I disse korona-tider er det ikke akkurat enkelt å arrangere løp.
Gjennomføringen av Silva Night Run i år ble en miks av et virtuelt og et «ekte» løp. De slapp kun et fåtall billetter til det ekte løpet, for å sikre at det ikke ville være for mange mennesker på plass samtidig. Alle ble delt inn i puljer med ca. 25 løpere, med start hvert minutt.
Løypa var som tidligere år ca. 9 km lang og gikk stort sett på sti og noe grusvei. Hele løypa er merket med reflekser, som blir lyst opp av alle løpernes hodelykter. Dette er en meget spesiell opplevelse! 🤩
I år var det vått og ekstremt gjørmete. Allerede etter en drøy kilometer klarte jeg å sette fast den ene skoa mi i et gjørmehull! Jeg fikk den på igjen, og løp på kryss og tvers over resterende gjørmehull. Flere stier og veier hadde blitt til fosser, så våt og skitten kunne man ikke unngå å bli… Jeg klarte i tillegg å tryne så lang jeg var på en grusvei! Så da har jeg både skrubbsår, blåmerker og en forstua tommel som minner fra årets løp. 🥳
Vel i mål fikk man en selvlysende medalje, en Redbull og varm suppe. Det var god stemning, blide fjes og bålpanner. Kudos til arrangør for et flott løp! 👏
Og kudos til min kjære byråkrat som møtte meg ved målgang, med tørre klær, varm jakke og en himmelsk god cola. 🥰
Offisiell tid ble 1.07.41, og det ga meg en 29. plass blant alle kvinner (av 61 som gjennomførte), og en 11. plass blant kvinner i min aldersgruppe. Totalt var det 168 av 200 løpere som fullførte. Får si meg fornøyd med det! 🤓
(c) Silva Night Run
