Friluftsliv, Hundeliv

Gaia sin egen stove

På hyttetur i Hafjell.


Sist helg var vi på hyttetur i Hafjell, sammen med byråkraten sin søster med familie og hund! Endelig fikk Gaia henge litt med tante Clio igjen, en 10 år gammel malinois (belgisk fårehund).

Det ble en del lek og kos, litt brettspill og bare henging – herlig kvalitetstid!

Så ble det selvsagt turer!

Som første tur tok vi Gondolen og gikk en kort tur derifra. Gondolen var litt skummel syntes Gaia (hun hadde bjeffet på den fra hytta tidligere på dagen…), men det gikk over forventning bra, siden hun fikk ligge på fanget til byråkraten. Hun fikk også testet ut sin nye kløv, vel å merke med bare et par t-skjorter i, siden hun fortsatt er for ung til å bære på ting. Dette klarte hun galant!


Dag 2 ble det en fin tur oppe på selve Hafjelltoppen. Her fikk Gaia skikkelig masse fugl i nesa… Så hun var virkelig i hundre – dette var artig!


Siste dagen ble det en bratt tur opp til Balbergkampen og den kjente husken her. På denne turen fikk vi også med oss den irske setteren Lerke og hennes eier. På toppen ble det en pause med kaffe og tursjokolade – og en liten photo session, of course…


When in Hafjell…

…og heter Gaia, er det jo et must å besøke Gaiastova! De hadde dessverre ikke boller så det ble ikke noe «fika» men fikk i hvert fall sett stedet.


Friluftsliv

Utflukt: Trysil & fjellturer

Sykkelfestival og fjellutflukter – del 2.


I forrige innlegg skrev jeg om Utflukt – sykkelfestivalen. Men som jeg nevnte da ble det også fjellturer denne helgen – og i dette innlegget vil jeg dele de opplevelsene.

Jeg har vært i Trysil mange ganger, først og fremst for å stå på ski om vinteren, men de senere årene for å sykle. Det jeg derimot aldri har gjort i Trysil tidligere, er å vandre i fjellene!


Trysilfjellet 1132

Første fjelltur gikk selvsagt (nesten) til toppen av Trysilfjellet. Siden vi bodde på Radisson Blu Resort var det naturlig å gå fra sørsiden, og vi kjørte derfor til Skihytta og gikk derifra. Turen var enkelt beskrevet på trysil.com så vi fulgte helt enkelt bare den. Her sto det også at Trysilfjellet er det mest populære turmålet i Trysil – men vi var helt alene!

Helt ærlig synes jeg nok turen var litt «kjedelig». Vi fulgte en bred (og til tider svært bratt) grusvei som slingret seg oppover under heisen mot toppen. Det var litt merkelig å se heissystemet uten all snøen, det ble så malplassert. Men utsikten var fin – og selv om vi ikke gikk helt til toppunktet på grunn av steinura, så fikk vi til en liten fotosesjon ved det klassiske Trysil-skiltet!


Trysil Knuts Fjellverden

På vår neste tur ble det definitivt mer fjellfølelse! Byråkraten var i området ved Trysil Knuts Fjellverden på rypejakt sist høst, og vi tenkte at dette ville være en super mulighet for Gaia til å få litt rypelukt i nesa.

Turen gikk i herlig og åpent fjellandskap, rett nedenfor og ovenfor tregrensa, gjennom lyng og myrer. Utenfor sti, og på en måte «uten mål og mening». Veldig deilig! Gaia storkoste seg, og det gjorde byråkraten og jeg også – og jeg skjønte litt mer av hvordan det vil bli å gå på rypejakt!

Rett og slett en fantastisk herlig tur!

Også denne dagen var vi helt alene i fjellet, men her var det kanskje mer forventet…


Kolodalen

Helgens siste tur gikk til Kolodalen, nærmere bestemt i Kolosjøen Naturpark. Her var den en fin og godt tilrettelagt kultursti gjennom nydelig skog- og myrlandskap, frem til Kolosjøen – hvor det ligger en tauferje som man kan ta ut til en liten øy.

Men vi knota litt for å faktisk finne frem til startpunktet i Grambolia… Det var dårlig skiltet fra veien, så etter at ha kjørt forbi og snudd fant vi omsider frem. Selve kulturstien var godt merket med skilter og informasjon. Herlige små rasteplasser med fine hytter, gapahuker og grillplasser.

Vi tok en kort pause ute på den lille øya – ja, selvsagt tok vi tauferjen ut – før turen gikk tilbake samme vei.

Igjen var vi helt alene på tur – litt forbausende, faktisk, da dette er en enkel og koselig tur, passende for alle aldre. Men oss gjorde det absolutt ingenting å ha naturen helt for oss selv!


Helgen i Trysil var altså veldig innholdsrik – det ble både morsom sykling og herlige fjellturer. Friluft på sitt beste!


Friluftsliv, Hundeliv, Hverdagsluksus

Fjellfølelse

Impulstur til Norefjell.


Pinsehelgen var egentlig dedikert til hyttetur på Koppang, sammen med byråkratens søster og familie. Dessverre ble de planene stoppet av sykdom – og vi som hadde gledet oss såååå til å møte dem alle sammen, og samtidig komme til fjells… Så da var det bare å tenke nytt – og da dro vi til det nærmeste fjellet, nemlig Norefjell!

Endelig ble det altså litt fjellfølelse. Og endelig fikk Gaia oppleve fjellet igjen, dette har hun jo faktisk bare gjort en gang tidligere, og da var det vinter. Nå fikk hun ikke løpe fritt, men fikk likevel kjenne på stier, stein, gjørme, myr og lyng under potene – og både så, hørte og luktet masse fugl. Gaia storkoste seg – og det gjorde byråkraten og jeg også!


Vi bodde på Norefjell Hotel & Spa, og da er man jo nødt til å teste ut spa-fasilitetene. Denne gangen booket vi til og med rygg- og nakkemassasje til oss begge, i tillegg til at vi satt ute i et av boblebadene i en drøy time. Skikkelig avslapping, altså!


Denne helgen ga mye påfyll – har jo både fått fjellturer, strålende vær (og altså mye D-vitamin), massasje og spa, og ikke minst masse kvalitetstid med byråkraten. Jeg starter dermed neste jobbuke med relativt lave skuldre – og det var lenge siden sist det skjedde!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hundeliv

Camp Glassberget

Gaia på telttur igjen!


Natten før 17. mai var Gaias første natt i telt – det skrev jeg om i et tidligere innlegg. Og det gikk som bare rakker’n!

Så nå var det på tide igjen. En av mine beste venninner – Kristine – og en venninne/kollega av henne, og hennes lille hund Kenobi, spurte om vi ville være med til Årvollåsen (her var jeg første gang for drøyt et år siden) for en #nattinaturen – og jeg var ikke vond å be! Selvsagt ble også byråkraten med på dette mikroeventyret.


Vi startet ved Tonsenhagen skole, akkurat som sist gang, men gikk en litt annen vei opp for å komme rett på Glassberget, i stedet for opp og rundt via selve Årvollåsen. Det tok ca. 30 min inkl. flere små stopp for å trekke pusten.


Så var vi plutselig på Glassberget. Og for en flott utsikt! Det var også flere som hadde tatt turen hit, så vi var definitivt ikke alene, men heldigvis var området ganske stort, noe som gjorde at man ikke trengte å ligge oppå hverandre likevel.


Det ble en superfin kveld, der vi nøt solnedgang, utsikt og gode samtaler. Og Gaia stortrivdes, både ute om kvelden og natten i teltet.


Les mer om vårt liv, våre erfaringer og ikke minst våre mange opplevelser så langt, med Gaia.


Friluftsliv, Hundeliv

Gratulerer med dagen, Norge!

17. mai-feiring i både skog og by.


Første 17. mai-feiring med Gaia! Og melding om strålende vær attpåtil!

Vi planla derfor vår første telttur med Gaia. Men hvor skulle vi dra? For litt over en uke siden hadde jeg oppdaget at det ikke var lov å parkere over natta ved Trollvann, så da utgikk det. Vi ønsket å dra et sted med kort vei fra bilen. Jeg kom til å tenke på Steinbruvann, der vi blant annet har vært og gått vinterstid. Jeg spurte min kjære venn Mr Google om «telting ved Steinbruvann» og da kom websiden «Fantastiske Marka» opp. Den har mange fine artikler om Oslomarka og skogene rundt. Her fant jeg Skapertjern, som ligger i Kjekstadmarka i Lier kommune.


Når alt var pakket og klart dro vi av gårde. Vi parkerte ved Myrvoll utfartsparkering i enden av Skapertjernveien. Herifra var det en enkel grusvei på en knapp kilometer frem til sørspissen av Skapertjern. Langs østsiden fantes flere fine telt- og hengekøyeplasser, rett ved vannet. Vi fant et godt egnet sted med plass til et lite telt og med en bålplass rett ved vannet (nei, vi tente ikke bål!). Perfekt sted for en liten camp!


Byråkraten kokkelerte på kvelden, og serverte en god middag med entrecote av baskisk melkeku (txogitxu), potetsalat, brokkolisalat og bearnaisesaus. Til det en god rødvin, selvsagt. Den var interessant, syntes Gaia – selv om kjøttet var enda mere interessant…


Etter en solid og god frokost i campen vår – egg og bacon – kom vi oss hjem, tok på finstasen og gikk en tur i nabolaget.

For en herlig 17. mai!

GRATULERER MED DAGEN!


Friluftsliv

Umerket gikk utmerket

Mini-topptur ved Losby Gods.


Lørdagsturen denne uken ble lagt til Østmarka, med utgangspunkt fra Losby Gods. Her har vi tidligere padlet kano på Mønevann (påsken 2020), som ligger ca. 1.5 kilometers gange fra parkeringen.

Denne gangen fant vi en umerket sti bak selve hotellet og fulgte den. Den var ganske godt tråkka opp i starten, men så var det nok færre og færre som hadde gått her før oss… Kanskje fordi den til tider var ganske bratt?


Vi gikk forbi et par gamle demninger, og da våknet historikeren i byråkraten! «Dette ser ut som om det kan være en demning fra slutten av 1800-tallet! På den tiden eksporterte Norge is til Storbritannia.»

Dette måtte jeg jo selvsagt Google når jeg kom hjem. Og jeg fant en artikkel på lokalhistoriewiki om at man faktisk drev med isdrift i området på den tiden.


Anyway, turen gikk videre oppover gjennom skogen til vi kom til en liten åpning. Dette var tydeligvis toppen! Her hadde den lokale Bedriftsidretten vært før, og bygget en liten varde. Artig! Etterpå fant jeg ut at toppen heter Svartåsen og måler 362 moh.


Vi så på GPS-kartet at det skulle være mulig med en rundtur. Men med tung snø og umerket sti som ingen lokalkjent hadde tråkket opp, tok vi det sikre før det usikre, og returnerte samme vei som vi kom.

Turen ble avsluttet med en liten hvil på en liten benk ved Losby Gods.


Friluftsliv, Hundeliv

Topp(en)tur i Nittedal

Røverkollen med Gaia og Loke.


Forrige uke var det endelig på tide for Gaia å treffe broren sin, Loke (Isvinds Tom Collins), igjen! Denne gangen gikk vi på tur i nærområdet til Loke, i Nittedal.

Turen gikk til Røverkollen. Toppen ligger på grensa mellom Nittedal og Oslo kommune, og måler 404 moh. Det er mange stier som leder til toppen. Vi valgte som nevnt å starte i Nittedal, nærmere bestemt ved Skytta utfartsparkering. På ut.no finnes en beskrivelse av en rundtur, om man heller vil prøve det.


Det ble en liten rundtur på oss også, selv om den ikke ble lik den som beskrives på nett. Og selv om vi ikke fikk den mest fantastiske utsikten fra toppen, siden det snødde, så ble turen veldig fin! Totalt ca. 5 km og ca. 1.5 timer.


Loke og Gaia koste seg vilt på tur! De løp og lekte, men var begge veldig flinke til å komme tilbake ved innkalling – selv om de begge innimellom løp til feil matfar/matmor…

Når turen var over fikk Gaia en nydelig hjemmestrikket genser fra Trick4Treat av Loke sin eier. Den var jammen fin å få på seg, og varmer godt!


Friluftsliv

Rundtur til Grytlihøgda

Eller ikke.


I forrige tur-innlegg nevnte jeg at jeg hadde funnet en samleside med turtips i Lillomarka på ut.no. Denne siden gjorde at jeg søkte videre på turer med utgangspunkt fra Solemskogen p-plass, fordi hverken byråkraten eller jeg har vært der noe særlig.

Valget denne kvelden falt på «Rundtur til Grytlihøgda» fordi den virket passe lang og ganske enkel, som en kveldstur med Gaia.

Turen startet på en liten grusvei og videre på skogsvei og så sti mot Sandermosen. Vi fulgte skilter og blå-merka sti. So far, so good.


Så ble merkinga dårligere, og helt plutselig var vi inne på en rød-merka løype. Over myrmark og bekker, som var helt eller halvt åpne. Både byråkraten og jeg plumpa…! Så da snudde vi.


På veien tilbake fant vi selvsagt stiskillet, der den blå-merka stien fortsatte…

Jaja, vi får beundre utsikten fra toppen av Grytlihøgda en annen gang!


Friluftsliv, Hundeliv

«Yellow Brick Road»

I Lillomarka.


De siste to årene har jeg ofte startet marka-turen fra Krigsskolen på Linderud. Her er det gode parkeringsmuligheter og det er kun 10 min å kjøre hjemmefra. Rask adkomst til marka, altså! Jeg har både jogget og stisyklet her, men det siste halvåret har det vært turer på beina med Gaia. Med og uten byråkraten.

Jeg har lagt merke til at det er noen merka stier her, og på gårsdagens tur – denne gang uten byråkraten – tenkte jeg at jeg skulle følge den gul-merka stien.


Stien var bred og fin, og jeg mener jeg kjente meg litt igjen fra en eller annen sykkeltur her. Det var godt skiltet med små gule skilt og piler. Men etter kort tid svingte ruten og endte i lysløypa..! Så da fortsatte jeg heller rett frem – her var det jo fremdeles en god og fin sti. Og det er bedre for Gaia å løpe fritt på sti i skogen enn på en bred lysløype med andre turgåere.

Selv om jeg ikke fulgte planen helt, ble det en fin tur! Ca. 4 km på meg, og ca. 4.65 km på Gaia, og flere høydemeter da stien til dels gikk i ganske kupert terreng.


Vel hjemme igjen måtte jeg prøve å finne ut av denne gul-merkinga, så jeg prøvde å Google. Fant dessverre ikke ut så mye, men jeg fant i hvert fall en fin samleside med tips til turer i Lillomarka! Kudos til DNT! Så det blir garantert flere turer i denne delen av Oslomarka fremover!


Friluftsliv, Hundeliv

Kveldstur til Låkeberget

Lite visste jeg at dette ikke var et «berg»…!


Forrige uke skulle vi på kveldstur i marka med Gaia, som jo har blitt en del av hverdagen vår. Vår største utfordring denne kvelden var at bilen var på service og vi var nødt til å bruke lokaltransport. Men – dette var jo uansett bra sosial trening for Gaia, som ikke har tatt hverken buss, trikk eller t-bane på lenge nå (pga. at vi har hjemmekontor).

Så – det ble buss til Tåsen, for å så ta banen videre derifra. Selvsagt var bussen forsinket, og vi rakk akkurat ikke banen. 😬

Men vel fremme på Sognsvann startet vi turen inn i skogen omtrent ved Riksarkivet. Vi fant et skilt med «Låkeberget» på og tenkte at det høres ut som en fin destinasjon for denne kveldsturen. Og vi dro av gårde på glatte stier med Gaia i langline. Hun kosa seg, som alltid når hun får løpe fritt! 🐶


Vi fulgte blåmerket sti og fikk med oss flere skilt til Låkeberget. Men vi begynte å tenkte etterhvert: «kommer vi ikke til denne toppen snart?»

Og rett som det var, var vi der. Ved Låkeberget. Som da tydeligvis er en parkeringsplass i Maridalen… 🙈 Og denne parkeringsplassen kjente vi faktisk godt igjen, da vi ved flere tilfeller har parkert her når vi skulle stisykle!

Jaja. Det ble en fin oppdagelsesferd, da. Og vi lærte jo nye nytt.

Så da var det bare å finne ut hvordan vi kom oss hjem med lokaltransport. Og det gikk overraskende fint det også, det ble buss til Nydalen og t-banen hjem derifra. Selv om vi ikke heller denne gangen rakk t-banen og måtte vente… 🙄


Les mer om mine friluftseventyr her!

Les mer om mine erfaringer som hundeeier her!


Siste nytt
til innboksen din!