Reise

Svalbard i mitt hjerte

Helt siden jeg besøkte dette arktiske øyriket for første gang i 2005, har Svalbard hatt en spesiell plass i mitt hjerte. Dette er stedet jeg gjerne besøker igjen, og igjen, og igjen!


Sist helg arrangerte jeg en tur for en kunde til magiske Svalbard. Dette gjorde at jeg begynte å mimre tilbake til mine egne turer til denne øygruppen langt i nord, og det inspirerte meg til å skrive dette innlegget.

Her er altså min Svalbard-historie.


Nr. 1 – Svalbard virgin
Første gangen jeg reiste til Svalbard ante jeg ikke hva jeg skulle forvente. En ukes ferie midt i juli, sammen med en supergod venninne, og masse naturopplevelser, sto på planen. Og for en uke det ble!

Vi var på villmarkscamp og bodde i telt og satt på isbjørnvakt, vi padlet kajakk og gikk på bretur, vi var på fossilplukking og gikk på tur over Platåfjellet, vi besøkte en nedlagt gruve i Longyearbyen, den russiske bosetningen Barentsburg og «spøkelsesbyen» Pyramiden. Og vi ble selvsagt kjent med de supersøte svalbardreinsdyrene…


Nr. 2 – Studietur
Det tok 3,5 år før jeg kom tilbake til denne magiske plassen. I februar 2009 var jeg så heldig å bli invitert på en studietur sammen med mine kollegaer. Studieturen var skreddersydd for oss, og turen var fullpakket med opplevelser!

Vi kjørte hver vår scooter til Kapp Linné og Isfjord Radio, og dagen etter – etter å ha ventet i timesvis på at været skulle bli bedre – kjørte vi hele veien til Båten i Isen, med en liten pitstop i Longyearbyen. Turen var ikke helt problemfri, det var dårlig sikt pga. været og en i følget klarte å kjøre seg fast. I tillegg klarte jeg å velte scooteren min i en oppoverbakke… En lang dag og en strabasiøs tur, for å si det sånn!


Nr. 3 – Den første Toppturfestivalen
Igjen tok det noen år før jeg kom tilbake. I 2012 spurte en venninne om jeg ville være med på en «test-topptur-festival» på Svalbard. Det var en kompis av henne som ville teste ut konseptet, og ga alle en pris som kun dekket kostnadene. Dette var jo en mulighet jeg ikke kunne gå glipp av!

Denne Svalbard-reisen var heller ikke helt problemfri. Jeg hadde nemlig ikke med meg passet mitt (alle ikke-norske statsborgere må ha pass med seg til Svalbard, som ligger utenfor Schengen). På flyreisen opp, ble jeg derfor stoppet i ID-kontrollen i Tromsø, og fikk ikke fly videre. Takket være fantastisk SAS-personale på Tromsø flyplass, og et Mastarcard, fikk jeg ordnet fly tur/retur Oslo for å hente passet mitt, og så fly videre med kveldsflyet til Longyearbyen. Litt senere ankomst enn planlagt – men jeg kom frem, og for en helg det ble!


Nr. 4 – Toppturfestivalen, vol. II
Året etter var det klart for festival igjen, og jeg var med! Dette året ble festivalen lagt til Trygghamna i Isfjorden i stedet for Gipsvika i Billefjorden, der vi var første året.

Nr. 5 – Toppturfestivalen, vol. III
Et år senere var det festival for tredje gang! I mai 2014 tok jeg igjen turen til Trygghamna.


Nr. 6 – Workshop
I januar 2016 dro jeg til Svalbard på jobb igjen. På den tiden jobbet jeg i VisitOSLO og vi var en gjeng fra forskjellige steder i Norge, som dro til Svalbard for å promotere Norge og forskjellige destinasjoner til svenske bedriftskunder. Dette var midt i mørketiden, og man hadde null kontroll på klokkeslettet siden det var nattsvart døgnet rundt… Men det var også en flott, men selvsagt også ganske merkelig, opplevelse!


Nr. 7 – Toppturfestivalen, vol. IV
Nei, jeg var ikke helt ferdig med Toppturfestivalen Svalbard! Etter et opphold på to år, var det igjen på tide i juni 2016. Denne gangen var det et helt nytt konsept – vi hadde en båt som base som gjorde at vi fikk dratt på tur på et nytt sted hver dag. Helt strålende!

Denne turen tok meg så langt nord jeg noensinne har vært – nemlig helt til 79 grader nord, rett nord for Ny-Ålesund. Her gikk vi en helt fantastisk tur, før vi fikk cruise ned den svære Pedersbreen ved Kongsfjorden, helt ned til båten igjen. Helt ubeskrivelig magisk!


Nr. 8 – Hotellåpning
Neste Svalbard-tur ble i februar 2018. Jeg var igjen invitert på en studietur, denne gangen i anledning åpningen av Funken Lodge. Gamle Spitsbergen Hotel hadde blitt totalrenovert og ble vist frem i ny, stilig boutique-hotel-drakt.

Det ble også tid til litt annet – det ble en scootertur i Adventdalen og beltevogn opp på Longyearbreen, og en isgrottetur.

Og lite visste jeg at jeg få dager etter at jeg var kommet hjem fra denne turen, skulle møte mannen i mitt liv: Byråkraten!


Men ingen isbjørn i sikte
Åtte ganger har jeg altså besøkt denne fantastiske øygruppa. Men jeg har aldri sett en isbjørn! Og det finnes altså mer enn 3 ganger så mange isbjørn på Svalbard som det finnes mennesker. Flaks eller uflaks? Vel, det spørs vel hvordan man ser det. Men jeg må innrømme at det hadde vært rått å se en isbjørn i sitt naturlige habitat…

Neste tur?
Ja, når blir neste tur? Siden gjenåpningen av Norge startet i det små sist høst, har jeg arrangert tre turer til Svalbard – men har ikke vært der selv på tre år. Det begynner med andre ord virkelig å bli på tide… Og jeg kjenner at det «rykker» litt i Svalbard-musklene! Men – den som lever får se, foreløpig er det andre spennende reisemål som står på agendaen.


Friluftsliv, Reise

Tilbakeblikk: Kungsleden 2013

Heldige meg har vært på noen fantastiske fjellturer. Denne gang vil jeg gjerne dele et herlig minne fra svenske Kungsleden.


Kungsleden er Sveriges lengste fjellrute med sine ca. 440 km. Den strekker seg fra Abisko i nord til Hemavan i sør. Å gå denne turen var en drøm i mange år, og for 7 år siden ble drømmen virkelighet – selv om jeg og venninnene mine bare gikk 84 km av strekningen.


Ruten

Vi startet i Abisko, med ca. 26 kg på ryggen. Mat, klær, telt og annet utstyr ble båret med hele veien. Det føltes tungt i starten, men ruten var fin og enkel så man ble fort ganske vant til den tunge sekken. Uansett ville vi jo ikke løpe – det beste med å gå i fjellene er jo å gå sakte og ta inn alle inntrykkene i de vakre omgivelsene.

Turen gikk videre innover i fjellverdenen, og da kom myggene. Veldig irriterende! På hver eneste lille pause ble det nesten til en konkurranse over hvem som laget den morsomste koreografien av mygg-dansen… Hahaa 🙂

Været ble dårligere og vi var søkk våte da vi kom frem til Alesjaure, vårt andre delmål for turen. Her satte vi opp telt ved en liten hytte, og tok en rask dukkert i «jåkken» (elv av brevann) før en deilig tur i vedfyrt badstue. Flott avslutning på dagen!


På dag tre var planen å sette opp camp ved Kungsledens høyeste punkt, Tjäktapasset på 1150 moh. Planen ble fulgt til punkt å prikke og jeg vil nok si nå i etterkant, at dette var nok den absolutt beste teltplassen på hele turen. For en utsikt!

Dagen etter våknet vi til strålende vær og nøt morgenen, før vi startet dagens tur. Det ble en relativt kort og lett dag, i fantastisk vakre omgivelser. Vi gikk bare 9 km den dagen, den korteste av alle etappene, og godt var det – vi begynte å kjenne på kroppen at vi hadde båret tunge sekker noen dager!

Den femte dagen var en lang og tung dag. Fra Sälka, der vi sov natten før, hadde vi lest om en snarvei som ville gjøre etappen noe kortere, og dermed var det mulig å gå helt til Kebnekaise Fjällstation, for å få en hviledag der. Snarvei my ass… Dette var en dårligere og vanskeligere sti, med flere høydemetre… Jaja. Det svenske ordtaket «genvägar äro senvägar» popper opp i hodet mitt…
MEN – vi klarte det. 23 km senere og uendelig mange timer, var vi endelig på Kebnekaise Fjällstation og fikk satt opp teltet under noen flotte fjellbjørketrær. Vi nøt både badstue, middag og øl inne på hytta den kvelden – vel fortjent!

Vi fikk så vår etterlengta hviledag.


Toppstøtet

Og på den syvende dagen… (Bibelske referanse bør man være varsom med, mener byråkraten, men det er vel ikke akkurat skapelsen vi snakker om her…) Var det jammen ingen hviledag!
Dette var dagen med stor D – dagen for Toppturen med stor T:
Vi skulle på toppen av Sveriges høyeste fjell – Kebnekaise.
Vi valgte å gå en guidet tur via den Östra leden; den kortere men mer krevende ruten til topps. Langs ruten var det mye variasjon; bratte bakker, fosser, brevandring og klatring på Via Ferrata. Lykke! 🙂

Værmessig var vi utrolig heldige. Perfekte forhold!
10 timer og 1400 høydemeter senere var vi tilbake på Kebnekaise Fjällstation – meget stolte. For en dag!


Siste dagen på vårt Kungsleden-eventyr. Vi tok helikopter ut til sivilisasjonen igjen… Følte at det var vi faktisk verdt! Så i stedet for å gå 19 km til Nikkaloukta var vi fremme på noen få minutter. Og fikk jo en fantastisk flytur med strålende utsikt på kjøpet!

Å gå Kungsleden er en av de beste naturopplevelsene jeg har hatt. Anbefales!


Innlegget er redigert fra mitt gamle innlegg på Jentesportbloggen fra august 2013.