Et skritt frem og to skritt tilbake.
To uker med pålagt hjemmekontor – igjen. Det føles som en evighet! Jeg jublet i juni da kollegaene og jeg så smått kunne flytte tilbake til kontoret (og vi har egne kontorer, hver og en av oss, altså).
Men så smalt koronaen til igjen. Med hjemmekontor uten ende i sikte. Og da er jeg altså igjen innelåst med byråkraten… 😱🤣
Men jeg tilrettelegger i denne omgangen en litt koseligere måte å jobbe på. 🤓🤣👩🏻💻
