Hundeliv

Play-date med Loke

Søskenkjærlighet.


Det er nesten 2 måneder siden vi var på valpetreff med alle valpene fra kullet til Gaia, og noen andre unghunder fra samme kennel.

Da møttes vi i Nittedal, og Gaia storkoste seg. Her møtte hun blant andre Loke (Isvinds Tom Collins) og de to fant raskt tonen. Vi avtale da at vi burde treffes igjen og la våre hunder leke sammen.


Og nå har vi endelig fått det til!

Loke (med sine eiere…) bor i Nittedal, så vi kjørte dit sist helg. Etter en kort spasertur, var vi på et innhegnet jorde – helt topp for små energiknipper å løpe fritt på!

Her ble det full fart rett fra start!

Begge valpene koste seg maks. Så vi ble alle enige om at vi må møtes igjen – ikke bare for at Loke og Gaia skal få leke sammen, men også for å utveksle erfaringer. Veldig nyttig, og en super dag!

Les gjerne mer om Gaia og livet med hund her!


Matprosjekt

Wine & Dine

Med gode venner.


Sist helg hadde vi endelig plottet inn middagsbesøk! Det var lenge siden, det, og vi gledet oss veldig. Ikke minst til hyggelig sosialt samvær, men også til et bitte lite matprosjekt.

Selve matlagingen ble dårlig dokumentert denne gangen, dessverre. Kun et bilde av beurre blanc in the making…

Her har jeg et stort forbedringspotensiale! Jeg skylder på valpetåke…

Denne beurre blancen ble for øvrig like god som byråkraten sin, fra et av fjorårets matprosjekter.


Menyen denne kvelden var:

  • Kamskjell. Lett stekte, ferske kamskjell, med blomkålpuré, stekte blomkålchips og beurre blanc. Våre gjester fikk ansvar for sausen – veldig greit med et ekstra par hender her!(Byråkraten påpeker at gjesten som fikk ansvar for sausen er en matgeek av rang. Det var hun som tok initiativet som endte med at byråkraten for noen år siden plutselig befant seg i en slags Master Chef wannabe konkurranse i Mathallen. Jeg mener imidlertid at det bare garanterer en god saus.)
  • Hanger steak. Eller slakterbiff, eller nyretapp – kjært barn har mange navn. Sous-vide i 3 timer, så grillet. Til den serverte vi saltkokte og stekte morenepoteter, dampet romanesco broccoli og hjemmelaget bearnaisesaus.
  • Amerikansk sjokoladekake (Mississippi Mud Pie). Her var det lag på lag… av sjokolade! Oppskrift hentet fra nrk.no.

En relativt klassisk meny, altså. Men det skal man ikke kimse av!

Det ble en meget vellykket kveld ned nydelig mat og drikke, mange fine samtaler og mye latter!

Mere av dette, please. ❤️


Friluftsliv

Søndagstur ble til redningsaksjon

Hva gjør du når du oppdager skadde fugler eller andre dyr på tur?


Tidligere i høst ble søndagsturen lagt til Fornebu. Her er det en veldig fin tursti langs vannet, og det er mulig å parkere gratis ved Radisson-hotellet.


Ved den andre lille bukta, sett fra hotellet, fant vi en fugl som lå i vannkanten. Det var en lomvi, som er rødlistet; en kritisk truet art. Vi tenkte at den kanskje var skadet og byråkraten nærmet seg forsiktig. Etter hva vi kunne se, var den ikke skadet, og etter å ha snakket med Fuglehjelpen prøvde vi å sette den ut i vannet. Men den tok seg hele tiden tilbake til land, der den ikke ville kunne overleve.

Byråkraten ringte Fuglehjelpen igjen, og fikk via dem kontakt med en veterinær i Råde, som hadde brisling i fryseren – det eneste denne fuglen spiser i tillegg til toby. Veterinæren ba oss prøve å frakte fuglen til han, gjerne i en pappeske eller boks.

Vi kom oss raskt tilbake til bilen, ordnet en pappeske på hotellet, og kjørte den timeslange turen til Råde.


Vel fremme hos veterinæren (hans private hjem!) fikk vi vite at fuglen var avmagret og trengte mat. Men det var et godt tegn at den prøvde å klype med nebbet sitt, så det var fint å høre!

Tre dager senere ringte vi til veterinæren for å høre hvordan det hadde gått. Lomvien hadde fått mat og lagt på seg hos veterinæren, og han hadde prøvd å sette den ut i sjøen igjen, men den hadde ikke klart å komme i gang med fullt utvendig stell av fjærene sine, så den ble fort våt. Dette kunne tydeligvis skyldes at den ikke har hatt energi nok til å stelle seg, pga. for lite matinntak. Hos veterinæren har den hatt det varmt og godt, og har ikke hatt samme behov for å stelle fjærene for å beskytte seg mot kulde og vann. Veterinæren ville beholde den noen dager til.

Så da ringte vi tilbake igjen mandagen etter. Vi ville jo så gjerne vite om sagaen om den lille lomvien ville få en lykkelig slutt.

Og denne gangen hadde den klart å fly av gårde! 🐧❤️


Fuglehjelpen er en idealistisk organisasjon med fokus på vern av fugl. Her får man også råd og tips over telefon, de kan hente skadde fugler og levere til veterinær. Fuglehjelpen ble startet i 1999 av fugleentusiasten Pelle Wickstrøm, og har siden starten hatt tett samarbeid med veterinærer og Veterinærhøyskolen i Oslo. Les mere på fuglehjelpen.no.

Lomvi er en alkefugl som finnes i tempererte og lavarktiske kyststrøk i nordområdene i Atlanterhavet og Stillehavet. Lomvi ble totalfredet i Norge i 1979. Arten er vurdert til kategorien «kritisk truet» på Norsk rødliste i 2015, da mer enn 80% av bestanden har gått ned på 3 generasjoner. Les mere på snl.no/lomvi.


Siste nytt
til innboksen din!


Jakt

Jegerprøven – del 4

Eksamen!


Novembers siste dag var altså dagen. Eksamen i Jegerprøven. Alt det jeg har lært på kurset skulle nå settes på prøve.

Jeg har forberedt meg ved å lese pensum fra perm til perm opptil flere ganger (liten overdrivelse…), lest igjennom regelverket på Lovdata, prøvet tester online og blitt testet muntlig av og diskutert diverse temaer med byråkraten. Det har vært veldig fint å ha en kunnskapsrik jeger i hus!


Men jeg var likevel spent.

50 spørsmål, og man må ha minimum 40 riktige svar for å bestå. Jeg var mest nervøs for spørsmål om våpen/ammunisjon, som er noe jeg over hodet ikke kan noe om (i hvert fall før…) – men av de 8 spørsmålene som touchet dette temaet, hadde jeg 8 riktige!

Om jeg besto? Jepp. 46 riktige svar!


Stisykling

Årets Utflukt

I år gikk endelig sykkelfestivalen Utflukt av stabelen igjen!


Dette hadde både byråkraten og jeg ventet på! Jeg har deltatt på Utflukt to ganger tidligere, og i 2020 skulle byråkraten bli med. Dessverre kom jo den nå verdenskjente pandemien og satte kjepper i (sykkel)hjulet for festivalen i fjor, men vi dro til Trysil og syklet likevel den helgen. Det så lenge ut som at også årets sykkelfestival skulle bli avlyst, men heldigvis ble den «bare» flyttet – og vi hadde festivalbilletter! I år skulle flere kjente med, så det var ekstra gøy.

Og nå er altså festivalen vel overstått. Det har allerede gått 3 måneder siden vi kom hjem, men jeg lever fortsatt på minnene fra denne herlige helgen – fylt med sykling, latter og moro! Og nå som kulda har satt inn, og det er frost og is på morgnene, er det fint å tenke tilbake på flotte sommerminner.

Denne helgen i august ble det mest sykling i morsomme Magic Moose, den 7 km lange flytstien. Jeg merket at jeg var litt pingle første runden, men så ble det bedre og bedre for hver runde. Jeg testet to forskjellige fulldempere fra GT Bikes i år, men kjørte mest med min egen.


I tillegg syklet vi i Gullia. Her testet vi faktisk el-stisykkel, og slo hele 17 personlige rekorder på Strava… Men man kan jo ikke sammenligne elsykkel og vanlig sykkel, så disse rekordene var litt fake, dessverre (og det er rettet opp på Strava, selvsagt).


Vi testet ut den nyere delen av Trysil Bike Arena ved Gullia, der det finnes mange fine muligheter for å trene på å hoppe – da med våre egne sykler. I år turte jeg å hoppe fra det laveste nivået – kanskje jeg tør et vanskeligere nivå neste gang? Vel, time will show…

Uansett var helgen i Trysil en super helg med masse moro. Vi dro hjem med gode minner og såre lår – og heldigvis uten nye skader…

Nå er det bare å glede seg til neste års sykkelfestival – billetter slippes i februar 2022!


Siste nytt
til innboksen din!


Jakt

Jegerprøven – del 3

Praktisk del gjennomført.


Kurset består selvsagt av mye teori, og boka «Jegerprøven», som brukes som kurslitteratur, har nærmere 350 sider. I tillegg er det mange lover og forskrifter man må kunne – deriblant selvsagt viltloven.

Men det er jo også en praktisk del. En hel dag på skytebanen og en halv dag med utetrening.

Skytedagen var lagt til Løvenskiold hagle- og riflebane, og utedagen like ved. På selve skytedagen prøvde vi altså både hagle og rifle. Vi startet ved haglebanen og fikk skyte totalt 25 skudd fordelt på to omganger. Første omgangen min gikk ikke akkurat bra, jeg stresset og var altfor rask på avtrekkeren. Runde to klarte jeg å beholde roen og da gikk det mye bedre – da med flere treff!


Etter en liten lunsjpause gikk vi til riflebanen ca 100 m lenger ned gjennom skogen. Her skulle vi sitte og skyte på blink, på sånne som brukes til skiskyting. Her gikk det veldig bra! 9 av 10 treff – så det er jeg meget fornøyd med! Det har nok hjulpet at byråkraten har tatt meg med på skyting innendørs et par ganger.

Nå er altså også den praktiske delen gjennomført, og det er ikke mange dager igjen med teori. Så er det pugging, pugging og atter pugging som gjelder – frem til eksamen 30. november!


Jakt

Jegerprøven – del 2

Da er jeg i gang med kurs!


Endelig, kan jeg vel si.

I februar kjøpte jeg kurs og gledet meg til slutten av mai, da kurset skulle starte. Dessverre ble det avlyst pga. korona – men nå er jeg altså endelig i gang!

Kurset skulle egentlig gjennomføres i Ski, men pga. lokale regler og at vi tydeligvis var én for mange påmeldt til akkurat dette kurset, ble jeg flyttet til Alnabru. Dette passet meg egentlig mye bedre – kortere reisevei og andre kursdager.


Instruktør Espen Stokke viste seg å være en flink lærer, i mine øyne. Veldig kunnskapsrik. En god miks av foredrag, historiefortelling fra egne erfaringer, visning av bilder og videosnutter og diskusjoner i plenum. Alt fremført med glimt i øyet!

Så langt har vi gått igjennom blant annet våpen og ammunisjon; bruk, skikk og sikkerhet, samt generelt om jakt, jaktformer og lover, regler og bestemmelser og ikke minst artskunnskap. Det er mye å lære, men veldig spennende!


Aktivitet og trening, Hundeliv

Høsttrening 2021

Laber september og utallige gåturer i oktober.


Høsten tok meg litt med storm – helt plutselig var jeg tilbake i full jobb, og helt plutselig hadde vi fått en valp i hus. Det ble med andre ord lite tid til overs til trening…

I september loggførte jeg totalt 10 økter. 3 av disse var styrkeøkter med min PT, så da ble jeg i hvert fall pisket… De resterende var korte gåturer (den lengste på 3 km), de fleste med Gaia. Så jeg kan vel konkludere med at september måned ikke akkurat var min beste treningsmåned!


Så kom oktober, og vår skjønne bretonvalp trenger mere stimuli, blant annet flere og lengre turer, i tillegg til turer som inkluderer sosial trening; som steder hun ikke har vært før – parker, mere bymiljø, kjøre lokaltransport, skogsturer osv. Jeg bestemte meg for å logge alle turer på Strava, korte og lange, uansett.

I tillegg meldte jeg meg på «October Walking Challenge» på Strava. Denne utfordringen gikk ut på å gå totalt 50 km i løpet av oktober måned. Takket være Gaia, og alle turene hun tar meg med på, var ‘challenge completed’ allerede 9. oktober! Totalt loggførte jeg 154 km gåing i oktober.

Denne måneden gjennomførte jeg også Silva Night Run igjen (les gjerne innlegget om fjorårets løp). I år, som i fjor, er dette det eneste ‘fysiske’ løpet jeg har vært med på, ellers har jeg deltatt på virtuelle løp. Før årets løp var jeg spent og nervøs, fordi jeg ikke hadde løpt en meter siden 28. august… Men det gikk over forventning bra, og jeg kom i mål på nesten samme tid som i fjor!

Jeg takker Gaia for alle gåturene som nok har gjort at formen ikke totalt har forsvunnet. 🐶❤️


Siste nytt
til innboksen din!


Friluftsliv, Hundeliv

Herlige marka

… og den strekker seg jo langt utenfor Oslos grenser!


Jeg har alltid vært glad i marka, og har brukt den mer og mer, siden jeg flyttet til Norge og Oslo. Jo lengre jeg har bodd her, jo gladere har jeg blitt i marka!

Etter at Gaia kom inn i livet til byråkraten og meg, har marka blitt brukt flittig. Og ikke bare Oslomarka! Vi har vært masse rundt i Maridalen, Lillomarka, Østmarka og Nordmarka – men har også tatt turen til skogene utenfor Oslo kommunes grenser.

Som i går.


Da ble vi invitert med av Juno, en 10 måneder ung ridgeback (eller, det var vel eierne hennes som inviterte…), på en orienteringstur i skogene rundt Svartskog. Dette var en superfin opplevelse både for hunder, barn (ja, Juno sine eiere har to barn) og voksne!


Vi fant hele fem poster. De gjemte seg på koller, ved svære steiner og i myrmark. En artig aktivitet som ga mersmak!

Det ble en strålende fin dag. Ikke bare ble det fin sosialiseringstrening med en annen hund (som vi har truffet før), men det ble både løping fritt og i bånd i skogen, og trening på lydighet. Og ikke minst en lang, fin tur i skogen – på og utenfor sti!


Siste nytt
til innboksen din!


Hverdagsliv

NJFF 150 år

Gratulerer med dagen, Norges jeger- og fiskerforbund!


Forrige uke fikk byråkraten invitasjon til NJFFs jubileumsarrangement, som skulle arrangeres på Frognerseteren Friluftssenter onsdag kveld denne uken. Forbundet fyller 150 år i 2021 og dette skulle feires i ekte friluftsstil i hovedstaden.

I tillegg ble forbundet feiret rundt om i landet av sine 150 lokale foreninger i går! Vi dro altså på hovedarrangementet på onsdagen – selv om byråkraten også har fått invitasjon til Oslo jeger- og fiskerforening sin feiring.

Dette var det første arrangementet vi kunne gå på sammen siden før pandemien brøt ut – og i tillegg kunne ha med oss Gaia. Skikkelig stas!


Mesterkokker som Terje Ness, Erling Sundal og Øyvind Hjelle stilte med helt fantastisk god mat tillaget av lokale råvarer – som due fra Nannestad og elg fra Nordmarka.


Etterhvert ble det underholdning og musikk i amfiet. Dette var rett og slett et herlig utendørsarrangement med skikkelig god stemning!