Hva gjør man i den nedstengte hovedstaden en lørdag kveld?
Jo, man drar til sentrum. Oslos geografiske midtpunkt, altså. Dette ligger i Nordmarka, en enkel og kort spasertur fra Sognsvann parkering og t-bane.
Her finnes mange fine trær å henge i, det er utsikt over det lille vannet Nedre Blanksjø og det beste av alt: her finnes et godkjent ildsted til kveldsbålet. Kan lørdagskvelden bli bedre?
Ja, kvelden ble faktisk enda bedre når legen (kompis til byråkraten) duket opp med marinert lammefilet på spyd! Dette var helt fantastisk nydelig. Og hovedrett ble biff, potetsalat og rødvinssaus.
Men best av alt var jo de hyggelige samtalene med kohorten rundt bålet.
Det er en av mine favorittsanger! Man blir bare glad, og jeg har bare gode minner knyttet til den sangen.
I dag sto solen høyt på himmelen, selv om den prøvde å gjemme seg bak noen skyer innimellom. Selv med litt mye vind til tider, var dagen i dag en perfekt dag for tur – midt i uka!
Vårtegn!
Det ble en tur til Sognsvann etter lunsj, noe som har blitt en vane i nedstengningen. Denne gangen fikk jeg også med meg byråkraten på turen. Ved Sognsvann møtte vi grunnleggeren av Facebook-gruppa «Min tur» (som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg).
Det ble en skikkelig deilig tur – og med sosial avstand til litt uventa selskap!
Selvsagt ble det også tid til en pause med kaffe i favorittkoppen i sola. Så kan man jo lure på hvem som strålte mest – sola aller meg… ☀️
Natt til i dag sov jeg ute. Deilig med #nattinaturen midt i uka! Denne gangen fikk jeg med meg fetteren min som selskap.
Når jeg sover ute synes jeg alltid det er hyggelig å ligge ved et vann eller med en fin utsikt, litt høyt oppe. Men det er jo også digg å slippe å drasse på veden et langt stykke…
Denne gangen prøvde vi ut Årvollåsen. Etter at ha søkt litt rundt på det store internettet, fant jeg ut at dette burde være en relativt kort og enkel tur, og en fin utsikt å nyte på kvelden.
Veien til topps
På turveninner.no sin Facebook-side fant jeg en god beskrivelse av turen opp. Og det var ikke vanskelig å finne frem! Blåsti hele veien fra starten ved Tonsenhagen skole, unntatt de siste 50 m til toppen (men stien her var lett å finne). Litt bratt i starten, men vi tok det rolig så det gikk i grunn helt fint å bestige de 150 høydemetrene til topps.
Vel fremme (det tok en drøy halvtime til toppen i lavt tempo) fant vi gode trær å henge køyene i, og det var en stor og fin bålplass midt på toppen. Utsikten mot øst viste oss det svære innendørs skisenteret SNØ, så herifra så man ganske langt! Og vi var veldig heldige med været.
Pølser og bål, god drikke og fine samtaler dominerte kvelden. Veldig kos med kvalitetstid med fetteren min!
Etter en meget god natts søvn våknet vi til en fin og klar morgen. Fetteren min sørget for årets første utefrokost: bacon, eggerøre, nybakt surdeigsbrød og kokekaffe.
Det er søndag og meldt pent vær en stor del av dagen – på tide med tur altså! Byråkraten må bevege andre deler av kroppen enn bare tommelen sin, så jeg foreslo at vi skulle gå rundt Ulsrudvannet.
Kjører man er det en det god plass til å parkere ved Østmarksetra. Dette er altså et supert sted for mange typer turer!
Stisykling; her kan man blant annet sykle Trulsrunden med delvis nydelig flytsti. 🚵🏻♀️
Klatring; et stykke inn- og oppover ligger Hauktjern med mange fine ruter, både bolta og ruter med naturlig sikring. 🧗🏻♀️
Overnatting; jeg har mista tellinga på hvor mange ganger jeg har sovet i hengekøye her! Supert sted – hele året! ⛺️
Gåtur; flott utgangspunkt for fine gåturer. Her er det fine grusstier og utallig stimuligheter med litt «off the beaten track-preg». 🚶🏻♀️
Jogging/løping; som gåtur – bare i raskere tempo… 🏃🏻♀️
I dag ble det faktisk ikke bare én gåtur. Det ble tre! Vi gikk først som planlagt rundt Ulsrudvannet, men fulgte ikke blåmerket sti hele veien, så det ble tur på grus, sti, is og gjørme…
Etterpå dro vi på to rekognoseringsturer:
1. Grefsenkollen utsiktstpunkt, fordi der hadde byråkraten aldri vært. Her tok vi en liten kopp kaffe og nøt utsikten.
2. Steinbruvannet, fordi der hadde ingen av oss vært før. Da vi kom hit begynte det å regne, så det ble bare en rask tur. Hit tror jeg vi får komme tilbake i sommer for å utforske mere!
Greit å ha testet stæsjet sitt før den store «ildprøven».
Gjennom årene har både byråkraten og jeg samlet på oss en god del utstyr. Og samlinga blir merkelig nok større i takt med årene, og etterhvert som friluftsinteressen utvides.
De siste innkjøpene er pulk, truger og multifuel-brenner. Disse tingene testet vi for første gang i helgen som var. Planen var enkel: kort tur bare for å lære utstyret å kjenne.
Og en kort tur ble det! 😅
Hele 900 meter over Nordre Movatn. Her fant vi et hyggelig lite sted, som var flatt nok til å legge ut «sengene våre» og en grei plass til bål og kokkelering.
Note to self: Ikke lag bålplass oppå en bekk. Da blir det fort vått nedenfra…
Pulkene funket veldig bra! Vi har kjøpt den minste varianten av Fjellpulken, men det er likevel godt med plass i – og på. Litt småvanskelig å feste de små karabinene i selen med votter på, men tenker at det går seg til når man blir bedre vant. Ellers var det null stress å trekke en pulk med rundt 35 kg (byråkraten trakk all mat, drikke, kokeutstyr og 2 sekker ved… jeg hadde kun 1 sekk ved i tillegg til mitt overnattingsutstyr, ekstra tøy og min elskede campingstol), over et flatt vann!
Note to self (eller byråkraten): Ikke legg 2 vedsekker oppå hverandre. Da velter pulken ved første lille ujevne underlag…
Trugene var vi egentlig mest spent på. Vi har kjøpt et par ganske billige truger, som stort sett består av plast. Plast vet vi jo av erfaring blir sprøtt når det blir gammelt og kan vel også lettere sprekke opp når det er kaldt. Denne dagen var det meldt 12 minusgrader, og da kan det jo faktisk bli enda kaldere… Men trugene funket ypperlig de også, og var enkle å ta av og på – også med votter.
Multifuelen tok byråkraten seg av (mens jeg ordnet sengeplass). Den store fordelen er at man kan bruke alle typer flytene brennstoff (utenom alkohol) og gass uten å gjøre noen endringer på brenneren – det er bare «plug and play», sier byråkraten. Brenneren har veldig høy makseffekt og er lett å regulere ned. Ulempen er at den er litt tung, men blir veldig kompakt når den er pakket sammen. Funket veldig bra å lage gryterett på – men dette skal jeg skrive mere om i et senere innlegg!
Neste steg er å satse på en litt lenger tur på fjellski, med en eller to overnattinger i marka.
Åh, ja! Den store «ildprøven». Vi planlegger 5 dager på fjellski i Rondane i påsken (men vi får nå se om det blir med pulk…). 🤩😱
Pandemi, vinter og permittert. Da må man utnytte dagslyset!
En bekjent startet tidligere i disse koronatider en gruppe på Facebook («MinTur💚🍀») med den enkle hensikt å komme seg ut. Her deles tips på korte og lange turer, i nærheten eller lenger unna, turutstyr og ikke minst turmat. Gruppen har etterhvert fått mange aktive medlemmer. Veldig inspirerende!
Hver uke samles de som kan ta seg fri, har fri eller er permittert, til en lavterskeltur rundt Sognsvann. Noen ganger avsluttes det med bålkos og kaffe. Et skikkelig deilig avbrekk midt i uken!
Forrige uke passet det endelig for meg å bli med! Og det i strålende vær!
💚💚💚
Photo (c) Øyvind Molander.
Turen rundt Sognsvann er ikke mer enn drøyt 3 km. I oktober fikk jeg, som kjent, med meg kollegaene mine på Rosa Sløyfe-løpet og vi løp da rundt Sognsvann.
Dette er en fin og enkel tur, som man kan vandre eller løpe. Det finnes flere mulige avstikkere inn i skogen om man ønsker gjøre turen litt annerledes. I tillegg er det flere muligheter for grilling og bålkos rundt vannet!
Området har også mange perfekt spots for hengekøying, just saying… 🤓
Denne gangen ble det ikke hengekøying – men altså en fin tur rundt Sognsvann med likesinnede, et lite bål og varm saft i favorittkoppen. Tenk hva litt frisk luft, dagslys og nye bekjentskaper (på god koronaavstand) kan gjøre med humøret!
Søndagsturen forrige uke gikk til Vettakollen. Jeg så for meg en enkel tur med start og slutt ved Sognsvann – men når man har med byråkraten på tur, skal man helst gå utenfor de store stiene. Helst skal man faktisk gå der det ikke er sti i det hele tatt… 🙈
Ut på tur aldri sur.
Så vi startet på grusveien oppover, men vek raskt av og gikk inn i skogen på en mindre sti. Etterhvert ble stiene mindre og mindre, og med færre og færre spor fra andre. Til sist var det ikke sti og vi trasket gjennom snø og lyng – og vassdrag. 😳
Panoramautsikt.
Men, selv om overskriften sier «på villspor», er man aldri helt det når man tråkker rundt med byråkraten. Heldigvis. Så vi kom oss til topps, og fant dessuten frem til Vettakollen sitt høyeste punkt etter litt leting. Utsikten vi ble lovet fra turbeskrivelsene vi leste, derimot, den uteble. 😇
Når byråkraten må luftes må man tenke litt utenfor boksen.
Da er det fint å finne på noe bittelitt utover det vanlige. Som en liten skogstur med hodelykt – sent på kvelden!
Hvorfor tur sent på kvelden, spør du kanskje? 🧐
For det første så er det ingen eller veldig få andre mennesker ute på tur. Å ha skogen for seg selv – selv ved normalt travle Sognsvann, er magisk! At det er veldig koronavennlig er selvsagt også en fordel.
Når det gjelder det å være på tur i mørket, har jeg faktisk blitt inspirert av broren min, som pleier å ta med seg barna sine (en 7-åring og to 5-åringer…) på hodelykttur i skogen der de bor. Jeg tenkte at dette vil jeg nok få byråkraten med på!
Og jeg fikk ham med! Han var ikke spesielt vond å be heller. Og vel ute på tur, da vi hadde sett to rådyr stå blikkstille bare 20 meter unna, var jegerbyråkraten superfornøyd. Det var nesten som han logret der han stod og så på rådyrgeita og killingen hennes.
Noen dager føles mer ut som helvete enn andre. Men det trenger ikke bety at dagen er dårlig…
Forrige ukes søndagstur gikk til Bjørnsjøhelvete. Et veldig kult turmål i Nordmarka!
For å unngå «autostradaen» gikk vi fra Hønefoten via brannfeltet til Fagervann (hit dro vi på søndagstur i sommer, forresten!). Et stykke opp er det superfin utsikt over Maridalen og Maridalsvannet, så veldig greit å ta en pust i bakken her!
Utsikt over Maridalsvannet
Veivalg
Fagervann
Klarte å krysse bekken uten å bli våt på beina!
Snø ❤
Ser ikke skogen for bare trær…
Byråkratfruen trasker over hengebrua ved Bjørnsjøhelvete
Bildeknipsing på brua
Utsikt over Bjørnsjøhelvete
Nistepause
Fra Fagervann gikk vi videre mot Bjørnholt. Da vi krysset grusveien begynte det å bli litt mer «folkelig»… Kort tid senere var vi fremme ved den kjente hengebrua og tok turen over – en etter en.
Etter en deilig nistepause gikk vi samme vei tilbake, men tok grusveien nedover til Hammeren.
Det er tøffe tider nå – men litt hengekøying med gode venninner gjør underverker for humøret!
Fredag kveld og jeg er på hengekøyetur med to gode turvenninner. Denne gangen testet vi ut et sted ingen av oss hadde vært ved før:
Østernvann i Eiksmarka.
En drøy kilometer fra parkeringa kom vi frem til en demning på høyre hånd. Denne fulgte vi et lite stykke, før vi fant en strålende plass godt egnet som camp. Hengekøyer ble satt opp i en fei og bålet ble raskt fyrt opp.
Under kvelden ble det bålkos med grilling av pølser og marshmellows, godt drikke, fine samtaler og ikke minst herlig selskap. Kan det bli bedre? DETTE trengte vi nok alle tre – et deilig avbrekk fra «korona-hverdagen»! ❤️
Det ble en stjerneklar kveld. Jeg sov skikkelig godt frem til ca. 06.30 – da jeg våknet var det en helt magisk stemning. Tåke over hele den lille innsjøen, skikkelig trolsk…
Etter en deilig morgen med god frokost, og gode samtaler rundt bålet igjen, pakket vi sammen og forlot Eiksmarka for å nyte resten av helgen.
