Noen dager føles mer ut som helvete enn andre. Men det trenger ikke bety at dagen er dårlig…
Forrige ukes søndagstur gikk til Bjørnsjøhelvete. Et veldig kult turmål i Nordmarka!
For å unngå «autostradaen» gikk vi fra Hønefoten via brannfeltet til Fagervann (hit dro vi på søndagstur i sommer, forresten!). Et stykke opp er det superfin utsikt over Maridalen og Maridalsvannet, så veldig greit å ta en pust i bakken her!
Utsikt over Maridalsvannet
Veivalg
Fagervann
Klarte å krysse bekken uten å bli våt på beina!
Snø ❤
Ser ikke skogen for bare trær…
Byråkratfruen trasker over hengebrua ved Bjørnsjøhelvete
Bildeknipsing på brua
Utsikt over Bjørnsjøhelvete
Nistepause
Fra Fagervann gikk vi videre mot Bjørnholt. Da vi krysset grusveien begynte det å bli litt mer «folkelig»… Kort tid senere var vi fremme ved den kjente hengebrua og tok turen over – en etter en.
Etter en deilig nistepause gikk vi samme vei tilbake, men tok grusveien nedover til Hammeren.
Det er tøffe tider nå – men litt hengekøying med gode venninner gjør underverker for humøret!
Fredag kveld og jeg er på hengekøyetur med to gode turvenninner. Denne gangen testet vi ut et sted ingen av oss hadde vært ved før:
Østernvann i Eiksmarka.
En drøy kilometer fra parkeringa kom vi frem til en demning på høyre hånd. Denne fulgte vi et lite stykke, før vi fant en strålende plass godt egnet som camp. Hengekøyer ble satt opp i en fei og bålet ble raskt fyrt opp.
Under kvelden ble det bålkos med grilling av pølser og marshmellows, godt drikke, fine samtaler og ikke minst herlig selskap. Kan det bli bedre? DETTE trengte vi nok alle tre – et deilig avbrekk fra «korona-hverdagen»! ❤️
Det ble en stjerneklar kveld. Jeg sov skikkelig godt frem til ca. 06.30 – da jeg våknet var det en helt magisk stemning. Tåke over hele den lille innsjøen, skikkelig trolsk…
Etter en deilig morgen med god frokost, og gode samtaler rundt bålet igjen, pakket vi sammen og forlot Eiksmarka for å nyte resten av helgen.
Denne helgen var for lengst holdt av til fjelltur sammen med en venninne. Det ble en god miks av fjell, løping, hjemmespa og ikke minst latter og moro!
Mens byråkraten er på elgjakt, danser Byråkratfruen på bordet! 💃🏻🤣
Kanskje ikke helt slik – men helgen i Kongsberg ble fylt med etterlengtet venninne-sprell. Min gode venninne Kari Anne flyttet til Kongsberg fra Oslo for en stund siden, og dessverre har vi ikke sett hverandre så ofte som man vi kunne ønsket. Derfor var det ekstra stas med en hel helg med kvalitetstid! 🤩
Fredagen gikk til matlaging og skravling – og litt halvveis planlegging av resten av helgen.
Når så lørdagen kom, våknet vi til bedre vær enn spådd. Det ga oss mer energi! Etter en god og lang frokost pakket vi sekkene og kjørte avgårde. Målet var Styggemann, 872 moh. ⛰
Det ble en kjempefin dag! Vi hadde opphold og flott utsikt hele dagen, og koste oss skikkelig. Det ble mange små omveier grunnet ekstremt vått underlag: stort sett alle stier hadde blitt til bekker, bekker hadde blitt til små elver og myrer til mindre vassdrag… Ellers var stiene ekstra gjørmete. Men vi ga oss ikke og kom oss til topps og tilbake! 🥳
Vi klarte akkurat å sette oss i bilen før det begynte å regne. Flaks! Vi rakk også akkurat ølsalget – kl. 17.59.43 ble ølen betalt. Flaks igjen! Vi kunne jo ikke gå glipp av en liten «After Hike» hjemme i stua, med pils, snacks og peis! 🍻🔥
Resten av kvelden ble dedikert til matlaging, gode samtaler og latter, lytting og synging til Power Ballads fra 90-tallet, film og fotpleie. En skikkelig jentekveld! 👯♀️
Søndagen startet med en deilig brunsj og avslapping, og de gode samtalene fortsatte over kaffe/tekoppen. Så tok Kari Anne meg med på en deilig joggetur i Gamlegrendåsen; skogen rett bak der hun bor. Det ble en veldig fin tur – men også veldig våt… 😅😱
For en herlig helg! Mer av dette – det er så viktig å bruke tid på de gode menneskene man har i livet sitt! Gleder meg til neste gang. ❤️
Det var en gang en gruve midt i dypeste skogen i Oslos nordmark. Her ble jernmalm utvunnet på midten av 1500-tallet.
Gruven ble nedlagt for lenge siden, men en gammel luftesjakt kan fortsatt besøkes. Gruvegangen er kun åpen i sommerhalvåret – fra 1. mai til 30. september – da det tydeligvis overvintrer flaggermus her. Flaggermus er fredet i Norge og Gaustadgruven i Oslomarka er dermed et flaggermusreservat vinterstid.
Byråkraten hadde lest om Gaustadgruven tidligere i våres (han har klisterhjerne og husker omtrent alt han leser – og han leser MYE!), så det var han som kom på ideen om å finne og besøke denne.
Takket bære Google maps gikk vi så å si rett på gruven. Litt på grusvei, litt på sti, og noe utenfor allfarvei. Heldigvis hadde byråkraten fått med seg en hodelykt slik at vi kunne utforske inne i gruvegangen også. Kul og annerledes opplevelse – og det midt i Oslo!
Midt i Oslo – særlig, tenker du kanskje. Ja, faktisk ligger Oslos geografiske midtpunkt i marka, ikke langt fra Sognsvann. Etter vår gruvetur tok vi også turen hit, slik at vi fikk med oss dette – i tillegg til vannene Sognsvann, Nedre Blanksjø og Svartkulp i herlig høstvær. 🌊🍂🌥
Det var lenge siden jeg klatret en via ferrata. Byråkraten på sin side hadde aldri vært i nærheten av en. Så vi grep sjansen da vi var i Hemsedal!
Via ferrata er et italiensk ord og er oversatt til engelsk med «Iron road» og til tysk med «Klettersteig». Til norsk kan det oversettes med «klatresti» eller «jernsti», men det omtales ofte som «klatresti med wire» (fra Wikipedia).
Hemsedal sin via ferrata er en av de aller første i Norge. Den ble bygget allerede i 2005 og går i tre deler oppover fjellsiden til Vesle Røgjin, 1260 moh.
Turen opp var kjempemorsom! Her var det mulig å bruke mye av fjellet, både til å gå/stå på og til å få gode grep. Noen steder var det litt vanskeligere, men det er jo bare artig å få bryne seg litt! På et sted var det er kort parti som var ganske luftig, og i tillegg måtte man henge ut/bakover – her kjente jeg adrenalinet pumpe! Det var deilig å klatre litt igjen – altfor lenge siden sist.
Her har jeg klippet sammen en liten video fra klatreturen – men merk at det denne gangen var det kun byråkraten som filmet, og dette ble kanskje litt for avansert for ham. Han er jo tross alt antikkhistoriker av utdanning og legning… «Jeg liker best penn og papir. Og aller helst fjærpenn og papyrus.» sier byråkraten snurt.
Vil du lære mer om via ferrata i Norge, har Magasinet UTE laget en reportasje om via ferrataer i Norge – den kan du lese her. Jeg har selv gått flere av disse (Loen, Straumsfjellet, Trolltunga), men det er også flere jeg ikke har prøvd enda! Byråkraten forsøker å lure meg tilbake til Vestfold og en via ferrata på Tjøme – men vi får se. Artikkelen er fra i fjor høst, så det kan selvsagt ha kommer til flere via ferrataer etter det! 🤗
Denne gangen kjørte vi i en annen retning fra Oslo, for å prøve lykken i en annen skog. «Vi leter etter en blandingsskog som gjerne er mer en 30 år gammel» sa byråkraten. 🌲🍂
(Hvilken treskalle skal vi spørre hvor gammel skogen er da, tenkte jeg. 🧐🤣)
Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Vi fant mye skog, men ikke «bra nok» skog. Eller så kom vi for sent – noen hadde rukket dit før oss.
Ble til skogens tull! Det var ikke mye sopp å hente, men en koselig skogstur ble det likevel.
Ikke noe sopp så langt øyet kunne se…
Byråkraten har mast om å dra ut og plukke sopp nå i et drøyt år. Så sist søndag dro vi (ENDELIG, sa byråkraten) til en av hans tidligere «jaktmarker» på jakt etter sopp. Det viste seg at området har forandret seg mye siden han sist var der; mye skog hadde blitt hogget ned, og dermed også miljøet for å finne sopp…
Så vi var tydeligvis helt på bærtur – eller faktisk ikke det en gang! 🤣 For var det noe det fantes mindre av enn sopp, så var det bær… 🍒
Et lite bringebær. Godt!
Blåbær. Også gode!
Endelig en kantarell!
Uansett – vi tuslet omkring og lette i skogen i ca. to timer før vi ga oss.
Dagens fangst ble 2 ville bringebær, 5 blåbær og 29 sopp. I tillegg til et stykke militærhistorie (YEY, jublet historikeren i byråkraten). 🥳
Etter at ha lest beskrivelsen av turen opp til toppen av Rasletind, lurte jeg egentlig på hvorfor den ikke heter Rusletind. Men så gikk jeg den.
På beskrivelsen høres turen nemlig ut som en barnevennlig rusletur. Men jeg har etterhvert begynt å skjønne at man ikke kan stole helt på disse beskrivelsene, og i hvert fall ikke på tidsangivelsene.
Nå skal det sies at vi gikk Rasletind dagen etter en skikkelig langtur, men likevel – jeg ville neppe kalt dette en spesielt barnevennlig tur, og her er hvorfor:
Den er lenger enn forventet, og har i tillegg en skikkelig luretopp. Eneste positive med denne luretoppen er at det er enda en 2000-meters-topp (om man nå samler på 2000-meters-topper)…
En stor del av turen er ur, og da mener jeg svære steinblokker i tillegg til «vanlig» ur, som kanskje ikke alltid er så lett å gå i for barn.
Man må vade over en svær foss, her måtte vi trå til og hjelpe andre med å komme over (og selv synes jeg den var litt småskummel å forsere)!
Men – en fin tur ble det til slutt, selv med ømme muskler, og spesielt ømme føtter, fra dagen før. Slitne kom vi til topps, og ned igjen!
I år har jeg endelig fått kompensert for at det ble null fjellturer i fjor sommer! Nå ser jeg frem til en høst med flere fjelleventyr. 🤩
Les gjerne om min fjellsommer i tidligere innlegg:
Selv om Big Island er den yngste øya i øygruppa, er den størst. Faktisk nesten dobbelt så stor som de andre øyene til sammen! 😱
Big Island har også aktive vulkaner, faktisk en av verdens mest aktive. Her er det utbrudd omtrent hele tiden… Og det synes jeg er fascinerende – men selvsagt også litt skummelt. 🌋
I januar 2010 besøkte vi altså Big Island. Jeg har mange gode minner herfra, og det er vanskelig å velge ut ett… Men opplevelsen av å tråkke rundt på lava, gjennom vulkanske kratre – og til og med kjenne på varmen fra «ny» lava, er helt magisk. 🤩
Endelig enda en på listen over Norges 10 høyeste topper i boks. Surtningssue – du rokker!
Norge har noen fantastisk flotte fjell, og det er noe spesielt med å komme over 2000 meter over havet, og se ut over fjellheimen. Følelsen av å være «på toppen av verden» er magisk. ✨
På toppen av Surtningssue, 2368 moh, 31. juli 2020.
Lenge har jeg hatt en drøm om å bestige de 10 høyeste toppene i landet. En av de første 2000-meterstoppene jeg var på, var faktisk Norges desidert høyeste: Galdhøpiggen. Da gikk jeg den også på «riktig» måte, fra Spiterstulen. (Jeg har også vært der på ski, flere år senere, men da gikk jeg fra Juvasshytta). ✌️
Glittertind (2 ganger), Store Skagastølstind og Veslpiggen er også i boks. 🤓
Galdhøpiggen 25 september 2005
Glittertind 23 juli 2006
Glittertind 21 juli 2011
Store Skagastølstind 14 august 2014
Galdhøpiggen 17 mai 2018
Veslpiggen 19 mai 2018
Fire glade og friluftselskende jenter på tur – hva kan gå galt? Egentlig ikke noe. Unntatt at vi klarte å ikke se stien vi skulle ta av på for å gå over Raudhamra opp til toppen. 🙈 Så da ble det til at vi gikk den litt drøye Memurudalen begge veier… Men det ble absolutt en spektakulær tur uansett, og for en belønning det var å komme på toppen! 🥰
Så nå er altså også Surtningssue beseiret! Og for en tur det var… Varmt, strålende sol, og stort sett vindstille. Kan man ønske mer? 🤩🙏
På vei opp, og på vei ut av skogen i Memurudalen.
Memurudalen med vakre fjell i bakgrunn.
Mektige Memurudalen.
Veikryss i fjellet.
Nødbuen etter den siste/verste motbakken.
På toppen av Surtningssue.
Den lille toppvarden på Surtningssue.
Utsikt fra toppen med Knutshøe i bakgrunn.
På toppen av Surtningssue.
Utsikt fra toppen av Surtningssue, med Hurrungane i bakgrunn.
