i boks.


Når man har kapret 2 studiepoeng, er det vel bare å fortsette å få seg flere! Det gikk jo veldig bra sist, så i begynnelsen av juni deltok jeg igjen på kurs, i regi av Nordland Fagskole.

Dette var et kurs i digital markedsføring med sosiale medier for reiseliv, og var også en del av Bransjeprogrammet for reiseliv.

Kurset ble ledet av Kreativ Industri og gikk over to dager på Zoom. Det var forelesninger, noe gruppearbeid og en god del individuelle oppgaver. Veldig gøy og lærerikt! Herlig å igjen få faglig påfyll og ha nyttige diskusjoner med andre i bransjen.


Akkurat som sist ble kurset avsluttet med innlevering av et arbeidskrav. Denne gang var del 1 av oppgaven å lage en promo-video for en destinasjon eller reiselivsbedrift. Del 2 besto av ens egne refleksjoner og forklare hvorfor man valgt å lage filmen på den måten man gjorde. Dette var en veldig morsom oppgave!

Arbeidskravet mitt ble godkjent, og jeg fikk gode tilbakemeldinger fra kursleder.
Jeg er kjempestolt! 🥳

Bestått med glans!

Her er mitt bidrag. ⬇️⬇️⬇️


Siste nytt
til innboksen din!


Restaurantbesøk, Sko

Oslos franske brasserier

Vi spiser oss igjennom Oslo «the French way».


Å teste ut Oslos franske brasserier er byråkraftens idé. Men jeg er ikke vond å be! Egentlig begynte vår franske reise gjennom hovedstaden lenge før jeg startet denne bloggen. Flere av brasseriene jeg vil «anmelde» fremover har vi altså enten vært på for lenge siden og/eller besøkt flere ganger.

I dette første innlegget vil jeg fortelle om vår opplevelse på «Hos Thea», et lite brasseri på Skillebekk på beste vestkant. Kanskje ikke et klassisk fransk brasseri i den forstand, men mere en moderne variant.

Byråkraten har i lengre tid prøvd å ta meg med hit.

Og endelig fikk han bord i forrige uke, helt tilfeldig, midt i uken! Takket være en avbestilling. Flaks for oss!

En fin anledning til å bruke pensko…


Det første inntrykket er super service. Og dette skinner igjennom hele kvelden. En dyktig og hyggelig servitrise tar seg av oss og viser oss til bords. Svarer på spørsmål og kan sine saker. Byråkraten bestiller to forretter og en hovedrett og jeg bestiller en forrett og en hovedrett, men nevner at jeg nok kommer til å smake på byråkratens første forrett. Når maten kommer, har de valgt å lage en ekstra forrett til meg, men halvparten så stor. For en service!


Våre neste retter kommer uten lang ventetid. Samme gjelder drikkevarer og påfyll av vann. Veldig oppmerksomt personale! Etter hovedretten tar vi en velfortjent pause – men bestiller etterhvert en dessert på deling.

Desserten kommer – og den er helt nydelig. Det er flere mini-desserter, en «varieté av søte nytelser». Begges favoritt var en liten rabarbrakreasjon, og vi fortalte servitrisen vår om denne – og om å hilse kokken for et nydelig måltid. Straks etterpå kom det en overraskelse fra kjøkkenet: hver vår ekstra dessert – rabarbrakreasjonen!

For et flott avslutt på en herlig kveld. Og igjen, for en service! Hit kommer vi gjerne tilbake.


Hverdagsluksus

Tipsy Tea!

Hverdagsluksusen fortsetter – vi tester Grand Hotel!


Denne gangen ble det ikke en «sleepover staycation» men en ettermiddag med Afternoon Tea til glade jazztoner.

Grand Hotel var stedet, og deres flotte og legendariske restaurant Palmen. Afternoon Tea-opplegget her er ikke akkurat som på andre steder: her er det mere fokus på den «tipsy» delen, og derav navnet «Tipsy Tea».

Maten ble servert på klassisk Afternoon Tea- måte på tre-etasjers serveringsfat – men selve maten var litt mindre klassisk. Her var det blant annet østers og burgersliders! Artig vri. Man kunne velge tre forskjellige te-varianter. Men ingen av disse var tradisjonelle te-sorter: disse var «te-drinker» servert fra tekanner! Også en artig vri. I tillegg kunne man velge mellom to champagnedrinker (og selvsagt også vanlig champagne…).

Lydnivået i Palmen ble til tider ganske høyt – selvsagt også takket være jazztrioen. Restauranten har kanskje ikke den beste akustikken, men en hyggelig ettermiddag ble det likevel, selv om vi ikke alltid hørte hva vi sa til hverandre… Så «Tipsy Tea» fortjener virkelig navnet sitt! 🕺🥂☕️💃🏻


Grand Hotel har aner helt tilbake til 1874. Mye har skjedd siden da, og i dag er lobby, fellesarealer og Palmen – de første inntrykkene man får når man kommer inn – freshe og stilig innredet med en luksuriøs følelse, uten å være prangende.

Du kan lese historien om Grand Hotel her.


Litt luksus i hverdagen er viktig!

Det bryter opp den vanlige, kanskje litt kjedelige, hverdagen, og gir i hvert fall meg ekstra energi. Og jeg benytter anledningen til å få bruke kule sko!

Les gjerne om og bli inspirert av mine tidligere opplevelser på temaet her: