Friluftsliv

Trekanten i Rondane – del 1

Sommerens fjelleventyr!


I romjula bestemte byråkraten og jeg oss for å gå Trekanten i Rondane på fjellski i påsken. Dette ble som kjent ikke noe av, og reservasjonene på hyttene vi hadde booket overnatting på ble flyttet til sommeren.

Nå er endelig helgen her – og vårt Rondane-eventyr kan begynne!

Turen var planlagt å gå fra torsdag til mandag, der torsdagen og mandagen var transportdager – fra og til Oslo med bil, og til og fra Rondvassbu på sykkel. Videre hadde vi som nevnt booket overnatting på hyttene, attpåtil med dobbeltrom og middag. Dette ville altså bli litt av en luksusfjellferie!

Siden hverken telt eller sovepose skulle med på tur denne gangen, trengtes bare dagstursekkk. Kommer tilbake til hva vi hadde i pakket med oss i et senere innlegg.


Torsdag: fra Spranget til Rondvassbu

Denne turen har jeg tatt før – flere ganger, både til fots og med sykkel. Vi leide sykler denne gangen, da jeg ærlig skal innrømme at denne turen er kjedelig å gå – nesten 7 km på grusvei.

Ved parkeringa på Spranget står det stort sett alltid mange sykler. Nytt siden sist jeg var her, var at syklene ikke er låst lenger, men man må i stedet vippse leiekostnaden til Rondvassbu.

Vel fremme på Rondvassbu, sjekket vi inn og spiste en veldig god middag på hytta.


Fredag: fra Rondvassbu til Øvre Dørålseter

Etter frokost startet dagen med båttur på Rondvatnet! I akkurat denne delen av Rondane har jeg ikke vært før, så vi tråkket her på ukjent mark. Spennende!

Grunnet korona gikk ikke båten med rutetider denne sommeren, men det var mulig å forhåndsbestille båttur et par dager i forveien. Det gjorde vi!

Vel fremme i andre enden av Rondvatnet, var planen å gå via Rondvassdalen, Bergedalen og Dørålen. Vi oppdaget etterhvert at vi faktisk gikk vinterruta, men det var likevel en T-merka og synlig sti – og vi var attpåtil helt alene, hele dagen!

Dette ble en relativt kort dag, men jeg synes det var fint å starte en vandretur litt lett, for å så bygge det opp de følgene dagene. Turen denne dagen ble nokså lang likevel – 13,4 km på drøyt 4,5 timer.

Vel fremme på Øvre Dørålseter ble vi godt tatt imot av vertskapet og tok en velfortjent pils i sola på terrassen. Senere på kvelden spiste vi en nydelig middag, og avsluttet kvelden med å spille litt spill i peisestuen.


Følg med på neste innlegg – da fortsetter ferden gjennom vakre Rondane!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv

Veien til å få valp

En drøm er på vei til å gå i oppfyllelse!


Både byråkraten og jeg har alltid vært veldig glade i hunder. Men det har ikke helt passet livsstilene våre å få seg hund. Selvsagt er dette en prioriteringssak, men med de jobbene vi har hatt, har det ikke vært forsvarlig å ha hund.

Men ting har nå endret seg, og vi har etter mye kunnskapsøkning funnet vår favorittrase, nemlig breton.

Bretonen stammer opprinnelig fra Bretagne i Frankrike. Dette er den minste av de stående fuglehundene, men den er fortsatt rask og smidig i forhold til størrelsen.
Rasen er kanskje ikke den mest kjente i Norge, men har siden 2018 blitt mer utbredt her. Den har et godt gemytt, er intelligent og blid og tilpasningsdyktig.


Så startet søken etter en oppdretter som delte vårt syn og våre verdier. Vi fant frem til Kennel Isvind via Norsk Bretonklubb sin hjemmeside, og hadde en lang og fin samtale med dem tidligere i år. Siden har vi hatt kontinuerlig kontakt på epost. I tillegg har vi fulgt med på deres og Norsk Bretonklubb sine Facebook-sider.

I midten av juni fikk vi første gladbeskjed: det er valper i vente hos Kennel Isvind! Og hvis det er mange nok, ville vi få en!


Så tidligere denne uken tok vi turen for å hilse på oppdretteren og hennes nå «ready-to-pop» tispe Ella. I tillegg ble vi kjent med den ettårige Havanna, som kom i det forrige kullet. Etter dette besøket var vi bare enda mer sikre på at breton er rasen for oss – for noen herlige, glade og sosiale hunder!

Neste gladbeskjed kom om morgenen dagen etter besøket hos oppdretteren: Det er seks valper i magen og vi har førstevalg på tispe!

Så nå kan vi nesten ikke vente på å få valp i hus, og krysser alt vi har for at dette går vår vei! ❤️


Restaurantbesøk, Sko

Chez Colin x2

Oslos beste franske brasseri?


Dagen før nedstengningen av Norge i mars i fjor, ringte byråkraten meg og sa: «Vi må ut og spise på restaurant i kveld, jeg har en følelse av at det kommer til å bli lenge til neste gang.» Han bestilte bord på Chez Colin.

Og for en matopplevelse det ble! Denne dagen var jeg så opptatt av den gode maten, det flinke personalet og den herlige stemningen. Så det ble ikke tatt noen bilder, egentlig… Jeg fant kun ett bilde på min insta-story, men det er kanskje bare et godt tegn?

Dagen etter, 12. mars 2020, stengte Norge grensene og koronapandemien var definitivt et faktum også her.


Lørdag 5. juni 2021 var det på tide igjen. Da hadde endelig Oslo åpnet opp for restaurantbesøk og alkoholservering igjen, etter at ha vært totalt nedstengt i nesten 7 måneder.

Og vi hadde fått bord på Chez Colin. Lykke!

Hovedstaden viste seg fra sin beste side og solen strålte denne lørdagen.
Vi fikk bord på restaurantens lille uteservering, og det var nesten så det føltes som om vi satt på en liten gaterestaurant i en liten fransk by. Veldig hyggelig!

God service, fantastisk god mat – akkurat som sist gang (tror vi spiste noe av det samme som sist, nemlig entrecote til byråkraten og hvit fisk til meg…) – med perfekt tilpassa viner. Et nydelig og flott måltid, og en helt herlig lørdag!


Har du lyst til å lese forrige innlegg om «Oslos franske brasserier» kan du klikke her!


Siste nytt
til innboksen din!


Aktivitet og trening, Sko

Koronakroppen 2021: Lavere intensitet i juni

Sommeren er her, og jeg vil leve det gode liv.


Og det gode liv har jeg i hvert fall vært flink til å leve i juni, årets første sommermåned. Det har vært flere restaurantbesøk og et mye mere sosialt liv – selvsagt takket være sommeren, men også mest takket være at restaurantene endelig har åpnet opp i Oslo igjen, etter mange måneder med stengte dører.

Det gode liv har dessverre noen baksider… For meg har det resultert i mindre trening generelt i juni. Men jeg er fornøyd likevel! Juni har gitt energi i og med nystarten av det sosiale livet – og treningsmessig har jeg endelig begynt å få rutine på styrketreningen igjen, takket være min PT på SATS – snart er jeg «back on track» igjen.


Jeg var i hvert fall med på ET løp i juni måned! I begynnelsen av juni deltok jeg, sammen med mine søsken, på det virtuelle løpet «Alzheimerloppet». Så måneden startet jo bra…

Strava – min kjære følgesvenn – er en skikkelig motivator. Det har jeg sagt før, og jeg sier det igjen.

Til tross for lavere intensitet på treningsfronten denne måneden, har formen min forbedret seg noe ifølge Strava sin statistikk, og jeg har en «positive fitness trend».

Så jeg tar med meg det jeg får, jeg!

Neste måned er det ferie og vi har en del aktive ferieplaner – så er spent på å se hvordan dette vil påvirke den generelle formen.


Hverdagsliv, Jobb

Studiepoeng nr. 3

Mere faglig påfyll i boks.


Når man har kapret 2 studiepoeng, er det vel bare å fortsette å få seg flere! Det gikk jo veldig bra sist, så i begynnelsen av juni deltok jeg igjen på kurs, i regi av Nordland Fagskole.

Dette var et kurs i digital markedsføring med sosiale medier for reiseliv, og var også en del av Bransjeprogrammet for reiseliv.

Kurset ble ledet av Kreativ Industri og gikk over to dager på Zoom. Det var forelesninger, noe gruppearbeid og en god del individuelle oppgaver. Veldig gøy og lærerikt! Herlig å igjen få faglig påfyll og ha nyttige diskusjoner med andre i bransjen.


Akkurat som sist ble kurset avsluttet med innlevering av et arbeidskrav. Denne gang var del 1 av oppgaven å lage en promo-video for en destinasjon eller reiselivsbedrift. Del 2 besto av ens egne refleksjoner og forklare hvorfor man valgt å lage filmen på den måten man gjorde. Dette var en veldig morsom oppgave!

Arbeidskravet mitt ble godkjent, og jeg fikk gode tilbakemeldinger fra kursleder.
Jeg er kjempestolt! 🥳

Bestått med glans!

Her er mitt bidrag. ⬇️⬇️⬇️


Siste nytt
til innboksen din!


Restaurantbesøk, Sko

Oslos franske brasserier

Vi spiser oss igjennom Oslo «the French way».


Å teste ut Oslos franske brasserier er byråkraftens idé. Men jeg er ikke vond å be! Egentlig begynte vår franske reise gjennom hovedstaden lenge før jeg startet denne bloggen. Flere av brasseriene jeg vil «anmelde» fremover har vi altså enten vært på for lenge siden og/eller besøkt flere ganger.

I dette første innlegget vil jeg fortelle om vår opplevelse på «Hos Thea», et lite brasseri på Skillebekk på beste vestkant. Kanskje ikke et klassisk fransk brasseri i den forstand, men mere en moderne variant.

Byråkraten har i lengre tid prøvd å ta meg med hit.

Og endelig fikk han bord i forrige uke, helt tilfeldig, midt i uken! Takket være en avbestilling. Flaks for oss!

En fin anledning til å bruke pensko…


Det første inntrykket er super service. Og dette skinner igjennom hele kvelden. En dyktig og hyggelig servitrise tar seg av oss og viser oss til bords. Svarer på spørsmål og kan sine saker. Byråkraten bestiller to forretter og en hovedrett og jeg bestiller en forrett og en hovedrett, men nevner at jeg nok kommer til å smake på byråkratens første forrett. Når maten kommer, har de valgt å lage en ekstra forrett til meg, men halvparten så stor. For en service!


Våre neste retter kommer uten lang ventetid. Samme gjelder drikkevarer og påfyll av vann. Veldig oppmerksomt personale! Etter hovedretten tar vi en velfortjent pause – men bestiller etterhvert en dessert på deling.

Desserten kommer – og den er helt nydelig. Det er flere mini-desserter, en «varieté av søte nytelser». Begges favoritt var en liten rabarbrakreasjon, og vi fortalte servitrisen vår om denne – og om å hilse kokken for et nydelig måltid. Straks etterpå kom det en overraskelse fra kjøkkenet: hver vår ekstra dessert – rabarbrakreasjonen!

For et flott avslutt på en herlig kveld. Og igjen, for en service! Hit kommer vi gjerne tilbake.


Reise

Søndagstur med overraskelse

Og det var ikke en spesielt hyggelig overraskelse.


Denne helgen fikk vi en skikkelig smak av sommer på Hvasser. En deilig ettermiddag og kveld på hytta til en kompis av byråkraten, god grillmat og hyggelig selskap.

I dag var ikke været like sommerlig og herlig, men byråkraten og jeg tok likevel en liten kjøretur i Vestfold før vi kjørte hjem til Oslo igjen. Tanken var å rekognosere steder for hengekøying senere i sommer.


Så vi dro til Vallø. Her hadde ikke en gang byråkraten vært før! Det viste seg at Nordens første oljeraffineri har ligget her, men at stedet nå er ryddet (noe arbeid under vann gjenstår fremdeles).

Omtrent hele området er fylt med grus, så det var egentlig et litt merkelig sted. Langt ute på tippen av Vallø var det noen få trær, men dessverre med litt for lang avstand fra hverandre for at de skulle funke til hengekøyer. Helt ytterst var det et grøntareal med tre kanoner fra tidlig 1800-tall. Historikeren i byråkraten syntes selvsagt dette var ekstra stas! Det viste seg at denne delen kalles for Batteriodden på Vallø.


På vei tilbake kom overraskelsen. Det begynte først å dryppe litt, men så åpnet himmelen seg i tillegg til at vinden tiltok. Det ble en meget våt gåtur tilbake til bilen…


Jobb

Lyset i enden av tunnelen

…er innen rekkevidde!


1 år, 3 måneder og noen dager siden pandemien var et faktum og Norge stengte grensene sine.

Men nå begynner det virkelig å røre på seg! Museskrittene har blitt lenger, og tempoet øker. Oslo åpner opp enda mere, vaksiner settes og det blir større bevegelighet med korona-passet.

Selvsagt er ikke pandemien over enda, og det er stadig en risiko for at nye mutasjoner oppstår. Her i Norge er det jo flere steder der smittespredningen fremdeles er høy, og samfunnet er delvis nedstengt pga. det.

Men det går riktig vei!


Og 3 av mine herlige og lojale kunder har bekreftet arrangementer den siste uken. Dette viser at en blødende bransje så smått begynner å leve igjen. Herlighet!

Det ligger an til å bli en travel høst! Og selv om den årstiden er kjent for å bli mørkere for hver dag, ser jeg nå bare lysere på høsten 2021, og ikke minst neste år.

Det gledes!


Siste nytt
til innboksen din!


Hverdagsluksus

Tipsy Tea!

Hverdagsluksusen fortsetter – vi tester Grand Hotel!


Denne gangen ble det ikke en «sleepover staycation» men en ettermiddag med Afternoon Tea til glade jazztoner.

Grand Hotel var stedet, og deres flotte og legendariske restaurant Palmen. Afternoon Tea-opplegget her er ikke akkurat som på andre steder: her er det mere fokus på den «tipsy» delen, og derav navnet «Tipsy Tea».

Maten ble servert på klassisk Afternoon Tea- måte på tre-etasjers serveringsfat – men selve maten var litt mindre klassisk. Her var det blant annet østers og burgersliders! Artig vri. Man kunne velge tre forskjellige te-varianter. Men ingen av disse var tradisjonelle te-sorter: disse var «te-drinker» servert fra tekanner! Også en artig vri. I tillegg kunne man velge mellom to champagnedrinker (og selvsagt også vanlig champagne…).

Lydnivået i Palmen ble til tider ganske høyt – selvsagt også takket være jazztrioen. Restauranten har kanskje ikke den beste akustikken, men en hyggelig ettermiddag ble det likevel, selv om vi ikke alltid hørte hva vi sa til hverandre… Så «Tipsy Tea» fortjener virkelig navnet sitt! 🕺🥂☕️💃🏻


Grand Hotel har aner helt tilbake til 1874. Mye har skjedd siden da, og i dag er lobby, fellesarealer og Palmen – de første inntrykkene man får når man kommer inn – freshe og stilig innredet med en luksuriøs følelse, uten å være prangende.

Du kan lese historien om Grand Hotel her.


Litt luksus i hverdagen er viktig!

Det bryter opp den vanlige, kanskje litt kjedelige, hverdagen, og gir i hvert fall meg ekstra energi. Og jeg benytter anledningen til å få bruke kule sko!

Les gjerne om og bli inspirert av mine tidligere opplevelser på temaet her:


Hverdagsliv

Halvveis vaksinert!

Ja! Jeg har fått min første dose!


Denne uken startet veldig bra: jeg fikk en tekstmelding om at jeg kunne booke time for koronavaksinering. Tekstmeldingen kom på mandag morgen, og jeg fikk booket time allerede til torsdagen samme uke. 📱📆

Torsdagen kom og jeg møtte opp i tide for min vaksinering. Alt gikk veldig smooth; ingen køer og ingen venting. Skikkelig bra logistikk!

Jeg kom inn til en hyggelig dame, og etter at identitet var dobbeltsjekket enda en gang, fikk jeg vaksinen min. Et bittelite stikk, som jeg knapt nok følte. Og jeg som har sprøyteskrekk..! 💉🦠


Eneste ventingen var de nødvendige 20 minuttene etter att vaksinen var satt. Denne ventingen er obligatorisk og en ekstra sikkerhet for å sjekke at man ikke får noen slags overreaksjon på vaksinen. Heldigvis hadde jeg tatt med meg en bok, så disse minuttene gikk fort!

Så – første av to skritt er nå tatt. ❤️🎉


Siste nytt
til innboksen din!