Hverdagsliv, Jobb

Den nye normalen

Et uttrykk som har blitt flittig brukt de siste månedene. Men vil situasjonen vedvare?


Jeg har det egentlig ganske fint.

Jeg er fremdeles delvis permittert, men jobber fra august av 60%. Det går med andre ord fremover, sakte men sikkert og med museskritt. Man begynner å bli vant til denne nye hverdagen; med tre dager på jobb og to ekstra dager «fri» i uka.

På en måte har jeg blitt mindre stresset av å jobbe mindre, noe som jo er veldig bra. Jeg har mer fritid, og mer tid til å finne på gøyale ting, og ikke minst mer tid til trening. Jeg kan godt like min nye hverdag.


Jobben er snudd på hodet, da.

Tidligere arrangerte vi omtrent 50% av eventene i utlandet. Nå må vi overbevise kunder om å reise i Norge i stedet for til utlandet:

  • Amsterdam med sine kanaler -> Telemarkskanalen og pittoreske Dalen Hotel? Her får man oppleve en kanaltur gjennom vakkert landskap, og bo på et historisk hotell med høy service.
  • Alpene -> De skandinaviske alpene: Hemsedal. Eller Lyngsalpene, eller Sunnmørsalpene?
  • Paris -> Vi har jo Nordens Paris i Tromsø!
  • På jakt etter hvite strender -> Lofoten vet vi alle har nydelige hvite strender, og det vet egentlig hele verden også.
  • Smaksopplevelser -> Trøndelag har markert seg som et mat-mekka med Trondheim som mathovedstad, Røros som lokalmathovedstad og Den Gyldne Omvei som har noen av verdens beste råvarer.
  • På søken etter noe eksotisk -> Svalbard. Blir det mer eksotisk enn det? Dette er en unik destinasjon. It’s one of a kind!
  • En storby, en metropol -> Hva med hovedstaden vår? Oslo har bemerket seg internasjonalt i mange år, og selv om byen er liten sammenlignet med mange andre av verdens storbyer, har Oslo enormt mye å by på.

I tillegg har dette med digitale møter og hybride events eksplodert. Både i større og mindre skala. Her er det mye å sette seg inn i..! Men det er jo bare gøy.

Det å omstille seg selv og det man driver med på denne måten er selvsagt en utfordring, men jeg mener seriøst at Norge har fantastisk mye å by på – og dessverre er det mange nordmenn som ikke har sett eller opplevd dette. Det er også gøy å få lov til å være kreativ; å tenke nytt og annerledes.

Det er bra, og det holder motivasjonen oppe!


Men deler av «den nye normalen» liker jeg ikke.

Det er en usikkerhet som henger over en, hele tiden. Man klemmer ikke sine gode venner, man treffer dem ikke en gang like ofte som før. Regjeringen letter på noen regler, eller åpner opp et land eller region, bare for å snu og gjøre det motsatte eller endre tilbake uken etter. Det gjør at man får håp, men man blir like knust hver gang man får kontrabeskjeden.

Men det sies jo også at det siste som dør er håpet – så jeg velger å være positiv, og fortsette å håpe. Fordi å leve i denne uvissheten, med disse jojo- reglene, liker jeg ikke – og jeg håper og tror det vil bli både mer stabilt og bedre. ❤️