Friluftsliv, Hundeliv, Hverdagsluksus

Fjellfølelse

Impulstur til Norefjell.


Pinsehelgen var egentlig dedikert til hyttetur på Koppang, sammen med byråkratens søster og familie. Dessverre ble de planene stoppet av sykdom – og vi som hadde gledet oss såååå til å møte dem alle sammen, og samtidig komme til fjells… Så da var det bare å tenke nytt – og da dro vi til det nærmeste fjellet, nemlig Norefjell!

Endelig ble det altså litt fjellfølelse. Og endelig fikk Gaia oppleve fjellet igjen, dette har hun jo faktisk bare gjort en gang tidligere, og da var det vinter. Nå fikk hun ikke løpe fritt, men fikk likevel kjenne på stier, stein, gjørme, myr og lyng under potene – og både så, hørte og luktet masse fugl. Gaia storkoste seg – og det gjorde byråkraten og jeg også!


Vi bodde på Norefjell Hotel & Spa, og da er man jo nødt til å teste ut spa-fasilitetene. Denne gangen booket vi til og med rygg- og nakkemassasje til oss begge, i tillegg til at vi satt ute i et av boblebadene i en drøy time. Skikkelig avslapping, altså!


Denne helgen ga mye påfyll – har jo både fått fjellturer, strålende vær (og altså mye D-vitamin), massasje og spa, og ikke minst masse kvalitetstid med byråkraten. Jeg starter dermed neste jobbuke med relativt lave skuldre – og det var lenge siden sist det skjedde!


Siste nytt
til innboksen din!


Jobb, Restaurantbesøk

Coucou

På fransk brasserie uten byråkraten…


«En smak av Paris i Oslo». Slik beskriver de seg selv på sin hjemmeside. Jeg har dog aldri vært i Paris – selv om jeg har vært flere ganger på flyplassen Charles du Gaulle – så jeg kan ikke si om utsagnet stemmer eller ikke.

Brasseriet åpnet i 2021 og har fått ganske bra kritikk av de offisielle restaurantanmelderne, men litt variert på TripAdvisor. Restauranten ligger i Topphem sine gamle lokaler, der byråkraten og jeg spiste et meget godt måltid før pandemien. De som står bak Cru og Ludo er de som har åpnet Coucou.

Lokalet er åpent og moderne, med flere småbord. Åpen kjøkkenløsning gir god stemning; kan faktisk tenke meg at dette kan minne om en liten travel fortausrestaurant i Paris…

Nok om det. Jeg testet altså ut et fransk brasserie i Oslo UTEN BYRÅKRATEN!

Men jeg hadde en god unnskyldning: det var pga jobben min. Jeg var nemlig invitert av Atout France, et markedsføringsselskap for Frankrike, og Alpes su Sud, de sørlige franske alpene, på middag og presentasjon.


Som vanlig på disse franske brasseriene vi har besøkt, valgte jeg fisk. Denne gangen var det piggvar som var hovedingrediensen, og den ble servert med sopp, spinat, en fløyelsmyk potetpuré og en nydelig beurre blanc med vin jaune (tydeligvis en typisk vin fra Jura i Frankrike, googlet jeg etterpå).

Jeg spiste opp alt. Så det eneste jeg kanskje kan peke på, er at porsjonen da sannsynligvis var litt liten. Alt-i-alt var retten også kanskje et halvt hakk for salt. Men jeg er godt fornøyd, altså!


Og jobbmessig var det absolutt en fin kveld. Jeg lærte mer om de sørlige franske alpene, og tenker området absolutt kan være en mulig destinasjon for flere av våre kunder. I tillegg var det jo veldig hyggelig å treffe kollegaer fra bransjen – så dette var absolutt en fin kveld!

Og jeg kan godt tenke meg å besøke Coucou igjen. Men da gjerne med byråkraten.


Friluftsliv, Hundeliv

Camp Glassberget

Gaia på telttur igjen!


Natten før 17. mai var Gaias første natt i telt – det skrev jeg om i et tidligere innlegg. Og det gikk som bare rakker’n!

Så nå var det på tide igjen. En av mine beste venninner – Kristine – og en venninne/kollega av henne, og hennes lille hund Kenobi, spurte om vi ville være med til Årvollåsen (her var jeg første gang for drøyt et år siden) for en #nattinaturen – og jeg var ikke vond å be! Selvsagt ble også byråkraten med på dette mikroeventyret.


Vi startet ved Tonsenhagen skole, akkurat som sist gang, men gikk en litt annen vei opp for å komme rett på Glassberget, i stedet for opp og rundt via selve Årvollåsen. Det tok ca. 30 min inkl. flere små stopp for å trekke pusten.


Så var vi plutselig på Glassberget. Og for en flott utsikt! Det var også flere som hadde tatt turen hit, så vi var definitivt ikke alene, men heldigvis var området ganske stort, noe som gjorde at man ikke trengte å ligge oppå hverandre likevel.


Det ble en superfin kveld, der vi nøt solnedgang, utsikt og gode samtaler. Og Gaia stortrivdes, både ute om kvelden og natten i teltet.


Les mer om vårt liv, våre erfaringer og ikke minst våre mange opplevelser så langt, med Gaia.


Hverdagsliv

IKEA rokker!

Gjesterommet står nå endelig ferdig!


Vi flyttet inn i vår splitter nye leilighet høsten 2019, og hadde kommet sånn greit i orden at vi kunne ha innflyttingsfest i februar 2020.

Så kom korona, jeg ble permittert og alle planer om å «fikse det siste» i leiligheten ble lagt på is. Kjipt.

Men nå – selv om ikke korona, karantene og kohort er vonde minner (vi er jo fremdeles midt oppe i pandemien) – har vi endelig begynt å få litt orden på ting hjemme!


Først ut var gjesterommet. Her var det en kul og praktisk hylleløsning som skulle opp på veggen. Vi var veldig fornøyde med IKEAs serie Bestå, som vi har brukt på den ene veggen i stua, så det ville vi bruke også her. Men pga. rommets mål så kunne vi ikke bruke samme serien på hele veggen – så da gikk vi for en miks av Bestå og Eket, med både hyller og skap.

Vi ville også ha spotlights under hyllene som skulle henge over hovedenden av sengen, og i hyllene som var tenkt til pyntegjenstander.


Og selvsagt var IKEAs svarte spotlight i serien Mittledd utsolgt i hele Norge… Og vi som kun trengte ÉN! Jeg fant ut at de hadde noen få igjen på IKEA Kungens Kurva i Stockholm, og prøvde å få broren min til å dra dit og kjøpe den. Men med 3 barn, fulltidsjobb og ingen bil var det ikke så enkelt å få til…

Så kom det plutselig opp at de hadde 2 stk på et varehus i Norge! I Sandnes… Så vi ringte kundeservice, forklarte situasjonen og ble satt på vent. Så skjedde det nesten umulige: De sørget for at én sort Mittledd spotlight ble sendt til oss i posten! For en service!

Dessverre viste det seg etterhvert at det var feil i bestillingen, og spotlighten fantes ikke på hylla på varehuset i Sandnes allikevel. Vel, byråkraten fant da ut at litt svart sprayfarge på en hvit spotlight kan funke – og voilá så fikk vi en svart spotlight!

Det tok sin tid – men nå er altså gjesterommet endelig ferdig! 🤩

Vel – det mangler bilder på veggene… Men det får bli neste prosjekt!


Siste nytt
til innboksen din!


Hundeliv, Løping

VOM Dogrun Frognerparken

«Voffens vakreste eventyr.»


I dag delto Gaia og jeg på hennes første «løp»!

Jeg kom over arrangementet ved en tilfeldighet på Facebook for bare noen dager siden, og tenkte at dette kunne jo være en artig måte å sosialisere Gaia på. De arrangerer dette på flere steder i landet. Denne gangen var det altså i Frognerparken, og til høsten arrangeres det på Ekeberg. Det arrangeres også i Drammen og Trondheim i år. 🤓

Les mer på www.dogrun.no.


Det ble arrangert 3 klasser:

  • VOM Puppy Walk
  • VOM Dog Walk
  • VOM Dog Run

Jeg valgte å delta på Dog Walk denne gangen, fordi Dog Run var hele 7 km og jeg tror det ville vært litt for langt for Gaia å løpe. I hvert fall når det er så mange andre mennesker – og ikke minst hunder – til stede. Og selv om Gaia fremdeles kun er valp (hun er nå 10 måneder), pleier valpegrensa på arrangementer og utstillinger og slikt å gå ved 9 måneder; her var grensa tydeligvis ved 3 måneder! Derfor ble det Dog Walk, der løypa var 3.5 km lang. For oss ble det mest Dog Jog… 😅


Gaia var nesten helt eksemplarisk gjennom hele løpet! Vi har slitt litt med at hun blir så oppspilt at hun vil ta igjen og hoppe på andre løpere (og hunder) når vi har vært på joggetur. Så jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med så mange hunder og mennesker overalt, også langs løypa. Men det gikk altså over all forventning. Vi jogget nesten hele løypa på 3.5 km, stoppet og gikk litt et par steder bare. Gaia var så flink, og gjett om jeg ble stolt! 🤩


Rett ved start oppdaget hun matfar (byråkraten), så hun ville løpe til ham i stedet for rett frem… Men ved målgang sto han på samme sted, og da var det helt greit å legge inn det ekstra giret og løpe til han! 🐶


Dette var et herlig arrangement med god sosial trening for hunder av alle raser og aldre. Neste Dog Run er som sagt i høst, så da får vi satse på å bli med igjen, fordi dette var artig!

Matprosjekt

Ramm på ramen?

Hjemmelaget japansk suppe.


Ramen – japansk suppe med diverse grønnsaker og protein – har blitt kjempepopulært i det siste. Flere og flere ramen-steder popper opp i byen, og vi har testet ut et par av dem.

I dag prøvde jeg å lage ramen hjemme!

Jeg hentet inspirasjon fra flere oppskrifter online, og fra de jeg har spist ute på restauranter.

Ingredienser jeg brukte:

  • Ørretfilet
  • Brokkolini
  • Rødløk
  • Chili
  • Fersk ingefær
  • Gulrot
  • Vårløk
  • Egg
  • Nudler
  • Ørretrogn
  • Shoyu Ramen, ferdiglaget suppe fra Jacobs

Ørretfileten måtte jeg først fjerne skinnet fra (og et par bein, før jeg kuttet den i mindre biter. Gulroten kuttet jeg i Julienne-lignende biter og brokkolini i små buketter. Løken ble til halve ringer, chilien og ingefæren i småbiter, og vårløken i små ringer.

Så kokte jeg det som skulke kokes: Nudlene kokte i ca. 5 min (brukte ikke kyllingkrydderne som fulgte med), Ramen-suppen skulle opp i kok, eggene skulle kokes (med ikke helt stiv plomme) og brokkolini dampes.


Så var det dette med timing da…

Det klarte jeg selvsagt ikke helt å få til. Eggene kokte for lenge og brokkolinien ble dampet for lenge. Glemte attpåtil å legge på eggene når alt var ferdig..!

Jaja. Det ble godt likevel. Gulrøttene ga fin tyggemotstand og chilien og ingefæren ga suppen litt ekstra sting. Rognen ga den litt ekstra salt.

Alt-i-alt ble det ganske godt – men min hjemmelagde ramen har forbedringspotensiale. Så det er et lite stykke igjen til jeg er ramm på ramen.


Japansk inspirasjon

Japansk mat er ikke bare sushi! For drøyt et år siden laget vi japanske pannekaker – okonomiyaki – det var sykt godt!

Les om det matprosjekte her!


Friluftsliv, Hundeliv

Gratulerer med dagen, Norge!

17. mai-feiring i både skog og by.


Første 17. mai-feiring med Gaia! Og melding om strålende vær attpåtil!

Vi planla derfor vår første telttur med Gaia. Men hvor skulle vi dra? For litt over en uke siden hadde jeg oppdaget at det ikke var lov å parkere over natta ved Trollvann, så da utgikk det. Vi ønsket å dra et sted med kort vei fra bilen. Jeg kom til å tenke på Steinbruvann, der vi blant annet har vært og gått vinterstid. Jeg spurte min kjære venn Mr Google om «telting ved Steinbruvann» og da kom websiden «Fantastiske Marka» opp. Den har mange fine artikler om Oslomarka og skogene rundt. Her fant jeg Skapertjern, som ligger i Kjekstadmarka i Lier kommune.


Når alt var pakket og klart dro vi av gårde. Vi parkerte ved Myrvoll utfartsparkering i enden av Skapertjernveien. Herifra var det en enkel grusvei på en knapp kilometer frem til sørspissen av Skapertjern. Langs østsiden fantes flere fine telt- og hengekøyeplasser, rett ved vannet. Vi fant et godt egnet sted med plass til et lite telt og med en bålplass rett ved vannet (nei, vi tente ikke bål!). Perfekt sted for en liten camp!


Byråkraten kokkelerte på kvelden, og serverte en god middag med entrecote av baskisk melkeku (txogitxu), potetsalat, brokkolisalat og bearnaisesaus. Til det en god rødvin, selvsagt. Den var interessant, syntes Gaia – selv om kjøttet var enda mere interessant…


Etter en solid og god frokost i campen vår – egg og bacon – kom vi oss hjem, tok på finstasen og gikk en tur i nabolaget.

For en herlig 17. mai!

GRATULERER MED DAGEN!


Friluftsliv, Ski

10 år på Highcamp Turtagrø

2022 edition. The Finale.


Endelig! Etter 2 år uten Highcamp-festival var det endelig på tide igjen. Og for meg ble det endelig mulig å feire mitt 10-årsjubileum som deltaker på Highcamp Turtagrø.

Det var egentlig Highcamp-festivalen i 2020 som det skulle bli min 10. festival. Men som kjent kom det en pandemi imellom, som gjorde at festivalen – og mitt 10-årsjubileum – måtte utsettes, ikke 1, men 2 år!

Årets festival hadde jeg altså gledet meg til i mer enn 2 år. Og sist helg ble den altså virkelighet.


Festivalen ble dog ikke helt som jeg hadde forventet. Flere endringer hadde blitt gjort, blant annet at teltcampen var flyttet til andre siden av veien – det var ikke lov å telte bak hotellet. Det ble satt opp et stort partytelt i stedet for en koselig lavvo, og foredragene ble også holdt i teltet – selv om mange som satt der ikke var der for å lytte, noe som gjorde at de som faktisk hadde lyst å høre på foredragene, ble forstyrret av masse prating.


Denne gangen var det en god og herlig venninnegjeng som dro sammen. Vi hadde alle vært med på flere festivaler før, og kanskje har vi bare blitt eldre – men vi fikk aldri helt den «Highcamp-følelsen».

Jeg skal innrømme at jeg var superstressa når vi dro. Dette påvirket selvsagt min opplevelse, og jeg satt faktisk og jobbet hele fredagen. I tillegg hadde jeg blitt innmari forkjølet, noe dom jo også satte en liten demper på det hele.


Ok. Litt av stemningen kom faktisk tilbake under den legendariske quizen. Var dette året vi skulle gå helt til topps? For 2 år siden endre vi på en litt sur 2. plass… Så nå ville vi ha revansj!

Og det fikk vi. G3-teamet – aka Geriatric Glam Girls – vant årets quiz!


Og en topptur ble det, selv om det ikke ble en tipp! Været og turfølget var bedre enn best, så hva kan man mere ønske da? Og en god pils i strålende solskinn i campen etterpå var ikke helt feil, det heller.

Så. 10 år som deltaker på Highcamp Turtagrø. Nå er jeg ferdig. Og fornøyd med det – disse 10 årene har gitt masse glede, utrolige minner, magiske øyeblikk og fantastiske vennskaper.


Mimring

For et par år siden skrev jeg et innlegg om Highcamp Turtagrø, siden festivalen den gang ble avlyst og kjøpte billetter ble tilbakebetalt eller flyttet til året derpå. Innlegget handlet om mine mange fine minner fra nettopp denne festivalen – så les gjerne innlegget igjen!

Highcamp Turtagrø – mimring


Jobb, Reise

Hjemme bra, men borte best

Kontor, altså.


Siste del av forrige uke hadde jeg bortekontor – på Færøyene!

Før jul ble jeg invitert til å være med på en «Fam Shop», en studietur og workshop i et, på denne lille, vakre øygruppa langt ute i Atlanterhavet. Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst til å reise til Færøyene, og når jeg så fikk sjansen, nølte jeg ikke et sekund. Selv om både kollegaene mine og jeg er inne i en ekstremt travel periode nå, så jeg frem til turen og ville gjøre mitt beste for å nyte opplevelsen.

Litt jobbing foran PCn ble det i løpet av helgen, men med slik kontorutsikt, var det helt greit!


Programmet var lagt opp slik at man fikk se både viktige hoteller og venues, oppleve naturen og det lokale samfunnet og treffe forskjellige leverandører og potensielle partnere gjennom «speed-dating», samt noe egentid. En god miks, med andre ord!


På aktivitetsdagen kunne man velge mellom Active, Highlights og I Vikingernes Fotspor. Jeg valgte (selvsagt) Active. Dagen startet med en tur til Kirkebø, ca. 15 min kjøring vestover fra Tórshavn. Her besøkte vi en bondegård, fikk historien bak denne og domkirkeruinen som lå like ved, og ble så invitert inn på lunsj på kjøkkenet til bonden!


En av de mer aktive delene av dagen var en RIB-båttur rundt Hesturoy, en ganske stor øy rett utenfor Kirkebø, kjent for sine fuglefjell, vakre fjellformasjoner og grotter. Noen grotter kjørte vi til og med inn i med båten… En helt magisk tur, for å si det milt!


Turen gikk videre tilbake til Tórshavn, der vi fikk en guidet sykkeltur i utkanten av byen og dens mange og flotte grøntarealer. Dette kan varmt anbefales!


Siste dagen gikk jeg rundt i Tórshavn på egen hånd. Den lille byen er kjempekoselig, og er bygget opp rundt havnen og det gamle fortet, Havnar Skans. Dette var utgangspunktet for enkelte norske operasjoner under andre verdenskrig, i tillegg til at britene hadde et hovedkvarter her under krigen. I Tórshavn finnes en liten gamleby med trange små grender og gamle små trehus med gress på takene, i tillegg til noen av verdens eldste parlamentariske bygninger som fortsatt er i bruk. Masse interessant historie, altså!


Noen fantastiske og hendelsesrike dager på Færøyene, har gjort at jeg bare har enda mere lyst til å oppleve og se mer av denne vakre øygruppa. Og ikke minst er jeg ekstremt inspirert til å selge denne destinasjonen videre til mine kunder!


Jakt

Jegerfruen

Våpenlisens og hagle i boks!


Det tok sin tid – akkurat 3 måneder fra søknadsskriving for å være presis – men nå er våpenlisens i boks! Politiet sendte brev om innvilget lisens og innkjøp av hagle, rifle og salongrifle. Ja, jeg søkte like så godt på mer enn bare hagle når jeg først var i gang. 🙈

Så da var det bare å avtale med fetteren om henting av hans gamle hagle. Dette fikk vi til ganske raskt etter, så nå står hagla mi – en Beretta over/under, kaliber 12 – trygt og sikkert i våpenskapet hjemme! 🤩

Nå må jeg bare lære meg å skyte skikkelig, da… 🤪😬

Les gjerne mine tidligere innlegg om min vei til å bli jeger!