Hundeliv

Fasancup i Sverige

Nærkontakt med fugl.


Vår lokale jegerforening i Oslo, Solemskogen JFF, arrangerer hvert år klubbmesterskap i Sverige. I år var vi med for første gang. Stedet var Norrqvarn i Lyrestad i Sverige, rett ved Göta Kanal og Vänern.


Her skulle Gaia få teste seg på fasan og rapphøne! Våre forventninger var ikke akkurat høye, da vi vet at hun ikke har lært seg å stå enda, og helst bare vil jage fuglen selv. Men det ville uansett være lærerikt, både for Gaia og for oss.

Det første Gaia gjorde på den første dagen, var å slite seg… Akkurat i det alle ekvipasjene stod klare til å sette opp en ordning for hvilke hunder som skulle slippes sammen. Hun løp rett ut på jordet et titalls meter unna, og fant en død fugl. Og ville IKKE komme inn igjen, hun hadde jo the time of her life… Det tok sin tid, men til slutt klarte vi å fange henne inn igjen.


Så ble det etter hvert vår tur til å slippe Gaia – et kontrollert slipp denne gangen. Og hva gjorde hun? Jo, hun løp rett ut og fant en død fugl – IGJEN. Ikke bare en gang, men to ganger! Det viste seg at det måtte ha vært ravn eller annen rovfugl som hadde tatt disse rapphønene, når de har ligget og trykket.

Siste slippet den dagen klarte Gaia, og en ung engelsk setter hun ble sluppet sammen med, å finne en fasan. De ble ikke enige om hvem av dem som fant den først, men de fant i hvertfall fugl! Og da vi gikk tilbake til bilene klarte hun å støkke opp enda en fasanhøne som lå og trykket godt gjemt nede i åkeren. Så viltfinnerinnstinktet hennes er det absolutt ikke noe galt med!


Det ble i løpet av helgen tydelig at vi må trene på en del ting:

  • Lydighet – innkalling
  • Lydighet – stand ved fugl
  • Lydighet – ro i oppflukt

Gjengangeren her er altså LYDIGHET.

Før dagen var over fikk vi litt ekstra one-on-one trening med den svenske instruktøren. Han hjalp oss med kontrollerte fuglsituasjoner – og på ca. 10 min hadde han klart å få Gaia både i stand og å sitte ved oppflukt! Det ble fort klart hvorfor han har flere EM-medaljer…


På søndagen var det finale i klubbmesterskapet for de med litt mer drevne hunder. Vi var med på treningspartiet, og fikk dermed flere muligheter for Gaia til å finne fugl, og forhåpentligvis få henne til å stå igjen.

I første slipp fikk vi det til, og Gaia både sto og reiste en rapphøne. Hun forholdt seg til og med rolig da den fløy avgårde. Så ble det et par slipp der hverken hun eller andre hunder fant fugl, men i siste slipp klarte hun igjen å finne en rapphøne – men denne gangen ville hun hverken stå eller sitte i oppflukt. Og ville ikke komme inn til oss… Så litt dum avslutning, men vi har uansett lært masse! Dessuten var instruktøren ikke bekymret for Gaia – med mer lydighetstrening kommer hun til å bli en god jakthund. Så det står med andre ord på oss.

Trøtte og slitne kjørte vi tilbake til Norge igjen, med mange gode og veldig lærerike opplevelser i bagasjen.


Hundeliv, Reise

Sverigeferie 2022

Vol. 1


I år blir sommerferien dedikert Sverige – i stort sett. Min kjære mamma har kjøpt seg en leilighet og mitt barndomshjem skal altså selges til høsten. Det blir med andre ord den siste sommeren i villaen som jeg vokste opp i – noe vemodig, selvsagt, men jeg er glad på mamma sine vegner. Snart trenger hun ikke å tenke på å stelle i hagen med plenklipp og diverse, eller ordne med et stort hus. Det blir bra. ❤️


Så – første delen av ferien ble altså lagt til Sverige. Her ble det å gå igjennom esker med gammelt stæsj, fant blant annet frem til alle mine gamle LP-plater (og enda flere fra foreldrene mine sin «samling»), hestebøker og -permer, min lille frimerkesamling, bilder og brev. Og så hjalp vi mamma med å kaste ting på gjenbruksstasjon. ♻️


Men det ble selvsagt også tid til litt hygge og kos!

I sommer har vi et «større» prosjekt: å lære Gaia å svømme, og at hun skal synes at det er gøy! Orsa har en lang og fin sandstrand (stranden kalles faktisk for Dalarnas Riviera!), der det er ganske langgrunt, som passer ypperlig til å trene på dette. Vi har så hvitt begynt, men tror at dette kommer til å gå helt fint. 🐶


Hundeliv

Landstreff i Sauda

Med Norsk Bretonklubb.


Første helgen i juli arrangerte NBK sitt lokallag i Rogaland og Agder årets Landstreff i Sauda. Vi meldte oss på i siste liten, og tenkte at dette ville bli en fin helg med mange andre breton-eiere.


Vi kom sent fredag kveld/natt men var klare for en dag med flere punkter på programmet på lørdagen. Det startet med «barn og hund» i ringen. Etterpå var det apportkonkurranse. Vi ble ikke med på noen av disse – ikke har vi barn, og ikke har vi kommet i gang med apporttreningen. Men det var gøy og lærerikt å se på!

Så var det skytetrening på den lokale leirdue-banen. Jeg har ikke skutt siden jeg tok jegerprøven i fjor høst… Så dette ville jo bli interessant. Kjente litt på nervene – det var jo en haug med folk som så på. Men – det gikk faktisk greit. 5 treff totalt (av 25 mulige…). Men viktigst av alt – sikkerheten i sentrum gjennom hele serien! Nå er det bare å komme i gang med å trene for å treffe bedre!


På kvelden var det festmiddag og premieutdelinger på Sauda Fjordhotell – et fint, gammelt hotell i herregårdsstil, rett ved campingen der de fleste aktivitetene foregikk.


Så kom søndagen – den store dagen. Dagen for utstilling, Gaias debut!

Gaia har ikke fylt et år enda, og stilte i juniorklassen. Vi hadde fått en del tips fra oppdretteren vår, men hadde ikke akkurat trent mye på dette – hverken å trave pent ved siden av føreren, eller å stå. Vi har jo trent mest på sitt… Men vi stilte likevel, det fikk gå som det ville.


Det var hele 7 hunder i juniorklassen for tisper. Rekordmange! Gaia og jeg var ekvipasje nr 2 opp til bedømming. Og selv om hun ikke helt ville stå stille og bli målt, gikk det ganske bra. Det var en rolig og snill, og meget grundig, dommer.

Score: EXCELLENT!

Gjett om vi ble overrasket – og ikke minst stolte! Vi måtte dermed inn i ringen igjen, for å så bedømmes en gang til sammen med de andre som også hadde fått samme score. Og Gaia endte til slutt på en 3. plass!


Siste nytt
til innboksen din!


Aktivitet og trening, Hundeliv

Høsttrening 2021

Laber september og utallige gåturer i oktober.


Høsten tok meg litt med storm – helt plutselig var jeg tilbake i full jobb, og helt plutselig hadde vi fått en valp i hus. Det ble med andre ord lite tid til overs til trening…

I september loggførte jeg totalt 10 økter. 3 av disse var styrkeøkter med min PT, så da ble jeg i hvert fall pisket… De resterende var korte gåturer (den lengste på 3 km), de fleste med Gaia. Så jeg kan vel konkludere med at september måned ikke akkurat var min beste treningsmåned!


Så kom oktober, og vår skjønne bretonvalp trenger mere stimuli, blant annet flere og lengre turer, i tillegg til turer som inkluderer sosial trening; som steder hun ikke har vært før – parker, mere bymiljø, kjøre lokaltransport, skogsturer osv. Jeg bestemte meg for å logge alle turer på Strava, korte og lange, uansett.

I tillegg meldte jeg meg på «October Walking Challenge» på Strava. Denne utfordringen gikk ut på å gå totalt 50 km i løpet av oktober måned. Takket være Gaia, og alle turene hun tar meg med på, var ‘challenge completed’ allerede 9. oktober! Totalt loggførte jeg 154 km gåing i oktober.

Denne måneden gjennomførte jeg også Silva Night Run igjen (les gjerne innlegget om fjorårets løp). I år, som i fjor, er dette det eneste ‘fysiske’ løpet jeg har vært med på, ellers har jeg deltatt på virtuelle løp. Før årets løp var jeg spent og nervøs, fordi jeg ikke hadde løpt en meter siden 28. august… Men det gikk over forventning bra, og jeg kom i mål på nesten samme tid som i fjor!

Jeg takker Gaia for alle gåturene som nok har gjort at formen ikke totalt har forsvunnet. 🐶❤️


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Byråkratfruen passer hunder

To små dansk-svenske gårdshunder har vært på besøk hos byråkraten og byråkratfruen.


Når en venninne spurte om byråkraten og jeg ville passe på hundene hennes en helg, var det ikke noe å tenke over! Vi er begge veldig glade i dyr, og spesielt i hunder, og har faktisk også bestemt oss for å få oss en egen hund.

Tilbake til de små dansk-svenske gårdshundene; Luna på ca. 1 år og Wesla på ca. 5 år.


Vi passet på dem fra torsdag til søndag. De var med på joggeturer, skogsturer, byturer, parkturer og kultur/historieturer. Totalt 13 turer registrert på Strava. 🤣

Dansk-svenske gårdshunder er aktive små krabater, som krever oppmerksomhet, turer (korte og lange), og trening (hodebry). Selv om Luna og Wesla er av samme rase, merker man veldig godt forskjellen på de to – de har virkelig veldig forskjellige personligheter og liker og kan forskjellige ting. Artig! 🤓


Disse dagene med to herlige hunder på besøk, som har dratt oss med på turer og som har ligget i sofaen sammen med oss på kveldene, har virkelig gjort at vi har innsett at vi har tatt riktig valg i å få oss en egen hund. Dette har vært skikkelig stas! 🐶

Og selvsagt gleder vi oss til å ha Luna og Wesla på besøk igjen. ❤️