Dette er meg, Hverdagsliv

My precious…

Diamantnerd – is that a thing?

Det viser seg at dét er det. Min byråkrat er en. Og det på byråkratlønn…! Her er historien om «my precious» – forlovelsesringen – på dagen 6 måneder etter frieriet.


The Love Story

Byråkraten og jeg har per i dag vært et par i drøyt 2 år (selv om jeg påpeker at vi har truffet hverandre flere ganger tidligere, og til og med funnet frem bildebevis på dette, er byråkraten likevel skeptisk).
Det sies jo at når man treffer noen sent i livet, vil utviklingen av forholdet gå raskere – og det kan jeg vel lett skrive under på…


💎 Vi flyttet sammen når vi hadde vært sammen i 3 måneder.
💎 Vi kjøpte leilighet sammen (nybygg) når vi hadde vært sammen i 4 måneder.
💎 Vi flyttet inn i den nye leiligheten 1 år og 5 måneder etter at vi traff hverandre.
💎 Byråkraten fridde på bursdagen min. Da hadde vi vært sammen 1 år og 7 måneder.


Diamonds are a girl’s best friend

Sies det. Vel, jeg har selv aldri vært særlig opptatt av diamanter og «krimskrams», men liker jo å pynte meg. Jeg bruker ikke ringer, eller veldig mye smykker for øvrig, til hverdags.


I tillegg er jeg (var jeg…) relativt aktiv, og vil ikke ha en ring som kan hekte seg fast i ting. Liker rene, enkle linjer, og ikke for «flashy» ting. Så det å finne en forlovelsesring til meg, var ikke den enkleste oppgaven… 🧐


Designet

Etter mye leting på nett og kikking i vinduer, fant imidlertid byråkraten frem til et design jeg likte.
Dette merket var det dog ikke mulig å få tak i i Norge (selvsagt…) og byråkraten syntes da at vi skulle gå til en gullsmed for å få designet en som lignet. 
Og slik ble det. Vi gikk til selveste Juvelér Langaard.
«Fint skal det være», sa byråkraten (etter å ha sjekket at det ikke var noen prisforskjell å snakke om hvis man likevel skulle få den laget). 🤓


En egendesignet ring tar imidlertid ganske lang tid å lage. Så jeg «glemte» egentlig greia litt.
Så ble desember 2019, og bursdagen min var rett rundt hjørnet. Byråkraten ønsket å lage frokost til meg denne dagen, noe som ikke hører til det vanlige – men jeg tenkte ikke mer over det. Skjønte ikke heller hva pakken var på tallerkenen min, før jeg faktisk åpnet den, og byråkraten gikk ned på et kne og fridde… 🙈💍🥰

Gjett om jeg ble glad? Og om jeg grinte på samme gang?
Fikk ikke frem en lyd – men det ble til slutt et
JA. ❤️


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s