Det har gått nesten et helt år siden jeg tok jegerprøven. Etter det har jeg fått våpenlisens, kjøpt våpen, vært på jakttrening i vinterfjellet med Gaia, skytetrening med NJFF og kjøpt litt annet «jaktstæsj».
Men det ble ikke jaktdebut på Byråkratfruen før nå i slutten av oktober. Men det var en fin debut som ga mersmak!
Sååå klar!
Byråkraten og jeg har kjøpt hvert vårt sesongkort for småviltjakt i Koppang. Nå fikk vi endelig bruk for det! Vi bodde på Trya Camping i en koselig liten hytte, og hadde jaktterreng i skogen og oppå fjellet rett bak.
Skjøt jeg? Nei.
Ble det noe fugl? Nei.
Så vi fugl? JA!
Første jaktdag.
Første dag kom vi opp relativt sent så det ble en tur på ca halvannen time i terrenget. Vi kom oss opp rett ovenfor tregrensa før vi snudde. Dessverre ingen fugl, men en herlig ettermiddag der returen gikk i skumring med hodelykt.
Andre jaktdag.
Andre dag startet vi litt lenger nede, og gikk i en annen del av skogsterrenget. Det tok sin tid, men etterhvert fant Gaia fugl og ble helt crazy! Dette var jo gøy! Vi tok en pause i et lite skogholt der skogsfuglen hadde ligget, og Gaia aksepterte omsider å sitte i Jervenhiet sitt. Etter pausen var det på’n igjen – og Gaia fant fugl igjen – og igjen! Men – hun sto ikke, og støkket dem opp med en gang, så det ble ikke til at vi skjøt, selv om fuglenes flukt i seg selv gav perfekte skuddsjangser (ifølge byråkraten, som jo har noe mer erfaring med dette).
Byråkraten er på elgjakt og har vært det i dagesvis – føles nok lenger enn hva det faktisk er. Spesielt når man er alene med en litt understimulert tennåringshund, som i tillegg er full av hormoner pga løpetid. Det tar på kreftene, merker jeg… 😅
Byråkraten på elgjaktpost.
Men når byråkraten er borte – da passer jeg på å «stjele» søstera hans og familien hennes! De bor ikke så lang unna, og har i tillegg verdens fineste malinois: Clio. 🐕
Kveldstur og soving i Clio sin seng.
Så de siste dagene har vi vært på flere turer. Tidligere denne uken var vi på kveldstur sammen og i dag ble det en skikkelig familietur til Mariholtet, der vi spiste supergode boller og drakk kaffe/te/kakao.
Ifølge markaskilt skulle turen være ca 7.5 km tur/retur, men ifølge min Garmin-klokke ble turen 9.5 km… så hva vet jeg. Jeg velger å tro 9.5 km he he he… 🤪
Uansett lengde – veldig fin tur, og superkoselig selskap!
Ridderspranget er en dyp kløft ca 4 mil nord for Valdresflyas høyeste punkt. Navnet Ridderspranget stammer fra nettopp det: En ridder som i følge sagnet hoppet over kløfta. Det finnes flere versjoner av dette sagnet, men historien er selvsagt at kjærlighet til en vakker kvinne fikk denne ridderen til å hoppe – med kvinnen i sin favn.
Sant eller ikke – det er en severdighet verdt å se! En enkel sti tar en ned fra den lille parkeringsplassen – kanskje 5-10 min å gå – og rett frem til kløftas korteste mellomrom, akkurat der denne ridderen skal ha hoppet. Elven Sjoa fosser langt der nede i kløfta. Vakkert og litt skummelt…
Riddespranget.
Med årets tørke, og altså mindre vann enn vanlig i elven, var det mulig å komme seg helt ned til elva, straks nedenfor selve spranget. Heftig å se fossen på så nært hold!
Posering rett ved Sjoa.
Vi tok så turen oppover elven, helt opp til det store fossefallet, som springer ut i en krapp sving. Imponerende og storslått! Deretter tok vi en veldig fin sti gjennom nydelig skog tilbake til parkeringen.
Dette var en kort men veldig fin stopp å gjøre – absolutt en anbefaling!
Valdresflya er en Nasjonal turistveg som er helt nydelig å kjøre. Her kjører man mange kilometer over tredgrensa og ser fjell og vidder i alle retninger. Jeg har kjørt denne veien utallige ganger, men kun gått en fjelltur her (Rasletind i 2020).
Denne dagen tok vi utgangspunkt fra samme sted – Flye 1389, og siden vi bodde på Beitostølen så var set kun 20 min kjøring dit. Valdresflya sitt høyeste punkt. DNT har en liten arkitekttegnet hytte her, med servering av lokal mat fra Valdres og Gudbrandsdalen.
Turen til Fisketjednnuten (hvordan uttaler man det, egentlig…?) går gjennom et herlig og lettgått terreng, med fjell i alle retninger. En bred rødmerket sti viser vei forbi små fjellvann og tar en sakte men sikkert høyere opp. Toppen ligger 1527 moh, så man går altså «hele» 138 høydemeter.
Dette er en kort og enkel tur – men vel verdt å gå. Utsikten fra toppen og innover dalen er storslått!
Vi tok oss en liten pause med kaffe og sjokolade (Gaia fikk leverpostei…) før turen gikk litt mere utenfor sti nedover. Mens vi satt der, kom Rudolf ruslende mot oss. Reinsdyret stanset ikke så langt fra oss. Men da Gaia gjorde seg til kjenne, tuslet det avgårde og forsvant bak en liten haug.
På veien tilbake var vi så heldige og fikk hilse på Påskeharen…!
Helt vilt!
Har du lyst å bli inspirert å få flere turtips? Les gjerne flere innlegg i kategorien «friluftsliv»!
Jobbhverdagen har startet igjen – men før stresset tar helt overhånd, valgte vi å ta en langhelg på Beitostølen. Det er mange år siden sist jeg var der, men jeg har kjørt gjennom stedet mange ganger. Det var altså på tide å bli litt bedre kjent med denne delen av fjell-Norge.
For min del startet langhelgen med litt jobb. Jeg fikk en visning på Radisson Blu Mountain Resort og hadde et møte med Beito Aktiv, som også viste meg rundt i klatreparken og i deres camp.
Den første turen vi gikk startet i Beitostølen sentrum, rett ved heisen. Vi fulgte heisen til topp. Herifra var det flere tilrettelagte stier å velge mellom – både for turgåere (som oss denne gangen) og syklister. Vi valgte en tur på måfå og begynte å gå. Stien tok oss gjennom et variert landskap, både over tregrensa og gjennom små skoger med fjellbjørk. Etter hvert valgte vi å snu og gå samme vei tilbake, da det nok ville ha blitt en litt for lang tur for Gaia om vi hadde gått hele runden. Men en fin tur ble det!
Tur 1
Andre tur
Neste tur ble også ovenfor heisanlegget. Vi startet med samme tur opp under heisen, men på toppen valgte vi å gå i motsatt retning, og fulgte «Myrstien». Som navnet tilsier gikk stien gjennom en god del myrmark – men heldigvis godt tilrettelagt med små trebruer.
Turen gikk videre på flere fine stier, via Skogsstien, Stølspoestien og Knutstien, tilbake til heisens startpunkt. En herlig rundtur!
Tur 2
Tredje tur
På vår tredje tur reiste vi nordover mot Valdresflya, til Bygdin Høyfjellshotell. Rett ved brua tok vi av på en liten grusvei og parkerte.
Herifra startet vandringen! Vi gikk langs med den lille elva (Vinsteråne) på en ikke-akkurat-godt-brukt sti… Stien tok oss nesten helt frem til et vakkert og ganske stort fjellvann (Vinstre). Vi vek av fra «stien» (som nå var nesten usynlig) og gikk opp på en liten kolle, gjennom kratt og små myrer. Ekte fjelltur, altså – utenfor allfarvei!
Vi vandret opp på toppen av kollen og så ned i en liten dal, for å så gå opp på en annen liten topp. Her fantes det en varde, så antagelig er denne lille toppen et vanlig turmål… Brubergi het tydeligvis toppen, fant jeg ut senere (1131 moh ifølge Peakbook).
En nydelig dag!
Tur 3
Det ble selvsagt flere turer denne helgen – men disse vil jeg fortelle om i senere innlegg!
Sist helg var vi på hyttetur i Hafjell, sammen med byråkraten sin søster med familie og hund! Endelig fikk Gaia henge litt med tante Clio igjen, en 10 år gammel malinois (belgisk fårehund).
Det ble en del lek og kos, litt brettspill og bare henging – herlig kvalitetstid!
Så ble det selvsagt turer!
Som første tur tok vi Gondolen og gikk en kort tur derifra. Gondolen var litt skummel syntes Gaia (hun hadde bjeffet på den fra hytta tidligere på dagen…), men det gikk over forventning bra, siden hun fikk ligge på fanget til byråkraten. Hun fikk også testet ut sin nye kløv, vel å merke med bare et par t-skjorter i, siden hun fortsatt er for ung til å bære på ting. Dette klarte hun galant!
Dag 2 ble det en fin tur oppe på selve Hafjelltoppen. Her fikk Gaia skikkelig masse fugl i nesa… Så hun var virkelig i hundre – dette var artig!
Siste dagen ble det en bratt tur opp til Balbergkampen og den kjente husken her. På denne turen fikk vi også med oss den irske setteren Lerke og hennes eier. På toppen ble det en pause med kaffe og tursjokolade – og en liten photo session, of course…
When in Hafjell…
…og heter Gaia, er det jo et must å besøke Gaiastova! De hadde dessverre ikke boller så det ble ikke noe «fika» men fikk i hvert fall sett stedet.
I forrige innlegg skrev jeg om Utflukt – sykkelfestivalen. Men som jeg nevnte da ble det også fjellturer denne helgen – og i dette innlegget vil jeg dele de opplevelsene.
Jeg har vært i Trysil mange ganger, først og fremst for å stå på ski om vinteren, men de senere årene for å sykle. Det jeg derimot aldri har gjort i Trysil tidligere, er å vandre i fjellene!
Trysilfjellet 1132
Første fjelltur gikk selvsagt (nesten) til toppen av Trysilfjellet. Siden vi bodde på Radisson Blu Resort var det naturlig å gå fra sørsiden, og vi kjørte derfor til Skihytta og gikk derifra. Turen var enkelt beskrevet på trysil.com så vi fulgte helt enkelt bare den. Her sto det også at Trysilfjellet er det mest populære turmålet i Trysil – men vi var helt alene!
Helt ærlig synes jeg nok turen var litt «kjedelig». Vi fulgte en bred (og til tider svært bratt) grusvei som slingret seg oppover under heisen mot toppen. Det var litt merkelig å se heissystemet uten all snøen, det ble så malplassert. Men utsikten var fin – og selv om vi ikke gikk helt til toppunktet på grunn av steinura, så fikk vi til en liten fotosesjon ved det klassiske Trysil-skiltet!
Blinkskudd fra Trysilfjellet 1132.
Trysil Knuts Fjellverden
På vår neste tur ble det definitivt mer fjellfølelse! Byråkraten var i området ved Trysil Knuts Fjellverden på rypejakt sist høst, og vi tenkte at dette ville være en super mulighet for Gaia til å få litt rypelukt i nesa.
Turen gikk i herlig og åpent fjellandskap, rett nedenfor og ovenfor tregrensa, gjennom lyng og myrer. Utenfor sti, og på en måte «uten mål og mening». Veldig deilig! Gaia storkoste seg, og det gjorde byråkraten og jeg også – og jeg skjønte litt mer av hvordan det vil bli å gå på rypejakt!
Rett og slett en fantastisk herlig tur!
Også denne dagen var vi helt alene i fjellet, men her var det kanskje mer forventet…
Blinkskudd fra Trysil Knuts Fjellverden. Her ble til og med byråkraten på et bilde!
Kolodalen
Helgens siste tur gikk til Kolodalen, nærmere bestemt i Kolosjøen Naturpark. Her var den en fin og godt tilrettelagt kultursti gjennom nydelig skog- og myrlandskap, frem til Kolosjøen – hvor det ligger en tauferje som man kan ta ut til en liten øy.
Men vi knota litt for å faktisk finne frem til startpunktet i Grambolia… Det var dårlig skiltet fra veien, så etter at ha kjørt forbi og snudd fant vi omsider frem. Selve kulturstien var godt merket med skilter og informasjon. Herlige små rasteplasser med fine hytter, gapahuker og grillplasser.
Vi tok en kort pause ute på den lille øya – ja, selvsagt tok vi tauferjen ut – før turen gikk tilbake samme vei.
Igjen var vi helt alene på tur – litt forbausende, faktisk, da dette er en enkel og koselig tur, passende for alle aldre. Men oss gjorde det absolutt ingenting å ha naturen helt for oss selv!
Blinkskudd fra Kolodalen. Og igjen ble byråkraten med på et bilde!
Helgen i Trysil var altså veldig innholdsrik – det ble både morsom sykling og herlige fjellturer. Friluft på sitt beste!
Pinsehelgen var egentlig dedikert til hyttetur på Koppang, sammen med byråkratens søster og familie. Dessverre ble de planene stoppet av sykdom – og vi som hadde gledet oss såååå til å møte dem alle sammen, og samtidig komme til fjells… Så da var det bare å tenke nytt – og da dro vi til det nærmeste fjellet, nemlig Norefjell!
Endelig ble det altså litt fjellfølelse. Og endelig fikk Gaia oppleve fjellet igjen, dette har hun jo faktisk bare gjort en gang tidligere, og da var det vinter. Nå fikk hun ikke løpe fritt, men fikk likevel kjenne på stier, stein, gjørme, myr og lyng under potene – og både så, hørte og luktet masse fugl. Gaia storkoste seg – og det gjorde byråkraten og jeg også!
Noen blinkskudd fra Norefjell.
Vi bodde på Norefjell Hotel & Spa, og da er man jo nødt til å teste ut spa-fasilitetene. Denne gangen booket vi til og med rygg- og nakkemassasje til oss begge, i tillegg til at vi satt ute i et av boblebadene i en drøy time. Skikkelig avslapping, altså!
Bobler x 2Frotté x 2Kveldskos i lobbybaren.
Denne helgen ga mye påfyll – har jo både fått fjellturer, strålende vær (og altså mye D-vitamin), massasje og spa, og ikke minst masse kvalitetstid med byråkraten. Jeg starter dermed neste jobbuke med relativt lave skuldre – og det var lenge siden sist det skjedde!
Natten før 17. mai var Gaias første natt i telt – det skrev jeg om i et tidligere innlegg. Og det gikk som bare rakker’n!
Så nå var det på tide igjen. En av mine beste venninner – Kristine – og en venninne/kollega av henne, og hennes lille hund Kenobi, spurte om vi ville være med til Årvollåsen (her var jeg første gang for drøyt et år siden) for en #nattinaturen – og jeg var ikke vond å be! Selvsagt ble også byråkraten med på dette mikroeventyret.
Venner ❤️
Vi startet ved Tonsenhagen skole, akkurat som sist gang, men gikk en litt annen vei opp for å komme rett på Glassberget, i stedet for opp og rundt via selve Årvollåsen. Det tok ca. 30 min inkl. flere små stopp for å trekke pusten.
Camp Glassberget ⛺️
Så var vi plutselig på Glassberget. Og for en flott utsikt! Det var også flere som hadde tatt turen hit, så vi var definitivt ikke alene, men heldigvis var området ganske stort, noe som gjorde at man ikke trengte å ligge oppå hverandre likevel.
The view… 🤩
Det ble en superfin kveld, der vi nøt solnedgang, utsikt og gode samtaler. Og Gaia stortrivdes, både ute om kvelden og natten i teltet.
Gaia nyter utsikten og ser etter fugl.Gaia er veldig klar for soveposen.
Les mer om vårt liv, våre erfaringer og ikke minst våre mange opplevelser så langt, med Gaia.
Første 17. mai-feiring med Gaia! Og melding om strålende vær attpåtil!
Vi planla derfor vår første telttur med Gaia. Men hvor skulle vi dra? For litt over en uke siden hadde jeg oppdaget at det ikke var lov å parkere over natta ved Trollvann, så da utgikk det. Vi ønsket å dra et sted med kort vei fra bilen. Jeg kom til å tenke på Steinbruvann, der vi blant annet har vært og gått vinterstid. Jeg spurte min kjære venn Mr Google om «telting ved Steinbruvann» og da kom websiden «Fantastiske Marka» opp. Den har mange fine artikler om Oslomarka og skogene rundt. Her fant jeg Skapertjern, som ligger i Kjekstadmarka i Lier kommune.
Gaia har godkjent nattens teltsted.
Når alt var pakket og klart dro vi av gårde. Vi parkerte ved Myrvoll utfartsparkering i enden av Skapertjernveien. Herifra var det en enkel grusvei på en knapp kilometer frem til sørspissen av Skapertjern. Langs østsiden fantes flere fine telt- og hengekøyeplasser, rett ved vannet. Vi fant et godt egnet sted med plass til et lite telt og med en bålplass rett ved vannet (nei, vi tente ikke bål!). Perfekt sted for en liten camp!
Byråkraten kokkelerte på kvelden, og serverte en god middag med entrecote av baskisk melkeku (txogitxu), potetsalat, brokkolisalat og bearnaisesaus. Til det en god rødvin, selvsagt. Den var interessant, syntes Gaia – selv om kjøttet var enda mere interessant…
Etter en solid og god frokost i campen vår – egg og bacon – kom vi oss hjem, tok på finstasen og gikk en tur i nabolaget.
Byråkratfrue.no 