Stisykling

Årets Utflukt

I år gikk endelig sykkelfestivalen Utflukt av stabelen igjen!


Dette hadde både byråkraten og jeg ventet på! Jeg har deltatt på Utflukt to ganger tidligere, og i 2020 skulle byråkraten bli med. Dessverre kom jo den nå verdenskjente pandemien og satte kjepper i (sykkel)hjulet for festivalen i fjor, men vi dro til Trysil og syklet likevel den helgen. Det så lenge ut som at også årets sykkelfestival skulle bli avlyst, men heldigvis ble den «bare» flyttet – og vi hadde festivalbilletter! I år skulle flere kjente med, så det var ekstra gøy.

Og nå er altså festivalen vel overstått. Det har allerede gått 3 måneder siden vi kom hjem, men jeg lever fortsatt på minnene fra denne herlige helgen – fylt med sykling, latter og moro! Og nå som kulda har satt inn, og det er frost og is på morgnene, er det fint å tenke tilbake på flotte sommerminner.

Denne helgen i august ble det mest sykling i morsomme Magic Moose, den 7 km lange flytstien. Jeg merket at jeg var litt pingle første runden, men så ble det bedre og bedre for hver runde. Jeg testet to forskjellige fulldempere fra GT Bikes i år, men kjørte mest med min egen.


I tillegg syklet vi i Gullia. Her testet vi faktisk el-stisykkel, og slo hele 17 personlige rekorder på Strava… Men man kan jo ikke sammenligne elsykkel og vanlig sykkel, så disse rekordene var litt fake, dessverre (og det er rettet opp på Strava, selvsagt).


Vi testet ut den nyere delen av Trysil Bike Arena ved Gullia, der det finnes mange fine muligheter for å trene på å hoppe – da med våre egne sykler. I år turte jeg å hoppe fra det laveste nivået – kanskje jeg tør et vanskeligere nivå neste gang? Vel, time will show…

Uansett var helgen i Trysil en super helg med masse moro. Vi dro hjem med gode minner og såre lår – og heldigvis uten nye skader…

Nå er det bare å glede seg til neste års sykkelfestival – billetter slippes i februar 2022!


Siste nytt
til innboksen din!


Stisykling

Byråkratfruen stisykler

Stisykling er skummelt. Jeg har riktig nok gjort det før, og fått bedre utstyr, men selv om jeg ikke er helt newbie, så er det fortsatt noe med det å sette full fart ned en steinrøys som får hjertet til å slå litt fortere. Men først og fremst er det veldig gøy!


Denne sesongen kom jeg litt tregt i gang – noe som egentlig er litt merkelig, siden jeg jo har vært delvis permittert siden slutten av mars, og sesongen egentlig startet allerede rundt da (så jeg i sosiale medier). Men dagene og ukene gikk, og både jeg og byråkraten var trege med å klargjøre syklene våre.


Men NÅ er vi endelig i gang!

Sesongens første tur med fulldemperen gikk på nye stier. Alltid gøy å sykle steder man ikke har syklet før! Blir liksom litt ekstra spenning i det… Uken før hadde jeg jogget i marka ved Krigsskolen, og syntes stiene virket veldig fine her – noen steder faktisk med perfekt flytsti. Så jeg googlet meg frem til litt mere info, og fant selvsagt masse moro på terrengsykkel.no. Det ble en kort men veldig bra tur, akkurat passe som første stisykkeltur for sesongen. Ble passe sliten og tungpustet.


Dette ga mersmak!