Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 3

Sluttspurten på sommerens fjelleventyr.


I mitt siste innlegg om vårt Rondane-eventyr denne sommeren, forteller jeg om de siste dagene – og hva vi hadde med oss i sekkene våre.

Søndag: fra Bjørnhollia til Rondvassbu

Den siste vandreetappen i denne rundturen gikk fra Bjørnhollia og til Rondvassbu gjennom Illmanndalen. Dette er en relativt lett og vakker tur langs en rekke vann, med en diger morene på tvers av dalen.

To ganske slitne kropper gjorde at vi tok det veldig rolig denne dagen og startet ikke å gå før ved 10.30-tiden. Atter en gang stemte værmeldinga – men denne dagen var det sol i stedet for regn! Herlig!

Fjellstøvlene våre var fortsatt våte fra gårsdagens tur, så jeg valgte å teste å gå i mine nye lave fjelljoggesko. Det var litt uvant, men de funket knallbra! Byråkraten sto på og gikk med sine våte støvler… Imponerende!

Vi tok flere pauser og nøt været denne dagen. Turen var ca. 14,8 km lang og tok ca. 6 timer totalt.


Mandag: fra Rondvassbu til Spranget

Igjen ble det sykkeltur. Syntes vi hadde gått nok de siste dagene… Turen tilbake gikk litt raskere enn til, men ellers ikke mye å fortelle om denne etappen. Vel fremme ved Spranget pakket vi inn i bilen, og kjørte tilbake til Oslo – godt fornøyde med sommerens fjelleventyr i vakre Rondane!


Så hva hadde vi i sekkene?

Som nevnt i første innlegget om sommerens fjelleventyr, var dette litt av en luksusfjelltur. Vi gikk med dagstursekker og hadde altså ikke med oss telt eller soveposer. Vi pakket sekkene med følgende stæsj:

  • Vindsekk
  • Førstehjelps-kit
  • Gåstaver
  • Vaffel-liggeunderlag
  • Kart, kompass (hver vår) og GPS inkl. ekstra batterier
  • Mobil og lader (og kabel til Garmin-klokkene våre, samt en powerbank på 20.000mAh)
  • Camelbak
  • Jetboil og liten gassboks
  • Termos, snyltekopp og spork
  • Real turmat (1 pose hver)
  • Kaffeposer/solbærtoddypulver
  • Dunjakke
  • Fleecejakke
  • Shorts
  • Ullstilongs og ulltrøye med lange armer
  • Ull-T-skjorter
  • Fjellbukse
  • Badetøy (ble ikke brukt, gitt…)
  • Undertøy og ullsokker
  • Caps, lue, hals og hansker
  • Fjellstøvler og joggesko
  • Flip-flops
  • Toalettmappe

Sekken min veide ved start 11,7 kg og byråkraten sin veide 14,5 kg.


Fikk du lest de andre innleggene om Trekanten i Rondane? Hvis ikke kan du klikke videre og lese de her:


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 2

Fjelleventyret fortsetter – Høgronden beseiret!


I sist innlegg skrev jeg om de første to dagene på vår vandring gjennom Rondane. Her kommer fortsettelsen.

Lørdag: fra Nedre Dørålseter til Bjørnhollia via Høgronden

Dagens etappe visste vi at skulle bli lang, så vi spiste en tidlig frokost og kom oss av gårde. Planen var å gå via Høgronden, en av 2000-meterstoppene i Rondane, og en topp jeg ikke hadde vært på før.

Værmeldinga så ikke noe særlig ut, det skulle regne stort sett hele dagen, og det kunne bli vindkast på ca. 10 m/s. Været var faktisk ikke så verst den første timen, men så begynte det å dryppe. Og så ble det bare mer og mer regn. Attpåtil ble det mere vind. Akkurat som værmeldingen hadde spådd. Søren.

For en dag det ble… Gjennomvåte ble vi, med hvert vårt basseng i hver fjellsko (ja, det rant fra innsiden ned i våre vanntette sko… trivelig!). Ekstreme vindkast – langt mer enn spådd. Men vi beit tennene sammen og karret oss videre.

Og vi kom oss til topps på Høgronden (2118 moh) – men så bare ertesuppe. Ingen lang photo session her, vi satte i stedet ny kompasskurs, fant stien og gikk raskt nedover på andre siden.


Vår lille reddende engel ble en gammel steinbu, som lakk som en sil, men den ga i hvert fall ly for vinden. Her fikk vi fyrt opp Jetboilen og spist litt nydelig Real Turmat (byråkratens favoritt: Kylling i karri) før turen sakte men sikkert gikk nedover igjen.

10 timer tok det, ganske nøyaktig. Og nesten 23 km totalt. Gjett om dusjen på Bjørnhollia var digg?? Og om maten og pilsen smakte bra? Ja, det var heaven on earth.


Det er mulig å droppe toppturen på denne etappen, og da gå gjennom Langglupdalen til Bjørnhollia i stedet. Denne turen er noe kortere, i hvert fall i antall timer.


I mitt neste innlegg forteller jeg om den siste etappen, og hva vi hadde i sekken. Følg med!


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 1

Sommerens fjelleventyr!


I romjula bestemte byråkraten og jeg oss for å gå Trekanten i Rondane på fjellski i påsken. Dette ble som kjent ikke noe av, og reservasjonene på hyttene vi hadde booket overnatting på ble flyttet til sommeren.

Nå er endelig helgen her – og vårt Rondane-eventyr kan begynne!

Turen var planlagt å gå fra torsdag til mandag, der torsdagen og mandagen var transportdager – fra og til Oslo med bil, og til og fra Rondvassbu på sykkel. Videre hadde vi som nevnt booket overnatting på hyttene, attpåtil med dobbeltrom og middag. Dette ville altså bli litt av en luksusfjellferie!

Siden hverken telt eller sovepose skulle med på tur denne gangen, trengtes bare dagstursekkk. Kommer tilbake til hva vi hadde i pakket med oss i et senere innlegg.


Torsdag: fra Spranget til Rondvassbu

Denne turen har jeg tatt før – flere ganger, både til fots og med sykkel. Vi leide sykler denne gangen, da jeg ærlig skal innrømme at denne turen er kjedelig å gå – nesten 7 km på grusvei.

Ved parkeringa på Spranget står det stort sett alltid mange sykler. Nytt siden sist jeg var her, var at syklene ikke er låst lenger, men man må i stedet vippse leiekostnaden til Rondvassbu.

Vel fremme på Rondvassbu, sjekket vi inn og spiste en veldig god middag på hytta.


Fredag: fra Rondvassbu til Øvre Dørålseter

Etter frokost startet dagen med båttur på Rondvatnet! I akkurat denne delen av Rondane har jeg ikke vært før, så vi tråkket her på ukjent mark. Spennende!

Grunnet korona gikk ikke båten med rutetider denne sommeren, men det var mulig å forhåndsbestille båttur et par dager i forveien. Det gjorde vi!

Vel fremme i andre enden av Rondvatnet, var planen å gå via Rondvassdalen, Bergedalen og Dørålen. Vi oppdaget etterhvert at vi faktisk gikk vinterruta, men det var likevel en T-merka og synlig sti – og vi var attpåtil helt alene, hele dagen!

Dette ble en relativt kort dag, men jeg synes det var fint å starte en vandretur litt lett, for å så bygge det opp de følgene dagene. Turen denne dagen ble nokså lang likevel – 13,4 km på drøyt 4,5 timer.

Vel fremme på Øvre Dørålseter ble vi godt tatt imot av vertskapet og tok en velfortjent pils i sola på terrassen. Senere på kvelden spiste vi en nydelig middag, og avsluttet kvelden med å spille litt spill i peisestuen.


Følg med på neste innlegg – da fortsetter ferden gjennom vakre Rondane!


Siste nytt
til innboksen din!


Hverdagsliv

Påsken varer helt til sommeren

Eller var det julen som varte helt til påsken?


Med en verden snudd på hodet, og nest inntil unntakstilstand, blir jo også høytidene forandret. Det er jo så man blir sprø. 🤪

Allerede før jul begynte byråkraten og jeg å snakke om påsken 2021. Vi skjønte at det ikke ville bli en normal påske dette året heller, og dermed altså ikke tur til Sverige og hytta i Järpen, og altså ikke treffe min kjære familie. 😢

Så vi planla tur til Rondane. Tanken var å gå Trekanten på fjellski, og bo på hyttene med fullpensjon. Lang historie kort: byråkraten skada seg og den planlagte påsken gikk i vasken. 🙄


Så da ble det en snuoperasjon. Hva med å gå samme tur til sommeren, men på altså på beina? Yes, det gjør vi! Vi booket om alle hyttene, og har nå en herlig rundtur i Rondane å se frem til i sommer! 🤩

Så kom koronautbruddene på DNT-hyttene , som gjorde at flere av hyttene i Rondane så seg nødt til å holde stengt i påsken… Her var vi altså litt «heldig» siden vi allerede fått booket om.

Så hva skal vi i påsken, da? 🧐

Vi har noen løse planer, men tør ikke helt lage store opplegg helt enda… Men det blir nok en eller annen form for Bypåske, som er «tommel-og-smitte-vennlig». Så – fortsettelse følger… 👍

Hva er dine påskeplaner? 🐣


Siste nytt
til innboksen din!



Turmat

Mat på tur #3

Kan man lage Spaghetti Carbonara når man er på tur? Selvsagt!


På en av fjellturene vi var på i sommer (Besseggen) bestemte vi oss for å lage pasta! Men som nevnt i et tidligere turmat-innlegg, er det lov å jukse litt når man lager mat på tur… Man har jo ikke akkurat et fullt utstyrt kjøkken!

Juksinga denne gang besto i at vi ikke laget pasta fra bunn av… Men – vi kjøpte selvsagt fersk pasta til turen! Vi hadde også med oss litt ekstra kokkeleringsutstyr denne gangen: en skikkelig stekepanne, en stor nok kasserolle, en bolle, visp, tregaffel og rivjern.


Øvrige ingredienser:

  • bacon
  • egg
  • parmesan
  • salt
  • pepper

Selvsagt ikke noe fløte. Fordi «there is no cream in carbonara», som byråkraten alltid sier.

Baconet ble stekt i stekepanna, og eggene ble vispet i bollen. Når baconet var ferdig kokte vi pastaen – med fersk pasta tar jo dette kun noen få minutter. Så var det bare å røre sammen pasta, egg og bacon… Servere og så rive parmesan over, og til sist smaksette med salt og pepper etter eget smak og behag.


Eneste minus denne dagen var egentlig vinden, som gjorde at maten fort ble kald!
Men smaken var der – dette ble helt nydelig!

Liker du temaet «mat på tur»? Les gjerne mine tidligere innlegg:


Aktivitet og trening, Friluftsliv, Løping

Kos på Kongsberg

Denne helgen var for lengst holdt av til fjelltur sammen med en venninne. Det ble en god miks av fjell, løping, hjemmespa og ikke minst latter og moro!


Mens byråkraten er på elgjakt, danser Byråkratfruen på bordet! 💃🏻🤣

Kanskje ikke helt slik – men helgen i Kongsberg ble fylt med etterlengtet venninne-sprell. Min gode venninne Kari Anne flyttet til Kongsberg fra Oslo for en stund siden, og dessverre har vi ikke sett hverandre så ofte som man vi kunne ønsket. Derfor var det ekstra stas med en hel helg med kvalitetstid! 🤩

Fredagen gikk til matlaging og skravling – og litt halvveis planlegging av resten av helgen. 


Når så lørdagen kom, våknet vi til bedre vær enn spådd. Det ga oss mer energi! Etter en god og lang frokost pakket vi sekkene og kjørte avgårde. Målet var Styggemann, 872 moh. ⛰

Det ble en kjempefin dag! Vi hadde opphold og flott utsikt hele dagen, og koste oss skikkelig. Det ble mange små omveier grunnet ekstremt vått underlag: stort sett alle stier hadde blitt til bekker, bekker hadde blitt til små elver og myrer til mindre vassdrag… Ellers var stiene ekstra gjørmete. Men vi ga oss ikke og kom oss til topps og tilbake! 🥳

Vi klarte akkurat å sette oss i bilen før det begynte å regne. Flaks! Vi rakk også akkurat ølsalget – kl. 17.59.43 ble ølen betalt. Flaks igjen! Vi kunne jo ikke gå glipp av en liten «After Hike» hjemme i stua, med pils, snacks og peis!  🍻🔥

Resten av kvelden ble dedikert til matlaging, gode samtaler og latter, lytting og synging til Power Ballads fra 90-tallet, film og fotpleie. En skikkelig jentekveld! 👯‍♀️


Søndagen startet med en deilig brunsj og avslapping, og de gode samtalene fortsatte over kaffe/tekoppen. Så tok Kari Anne meg med på en deilig joggetur i Gamlegrendåsen; skogen rett bak der hun bor. Det ble en veldig fin tur – men også veldig våt… 😅😱

For en herlig helg! Mer av dette – det er så viktig å bruke tid på de gode menneskene man har i livet sitt! Gleder meg til neste gang.  ❤️


Aktivitet og trening, Friluftsliv

Via ferrata Hemsedal

Det var lenge siden jeg klatret en via ferrata. Byråkraten på sin side hadde aldri vært i nærheten av en. Så vi grep sjansen da vi var i Hemsedal!


Via ferrata er et italiensk ord og er oversatt til engelsk med «Iron road» og til tysk med «Klettersteig». Til norsk kan det oversettes med «klatresti» eller «jernsti», men det omtales ofte som «klatresti med wire» (fra Wikipedia).

Hemsedal sin via ferrata er en av de aller første i Norge. Den ble bygget allerede i 2005 og går i tre deler oppover fjellsiden til Vesle Røgjin, 1260 moh.


Turen opp var kjempemorsom! Her var det mulig å bruke mye av fjellet, både til å gå/stå på og til å få gode grep. Noen steder var det litt vanskeligere, men det er jo bare artig å få bryne seg litt! På et sted var det er kort parti som var ganske luftig, og i tillegg måtte man henge ut/bakover – her kjente jeg adrenalinet pumpe! Det var deilig å klatre litt igjen – altfor lenge siden sist.

Her har jeg klippet sammen en liten video fra klatreturen – men merk at det denne gangen var det kun byråkraten som filmet, og dette ble kanskje litt for avansert for ham. Han er jo tross alt antikkhistoriker av utdanning og legning… «Jeg liker best penn og papir. Og aller helst fjærpenn og papyrus.» sier byråkraten snurt.


Har du lyst å teste denne turen? Her kan du lese mere om via ferrata Hemsedal.

Vil du lære mer om via ferrata i Norge, har Magasinet UTE laget en reportasje om via ferrataer i Norge – den kan du lese her. Jeg har selv gått flere av disse (Loen, Straumsfjellet, Trolltunga), men det er også flere jeg ikke har prøvd enda! Byråkraten forsøker å lure meg tilbake til Vestfold og en via ferrata på Tjøme – men vi får se. Artikkelen er fra i fjor høst, så det kan selvsagt ha kommer til flere via ferrataer etter det! 🤗


Stisykling

Push-bike i Hemsedal

Jeg er nok egentlig for heisbasert sykling. Men nå har jeg i hvert fall testet ekte push-bike!


Første gangen jeg egentlig hørte om begrepet push-bike var tidligere i sommer, da byråkraten syklet sammen med en kompis i Skeikampen. Der er det ikke tilrettelagt for heisbasert stisykling, så de måtte gå med syklene opp fjellet for å så sykle på fine stier nedover.

I Hemsedal er det heller ikke tilrettelagt for heisbasert sykling i større grad – enda. Det jobbes med det, og fra juni neste år vil det finnes en helt ny og drøyt 8 km lang flytsti! Det gledes! 🥳
Har man lyst til å sykle på sti på og nedover fjellet i Hemsedal per i dag, er det altså push-bike som gjelder for å komme seg opp. Minimum 600 høydemeter! Det er et slit… 😅


Vel på toppen, der stien skulle starte, fikk vi endelig en liten pust i bakken. Byråkraten hadde funnet «Sollausstien» på trailguide.net, og det var den vi tenkte å prøve oss på. Den startet ganske fint, men vi oppdaget raskt at nivået på denne stien var langt over våre stisyklingskills og enda lenger utenfor vår komfortsone… Med tunge lår og såre legger etter push-bike-turen opp, ble denne sti rett og slett litt for hard for oss. Men vi kom oss ned og fikk syklet relativt mye på stien (jeg leide sykkelen min en god del…) før vi valgte å ta resten via grusveien i skiløypa. 🚵🏻‍♀️

Vi var ute i totalt 3.5 timer og fikk dermed masse frisk fjelluft – deilig! 🤗

Vi avsluttet med After Bike med noe godt i glasset på Pool Club på Fyri Resort i strålende sol. «Vel fortjent, spør du meg», sa byråkraten. ☀️


Friluftsliv

Rusletind eller Rasletind?

Etter at ha lest beskrivelsen av turen opp til toppen av Rasletind, lurte jeg egentlig på hvorfor den ikke heter Rusletind. Men så gikk jeg den.


På beskrivelsen høres turen nemlig ut som en barnevennlig rusletur. Men jeg har etterhvert begynt å skjønne at man ikke kan stole helt på disse beskrivelsene, og i hvert fall ikke på tidsangivelsene.

Nå skal det sies at vi gikk Rasletind dagen etter en skikkelig langtur, men likevel – jeg ville neppe kalt dette en spesielt barnevennlig tur, og her er hvorfor:

  • Den er lenger enn forventet, og har i tillegg en skikkelig luretopp. Eneste positive med denne luretoppen er at det er enda en 2000-meters-topp (om man nå samler på 2000-meters-topper)…
  • En stor del av turen er ur, og da mener jeg svære steinblokker i tillegg til «vanlig» ur, som kanskje ikke alltid er så lett å gå i for barn.
  • Man må vade over en svær foss, her måtte vi trå til og hjelpe andre med å komme over (og selv synes jeg den var litt småskummel å forsere)!


Men – en fin tur ble det til slutt, selv med ømme muskler, og spesielt ømme føtter, fra dagen før. Slitne kom vi til topps, og ned igjen!


I år har jeg endelig fått kompensert for at det ble null fjellturer i fjor sommer! Nå ser jeg frem til en høst med flere fjelleventyr. 🤩

Les gjerne om min fjellsommer i tidligere innlegg:


Friluftsliv

Norges topp nr. 7

Endelig enda en på listen over Norges 10 høyeste topper i boks. Surtningssue – du rokker!


Norge har noen fantastisk flotte fjell, og det er noe spesielt med å komme over 2000 meter over havet, og se ut over fjellheimen. Følelsen av å være «på toppen av verden» er magisk. ✨

På toppen av Surtningssue, 2368 moh, 31. juli 2020.

Lenge har jeg hatt en drøm om å bestige de 10 høyeste toppene i landet. En av de første 2000-meterstoppene jeg var på, var faktisk Norges desidert høyeste: Galdhøpiggen. Da gikk jeg den også på «riktig» måte, fra Spiterstulen. (Jeg har også vært der på ski, flere år senere, men da gikk jeg fra Juvasshytta). ✌️

Glittertind (2 ganger), Store Skagastølstind og Veslpiggen er også i boks. 🤓


Fire glade og friluftselskende jenter på tur – hva kan gå galt? Egentlig ikke noe. Unntatt at vi klarte å ikke se stien vi skulle ta av på for å gå over Raudhamra opp til toppen. 🙈 Så da ble det til at vi gikk den litt drøye Memurudalen begge veier… Men det ble absolutt en spektakulær tur uansett, og for en belønning det var å komme på toppen! 🥰

Så nå er altså også Surtningssue beseiret! Og for en tur det var… Varmt, strålende sol, og stort sett vindstille. Kan man ønske mer? 🤩🙏


Norges 10 høyeste fjell er:

  1. Galdhøpiggen, 2469 moh
  2. Glittertind, 2457 moh (nå 2452 moh – redigert 22. september 2020)
  3. Store Skagastølstind, 2405 moh
  4. Store Styggedalstind, 2387 moh
  5. Store Skardstinden, 2373 moh
  6. Veslpiggen, 2369 moh
  7. Surtningssue, 2368 moh
  8. Store Memurutinden, 2366 moh
  9. Gjertvasstind, 2351 moh
  10. Sentraltind, 2348 moh